Regjeringens prioriteringer og målsettinger i europapolitikken

Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen. Takk for invitasjonen. Det er en glede å være her igjen. Flott med så mange deltakere. Her er det samlet mye europakompetanse i samme rom. Det er oppløftende. For det er ingen internasjonal aktør som er viktigere for Norge enn EU. Og derfor er det arbeidet dere gjør, av så avgjørende betydning for norske interesser, selv om det til tider foregår i skjul av andre politiske begivenheter.

Vi er et lag som er avhengig av hverandre. Vi har i fellesskap ansvar for å ivareta norske interesser. Vi har alle kompetanse. Men vi må hjelpe hverandre og dele kunnskap slik at vi kan omsette dette i praktisk handling. Denne konferansen er en glimrende anledning til nettopp det.

[Utfordringer i dagens Europa]

Det er gått et snaut år siden jeg sist sto på talerstolen under EØS-konferansen. Siden den tid har det skjedd mye i Europa.

Europa er fortsatt i en tung økonomisk situasjon. Men vi ser tegn til bedring. Faktisk har vi høyere vekst i eurosonen enn i Norge i år. I ly av krisen i Hellas, er det overraskende mange europeiske økonomier som går bedre. Men det er fortsatt store utfordringer. Ikke minst fordi økonomisk vekst ikke automatisk betyr nye arbeidsplasser.

Jeg vil peke på noen hovedutfordringer som vil prege det europeiske samarbeidet i årene fremover:

For det første: Europa sakker fortsatt akterut i den globale økonomien. Det er helt nødvendig – ja eksistensielt - å skape ny vekst og sysselsetting – gjennom investeringer, innovasjon, forskning og utdanning. Å videreutvikle kunnskapssamfunnet er viktigere enn noensinne.

For Norge er dette også blitt viktigere. Vi har begynt omstillingen til en ny normal. En normal hvor vi må ha vekstkraft i flere deler av norsk økonomi. Derfor er konkurransekraft første punkt på regjeringens dagsorden. Derfor er konkurransekraft første punkt i Europastrategien. Og en helt sentral del av den konkurransekraften er forskning og innovasjon. Nå får vi snart den første rapporten fra Kommisjonen om Horisont 2020. Det kan se ut som Norge får en større returrate enn under 7. rammeprogram. Det er jeg glad for. Og jeg lover at vi skal holde tempoet oppe framover.

For det andre: Og som en sentral del av dette bildet: Europa må utarbeide en ny klima- og energipolitikk – gjennomføre det grønne skiftet - som både møter klimautfordringene og forbereder overgangen til lavutslippssamfunnet. Det er nødvendig både av økologiske, økonomiske og sikkerhetspolitiske grunner.

For det tredje: Europa må møte nye sikkerhetsutfordringer, både internt og i sitt nære (og særlig østlige) nabolag – spesielt når det gjelder et stadig mer aggressivt, uforutsigbart og nasjonalistisk Russland. Men også når det gjelder religiøs ekstremisme og økende radikalisering i enkelte miljøer.

Det fordrer også at Europa må finne en måte å håndtere et økende migrasjonspress fra øst og sør for Middelhavet – som sikrer både en forsvarlig og human behandling av migranter. Og som evner å tilby disse menneskene et verdig liv i Europa.

Disse utfordringene er ikke bare relevante for EUs medlemsland. Dette gjelder i minst like stor grad for oss her i Norge. Og når det gjelder den sikkerhetspolitiske situasjonen, står vi i Norge overfor en særskilt utfordring, en marginaliseringsutfordring. Under den kalde krigen var det NATO som betydde noe for europeisk sikkerhet. Og det er fortsatt NATO som er vår fremste sikkerhetsgaranti. Men vi er vitne til at den politiske diskusjonen og kalibreringen i europeisk sikkerhetspolitikk i økende grad finner sted mellom EU og USA og rundt EUs møtebord. I NATO var det i fjor tre utenrikspolitikermøter. I EU møttes utenriksministerne rundt 20 ganger. Og da sier det seg selv hvor dynamikken og den løpende politiske dialogen finner sted.

[Prioriteringer/målsettinger for Regjeringens europapolitikk]

Regjeringens europastrategi, som ble vedtatt i fjor, speiler de hovedutfordringene jeg nå har nevnt. Og innenfor disse områdene har vi en særlig ambisjon om å medvirke i utformingen av EUs politikk.

Jeg har sagt det før – og jeg sier det igjen: For å medvirke, er det nødvendig å komme tidlig inn i prosessene med relevante innspill. Vi må fange opp hva som skjer, og vi må kartlegge hvordan det berører oss. Vi må formulere norske posisjoner.

Et eksempel: Under mitt nylige møte med EUs kommissær for digitale saker, Günther Oettinger, leverte jeg et omfattende norsk innspill til EUs planer om utvikling av det digitale indre marked.

På samme måte har både statsministeren og olje- og energiministeren formidlet norske synspunkter på EUs arbeid med en energiunion. Her er budskapet at vi støtter et velfungerende og godt energimarked i Europa. Det er viktig for å sikre europeisk energisikkerhet og konkurransekraft. Vår erfaring så langt er at vi blir oppfattet som en konstruktiv bidragsyter, og at vi blir hørt.

I tillegg til de innspillene jeg nettopp nevnte, planlegger vi nye norske initiativ på en rekke områder. For eksempel EUs planer om regelforenkling og modernisering av offentlig sektor, forberedelsene til klimatoppmøtet i Paris, nye tiltak på migrasjonsfeltet og en ny agenda for indre sikkerhet. Blå vekst, den maritime sektoren, er et annet område som er viktig både for oss og for EU.

Regjeringens arbeidsprogram for 2015 ble vedtatt i slutten av februar og skal fungere som en konkret oppfølging av Regjeringens europastrategi. Det skiller seg fra tidligere år ved at det er kortere og mer poengtert. Og det fokuserer i all hovedsak på problemstillinger hvor vi kan bidra i EUs politikk- og regelverksutforming.

Regjeringens Europautvalg er et helt sentralt virkemiddel i denne sammenheng. I løpet av det siste halvåret har vi diskutert en lang rekke problemstillinger, og nesten samtlige av regjeringens medlemmer har deltatt. Omfanget av saker som diskuteres og den brede kretsen av deltakere fra regjeringen, illustrerer hvor omfattende den europapolitiske dagsorden er og i hvor stor grad EUs politikk griper inn vår egen nasjonale agenda.

Samtidig - vår kjerneinteresse er fortsatt god ivaretakelse av EØS-avtalen.

Vi kan ikke opptre som troverdig partner i diskusjoner med EU, dersom vi ikke er i stand til å oppfylle våre avtalemessige forpliktelser. Arbeidet med å redusere etterslepet av EU-rettsakter som skal inn i EØS-avtalen, begynner å vise resultater, men det er ingen grunn til å hvile på laurbærene. Vi må holde trykket oppe – på alle nivåer.

[Avslutning]

Som jeg sa innledningsvis: europapolitikk er et lagarbeid. Jeg vil benytte anledningen til å takke hver og en av dere for den viktige jobben dere gjør. Dere har erfaringen og ekspertisen. Den blir bare viktigere og viktigere.

Bare sammen kan vi sikre Norge plass og innflytelse i dagens Europa. Bare sammen kan vi jobbe effektivt og slagkraftig. Og igjen: jeg er helt avhengig av - og svært takknemlig for den kunnskapen, den erfaringen og det utrettelige engasjementet dere alle besitter. Det er takket være dere at vi lykkes så godt som vi faktisk gjør i norsk europapolitikk.

Takk for oppmerksomheten!