Business, men ikke business as usual
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Artikkel på VGs nettsider, 3. november 2015
Tale/innlegg | Dato: 03.11.2015
Finanskrise. Klimakrise. Ukrainakrise. Flyktningekrise. Europa er et lappeteppe av kriser. Et Europa som har stadig svakere gjennomslagskraft internasjonalt, må håndtere stadig større internasjonale problemer både økonomisk og sikkerhetspolitisk. Det setter EU-samarbeidet under større press enn noen sinne, skriver statsråd Vidar Helgesen.
Dette er heller ikke bra for Norge. Et Norge i omstilling trenger en europeisk økonomi som går godt, for EU er vårt suverent viktigste marked.
"Europa har aldri vært mer velstående, mer sikkert, mer fritt". Det er åpningsordene i EUs utenrikspolitiske strategi fra 2003. Et tiår kan endre mye: I arbeidet med ny global strategi beskriver EU nå en virkelighet som er «mer sammenkoblet, mer omstridt og mer kompleks».
Også våre utfordringer
Grovt sett kan vi dele Europas og EUs utfordringer i tre kategorier. Vi har utfordringer innenfor, utenfor og «over» Europa. Internt i EU sliter mange europeiske land økonomisk, og EU har måttet bruke mer krefter på sin egen finanskrise enn på kriser utenfor Europa. Samtidig utfordres EU-samarbeidet av et Storbritannia som vil forhandle om sitt forhold til EU. Utenfra påvirkes landene i EU av flyktningetilstrømningen, og den ustabile sikkerhetspolitiske situasjonen i øst etter Russlands annektering av Krim og kampene i Øst-Ukraina. Over dette må Europa ta tak i klimautfordringene. Verdens land samles om kort tid i Paris for klimatoppmøtet, COP 21. Mye arbeid gjenstår fortsatt for at verden skal få en avtale som bidrar til at vi overholder togradersmålet.
Disse utfordringene er også våre. Flyktningene som kommer til Europa kommer også til Norge. Vi står sammen med våre partnere i EU og Nato om reaksjoner på Russlands folkerettsbrudd i øst. Regjeringen er i dialog med EU om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsene. Et hovedmål for både Norge og EU denne høsten er å få på plass en ambisiøs, global klimaavtale på klimatoppmøtet i Paris.
Ulike kriser trenger forskjellige svar, men det finnes én felles forutsetning for Europas evne til å møte krisene: en bærekraftig økonomi som kan vokse til beste for oss alle. Ikke som svar på alt, men alltid som en del av svaret.
Bærekraftig vekst
Uten sterkere, bærekraftig vekst kan ikke Europa opprettholde sitt velferdsnivå. Uten bærekraftig vekst kan ikke Europa sikre høy sysselsetting. Uten bærekraftig vekst kan ikke Europa lykkes i mottak og integrering av flyktninger. Uten bærekraftig vekst vil ikke Europa ha sterke nok virkemidler utenriks- og sikkerhetspolitikken. Og uten bærekraftig vekst vil vi ikke lykkes i det grønne skiftet.
Her har Norge og EU felles interesser. Norges økonomiske konkurransekraft må styrkes. Det samme må Europas. Regjeringen fører en aktiv omstillingspolitikk nasjonalt, og vi er en aktiv medspiller på den europeiske arena. Da president i Europakommisjonen, Jean-Claude Juncker, nylig la frem Kommisjonens arbeidsprogram for 2016 kalte han det «No time for business as usual». Det har Juncker rett i. Samtidig er det verdt å understreke at er det virkelig noe det er tid for nå, så er det business.