EUs betydning for Norge og norsk næringsliv

Kjære alle sammen. Takk for invitasjonen. En glede å være her i Bodø for å snakke om Europa-spørsmål – en god kombinasjon av mitt favoritt-tema og min favorittby.

I Markens Grøde skriver Knut Hamsun, i starten; "Manden kommer gående mot nord. Han bærer en sæk, den indeholder niste og nogen redskaper". Hovedpersonen, Isak, er på vei, på leting etter et bedre liv, i sin vandring nordover.

Ja, det er store muligheter i nord: Kunnskapssektoren, fiskeri og havbruk, petroleum, mineraler og turisme. Det er mange næringer som er i vekst og som har gode muligheter. Det gjør også at det vokser fram et nytt bilde av Nord-Norge og en ny selvfølelse. Det behøves i den omstillingen Norge nå går igjennom. Hvor vi møter stadig tøffere global konkurranse. Da må ikke bare Norge gjøre en jobb. Da må også byer og regioner gjøre sitt for å være attraktive for næringslivet og innbyggere. Og da må man både ha ressurser, kunnskap og dristighet. Det har Bodø. Det har Nordland. Her skapes identitet, her skapes entusiasme.

Norge i Europa

Og mitt budskap til dere i dag er at skal vi være i front når det gjelder utvikling og nyskaping, må vi satse på Europa. Europeisk samarbeid løfter Norge – løfter Nord-Norge - og gir oss muligheter vi ellers ikke ville hatt.

Vi er ikke medlem av EU. Men det er ingen annen internasjonal aktør som er viktigere for norsk hverdagsliv, norske bedrifter og norske arbeidsplasser. Tittelen på min innledning i dag er 'EUs betydning for Norge og norsk næringsliv'. Jeg legger gjerne til ordet 'avgjørende' i den tittelen. EU er avgjørende for Norge. EU er avgjørende for norsk næringsliv. Tallenes tale er klar: 3/4 av vår utenrikshandel er med EU. 2/3 av norske investeringer går til EU, mens 2/3 av utenlandske investeringer i Norge stammer fra EU.

Vår deltakelse i EØS og det indre marked bidrar til vekst og utvikling – i Europa, i Norge, og i Nordland. Et eksempel: arbeidsinnvandring. Norge er blant de land i Europa med høyest EØS arbeidsinnvandring. Mange drar nordover. Seks prosent av arbeidstakerne i Nordland er EØS- innvandrere. Det tjener lokalsamfunnene på. Det tjener næringslivet på - ikke minst sjømatindustrien. Laksekommunen Herøy på Helgeland har hatt den sterkeste økningen i antall EØS-innvandrere de seneste årene. På andre plass følger laksekommunen Sørfold. En illustrasjon på at Europa byr på muligheter, og en klar påminnelse om hvor viktig det er å bevare - og slå ring om EØS-avtalen.

Det er nå 23 år siden EØS-avtalen ble fremforhandlet og 21 år siden den trådte i kraft. Mye har endret seg på denne tiden. EU har gått fra 12 til 28 land. Nye personer har kommet til i EU-systemet, og kunnskapen om EØS er redusert. Det er vi som har ansvar for å vedlikeholde og gjøre bruk av EØS-avtalen. Sørge for at kunnskapsnivået er til stede. Og derfor er det så viktig at vi ikke utfordrer EØS-avtalen i Norge. Vi ser nå en tiltagende debatt i fagbevegelsen, og flere LO-forbund har vedtatt at Norge bør gå ut av EØS-avtalen. Jeg tror at det skyldes en bekymring for utviklingen i arbeidslivet. Og en bekymring for økt konkurranse. Men samtidig må vi tenke på hva som vil skje med norsk næringsliv og norsk arbeidsliv om vi står utenfor EØS-avtalen. Om vi på egenhånd skal ta opp konkurransen med asiatisk turbokapitalisme. Det er jo ikke i Europa at arbeidslivstandarder og miljøstandarder er mest truet.

EØS-avtalen er vår viktigste garantist for likebehandling i Europa. Vår garantist for at norske bedrifter, investorer og arbeidstakere kan støtte seg på felles regler som skaper forutsigbarhet. Slik at sjømatindustrien kan fortsette å vokse med arbeidstakere fra hele Europa. Slik at fiskerinæringen kan videreutvikle seg gjennom deltakelse i verdens største innovasjons- og forskningsprogram Horisont 2020. Slik at forskerne ved Universitetet i Nordland kan gjøre det samme. Slik at studentene kan reise ut gjennom Erasmus+, og slik at europeiske studenter kan få komme til Nordland – for å lære fag og for å oppleve en fantastisk natur. Listen er lang. Og jeg håper den blir lengre. Regjeringen skal gjøre sitt for at den blir lengre.

I fjor vår presenterte regjeringen en egen europastrategi. Vårt budskap er klart:

• For det første, vi må satse på de politikkområdene hvor europeisk samarbeid gir en merverdi – både for Norge og for EU.
• For det andre, vi må engasjere oss i den europeiske debatten så tidlig som mulig. Vi må bidra med tydelige innspill i saker som er viktige for oss. Vi må være med å påvirke utviklingen av det indre marked.
• For det tredje; og det tredje punktet er viktig - dette kan vi ikke gjøre alene. Vi er helt avhengig av innspill og synspunkter fra berørte parter i samfunnet. Vi trenger å høre næringslivets erfaringer og tilbakemeldinger, vi trenger å høre hva dere mener.

Regjeringen har fem hovedprioriteringer i Europastrategien:

1. Økt konkurransekraft og verdiskapning. 
2. Bedre kvalitet i forskning og utdanning 
3. En ambisiøs klima- og energipolitikk. 
4. Økt trygghet og sikkerhet og 
5. En helhetlig migrasjonspolitikk.

De to første temaene er kan hende særlig aktuelle for dere i salen: «økt konkurransekraft og verdiskaping» og «bedre kvalitet i forskning og utdanning». Det er en sammenheng mellom disse to målene. Når norsk arbeidsliv- og næringsliv skal konkurrere på det europeiske markedet, holder det ikke med felles regler. Vi må også være konkurransedyktige. Vi må utvikle ny kunnskap og nye ideer – i samarbeid med resten av Europa. Det handler om å ruste Norge for fremtiden.

Det er ikke minst viktig om vi skal klare omstillingen til en ny normal – hvor vi må ha vekstkraft i flere deler av norsk økonomi. Hvor vi i Norge nå går fra økonomisk særstilling til økonomisk omstilling.

Utviklingen i Europa

Å sikre fremtidens konkurransekraft er også øverst på dagsorden i Brussel. Med tanke på den økonomiske krisen som har rammet Europa, er ikke det så rart.

Er Europa fortsatt i krise? Vi ser tegn til bedring. Faktisk har vi høyere vekstprognoser for eurosonen enn i Norge i år. I ly av krisen i Hellas, er det overraskende mange europeiske økonomier som går bedre. Men det er fortsatt store utfordringer. Ikke minst fordi økonomisk vekst ikke automatisk betyr nye arbeidsplasser. Arbeidsledigheten – og særlig ungdomsledigheten - er fortsatt alarmerende høy i en rekke land.

Og Europa sakker fortsatt akterut i den globale økonomien, samtidig som det maktpolitiske tyngdepunktet i verden stadig skyves mot øst.

Forhandlingene om et mulig handels- og investeringspartnerskap med USA, den såkalte TTIP-avtalen, vil kunne gi et viktig og etterlengtet løft til europeisk økonomi og slagkraft. Samtidig som det kan gi et løft for det transatlantiske politiske fellesskapet.

For Norge vil en slik avtale være bra. Vi vil tjene på vekst i våre desidert største eksportmarkeder. Samtidig er det utfordringer for oss som utenforland. Vi må jobbe hardt for å vite hva som skjer. Og når avtalen er ferdigforhandlet, må vi bestemme oss for hvordan vi skal forholde oss til resultatet. I går besluttet vi i regjeringen at vi skal ha fire eksterne utredninger om konsekvenser for Norge av TTIP-avtalen: Konsekvenser for markedsadgang i ulike sektorer, konsekvenser for det regulatoriske samarbeid i EØS, konsekvenser for sjømatnæringen og konsekvenser for landbruket.

Endret sikkerhetspolitisk situasjon

I det storpolitiske spillet er Europas vekstkraft heller ikke uten betydning. Europa møter, som dere er klar over, nye sikkerhetsutfordringer, spesielt når det gjelder et stadig mer aggressivt og uforutsigbart Russland. Norge har stått sammen med EU i sanksjonspolitikken. Russland har svart med å innføre importforbud for en rekke matvarer i ett år fra 7. august 2014. Av alle landene som er omfattet av importforbudet er kanskje Norge det landet som rammes hardest.

Jeg vet at dere i denne landsdelen kjenner Russlands mot-tiltak på kroppen. Det er ingen tvil om at deler av sjømatnæringen står overfor en vanskelig situasjon som følge av at det russiske markedet for sjømat er stengt.

Jeg vet at det er en krevende oppgave for næringen å finne nye markeder for sine produkter. Men alternativet – å ikke gjøre noe – var i realiteten ikke et alternativ. Vi må stå for de verdier vi tror på, og basere vår verdiskaping på dem. Og jeg må si at jeg er imponert over norsk sjømatnæring. Næringen har omstilt seg og gjort en formidabel jobb med å få avsetning for laksen i alternative markeder.

Konflikten i Russland/Ukraina har også bidratt til å sette energisikkerhet høyt på EUs agenda. I Europa ser vi at det grønne skiftet har startet. Flere land tar nå drastiske grep for å sikre sin egen energisikkerhet og for å omstille seg til et grønnere energiforbruk. Det er nødvendig både av økologiske og økonomiske grunner. Og det er nødvendig både i Norge og i resten av Europa. Vi har et fundamentalt behov for å skape grønn konkurransekraft. Regjeringen vil derfor legge fram en strategi for grønn konkurransekraft. Vi må ha smart vekst. Vi må ha grønn vekst. Og det grønne skiftet gjør det mer akutt enn noen gang. Og da er ikke minst forskning og innovasjon uhyre viktig i denne sammenhengen.

Horisont 2020

Norge deltar i Horisont 2020 fordi vi nettopp deler det syn at konkurransekraft og verdiskaping henger sammen med vår forsknings- og innovasjonsevne.

Det kommer tydelig frem i regjeringens prioriteringer for europapolitikken, og det kommer tydelig frem i alle midlene vi har satset i Horisont 2020 – om lag to milliarder euro fra Norge.

Norges deltakelse i Horisont 2020 åpner for at vi kan ta del i den europeiske kunnskaps-utviklingen og næringslivssamarbeidet. Regjeringen lanserte i juni i fjor en nasjonal strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU – i praksis Horisont 2020 og ERA, det europeiske forskningsområdet. Den sier at vi ønsker å få igjen to prosent av alle konkurranseutsatte midler. Når regjeringen setter seg et slikt mål, er ikke det bare fordi vi vil ha pengene tilbake. Det er først og fremst også et mål på vår konkurransekraft, innovasjonsevne og kvalitet i forskningen. Og vi har som mål å være i front – sammen med Europa. Slik det ligger an nå er returraten på 1,87 prosent. Vi går i riktig retning, men det er ennå litt igjen.

Vi som myndigheter har et ansvar for å legge til rette for å bevisstgjøre hele landet om mulighetene som finnes i dette programmet. Forskningsrådet og Innovasjon Norge utgjør viktige støttespillere i dette arbeidet. De har kunnskap, gir kurs i utforming av prosjektsøknader og midler til å hjelpe norske prosjekter opp og frem. Og som en gulrot – finnes det ekstra stimuleringsmidler til de som går gjennom nåløyet.

For det er et nåløye. Men sikter du målrettet, kan du komme i gjennom. Flere har klart det allerede. Tre fjerdedeler av bedriftsdeltakelsen i det 7. rammeprogram, forskningsprogrammet før Horisont 2020, var små og mellomstore bedrifter. Flere av dem var fra Nordland. Plast Sveis i Sømna utviklet blant annet et kostnadseffektiv, lukket sjøbasert system for oppdrett av fisk ved hjelp av midler fra EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Da var bedriften på litt over 20 ansatte. Man må ikke nødvendigvis være så stor for å gjøre det stort.

Et annet ferskt eksempel fra denne landsdelen er Planktonic AS. Planktonic fra Herøy slo ut nesten 2600 andre små og mellomstore bedrifter i kampen om støtte i Horisont 2020. Og de slo det ut med følgende prosjekt: produksjon av levende fôr, gjerne avkom av marine krepsdyr. Planktonic har funnet frem til en metode som gjør det mulig å lagre levende fôr og vekke det til live når oppdretterne skal fôre marine fiskelarver. På den måten kan de tilby et mer ernæringsrikt fôrprodukt. Et eksempel på at om du kobler naturressurser, kunnskap og dristigheten kan du nå opp.

Planktonic har fått støtte gjennom det såkalte SMB-instrumentet skal hjelpe stimulere bedrifter til å delta i Horisont 2020. I første fase av Horisont 2020-prosjektet har selskapet fått 50 000 euro til å oppskalere metoden. For å få penger i neste fase er de avhengig av å ha samarbeidspartnere.

Etter det jeg vet, er de i gang med å etablere samarbeid med oppdrettere og fôrselskaper i Portugal. Og hvis søknadsrunde nummer to slår inn, kan de motta opp til 2,5 millioner euro. Og ikke minst; de kan erobre en stor og viktig markedsandel i Europa.

Jeg tror det er muligheter for flere. For flere bedrifter, flere forskningsinstitusjoner og for flere deler av offentlig sektor. En nyskapende del ved Horisont 2020 er å belønne samarbeid som går på tvers av sektor og land. En del av programmet skal se på våre store felles samfunnsutfordringer. Da må et felles krafttak til. Og innimellom et vennlig dytt. La meg derfor benytte anledningen til å skryte av arrangøren. NHO Nordland går i bresjen for å lede et av de åtte EU-nettverkene som Forskningsrådet setter opp. Nettverket skal mobilisere bedrifter og offentlig sektor til å delta i Horisont 2020. Det er å ta vår fremtidige konkurransekraft på alvor.

Så kjære venner – for å gjenta meg selv: Europa er et mulighetsrom, ikke minst for norsk næringsliv – for dere her i salen. Det er mitt håp og min oppfordring at dere benytter dere av mulighetene.

Takk for oppmerksomheten!