Innlegg på møte i Europautvalget 10. juni

Kommisjonen la 13. mai i år frem dokumentet «Agenda for Migrasjon». Den agendaen inneholder tiltak og initiativ for å møte utfordringene med migrasjonspresset på Europa. Den inneholder en omfattende pakke av tiltak på bred front i flyktning- og migrasjonspolitikken. Noen av disse forslagene vil ha direkte konsekvenser for Norge gjennom vår deltakelse i Schengen- og Dublin-samarbeidet. Det gjelder f.eks. forslag knyttet til Frontex' rolle og mulig revisjon av Dublin-regelverket. Andre forslag vil ikke være bindende for oss, men vi kan bli invitert til å delta i diskusjoner og oppfølging. Det gjelder f.eks. relokaliserings- og gjenbosettingsmekanismene. Atter andre forslag er knyttet til tiltak i opprinnelses- og transittland for flyktning- og migrasjonsstrømmene. Her kan det være aktuelt for Norge å koordinere noen av våre egne tiltak med EUs innsats.

Jeg redegjorde under forrige møte i utvalget for de konklusjonene som ble truffet på EUs toppmøte, Det europeiske råd, den 23. april. Disse tiltakene vil være gjenstand for ytterligere diskusjoner i Det europeiske råd 25. og 26. juni sammen med kommisjonens forslag under Migrasjonsagendaen.

Nå vil kommisjonen, Europaparlamentet og medlemslandene diskutere forslaget. Norge vil ta del i diskusjonene om viktige aspekter av forslaget på embetsnivå og på politisk nivå, særlig gjennom vår Schengen-tilknytning.

Det er positivt at Kommisjonen tar for seg bredden i utfordringene migrasjonen gir, og at forslaget er handlingsorientert. Videre er det positivt at returspørsmål og en effektiv returpolitikk er fremhevet som svært viktig.

EU-byråer knyttet til den ytre grensekontrollen, Frontex, asylbehandling, EASO, og politisamarbeid, Europol, forventes å spille en enda viktigere rolle fremover. Norge støtter en styrking av disse byråene.

Møtet i EØS-rådet for inneværende halvår ble avholdt 18. mai 2015 i Brussel. Latvia, som nåværende formannskapsland i EU, ledet møtet.

Status for EØS-samarbeidet

Under møtet gjennomgikk man status for EØS-samarbeidet generelt samt aktuelle EØS-saker. Jeg understreket den store vekt Norge legger på EØS-samarbeidet, og at samarbeidet i stort fungerer godt. Samtidig erkjenner vi utfordringer knyttet til etterslepet i innlemmelse av nytt EU-regelverk i EØS-avtalen, og hvordan dette kan svekke forutsigbarhet og konkurransevilkårene for norsk næringsliv. Jeg fremhevet at vi og EU-siden har et felles ansvar for å være løsningsorientert og sikre at samarbeidet fungerer effektivt.

Norge tok særlig opp store saker av betydning, som vår deltagelse i EUs finanstilsyn, EUs tredje energimarkedspakke, forhandlingene mellom EU og USA om en handels- og investeringsavtale samt våre forhandlinger med EU om nye EØS-midler og markedsadgang for fisk for en ny periode. Det siste vil jeg omtale nærmere under neste punkt. Vi hadde også en diskusjon med utgangspunkt i EUs digitale agenda, et tema jeg også vil gjøre nærmere rede for senere i innlegget.

Under den delen av møtet som ble viet utenrikspolitisk dialog, diskuterte vi noen av våre felles utenrikspolitiske utfordringer knyttet til Russland og Ukraina, det østlige partnerskap samt Midtøsten og migrasjon. EU er en stor utenrikspolitisk aktør, og det er viktig for Norge å ha tettest mulig dialog også på dette området.

La meg så si noe om forhandlingene om EØS-midler og markedsadgang for fisk, og jeg ber om at det unntas offentlighet.

(Unntatt offentlighet)

EUs digitale indre marked

Så til EUs strategi for det digitale indre marked. Kommisjonen la 6. mai frem sitt forslag til det digitale indre markedet i EU. Det er et av de aller tyngste satsingsområdene i EU og anses å være meget viktig for å få europeisk økonomi på fote igjen. Strategien har tre hovedspor, såkalte pilarer. Disse er for det første å gi bedre tilgang til digitale varer og tjenester for bedrifter og forbrukere på tvers av landegrensene, og å få europeisk e-handel til å fungere i praksis. For det andre er det å tilrettelegge bedre for infrastruktur, sikkerhet og tillit mellom aktørene i markedet. Det krever robuste rammer for elektronisk kommunikasjon, personvern og informasjonssikkerhet. For det tredje er det å skape rammebetingelser som sikrer at europeisk industri og næringsliv øker sin produktivitet og utnytter vekstpotensialet gjennom digitalisering og smart bruk av data og Internett.

De tre hovedpilarene foreslås realisert gjennom 16 konkrete initiativer som skal gjennomføres innen 2016. Initiativene skal ikke forstås som en meny man kan velge mellom, men som en helhetlig tilnærming til å realisere det digitale indre marked.

Den 26. mai arrangerte regjeringen en stor konferanse om europeisk IKT-politikk. Der gikk man nærmere inn i den fremlagte EU-strategien. Som kommunal- og moderniseringsministeren opplyste på et tidligere møte i utvalget, jobber regjeringen med en stortingsmelding om en ny digital agenda. Vi vil legge stor vekt på fortsatt å bidra i diskusjonene på europeisk plan om utviklingen av det digitale indre markedet. Det er i betydelig grad ulike nasjonale regelverk på områder som elektronisk kommunikasjon, opphavsrett, informasjonssikkerhet og personvern. Slike digitale "grensehindre" hemmer vekst og verdiskapning. Det er en felles målsetting å bygge ned slike hindre og etablere et robust marked som bygger på en god balanse mellom de mange ulike og til dels kryssende samfunnshensyn på det digitale området.

Bedre regelverksutforming

Kommisjonen, ved første visepresident Frans Timmermans, presenterte 19. mai en strategi for bedre regelverksutforming. Dette er en svært viktig sak for den nye Kommisjonen, og det er grunn til å anta at dette arbeidet vil få høy prioritet i tiden fremover.

Hovedpoenget i Kommisjonens meddelelse er at man skal etablere bedre metoder for regelverksutforming, basert på grundige konsekvensanalyser og bedre og mer inkluderende høringsrutiner i alle delene av prosessen. På denne måten håper man å sikre hensiktsmessige og kvalitetsmessig bedre forslag til lovgivning. Det innføres også nye høringsrutiner for forslag Kommisjonen fremlegger for selve gjennomføringen av rammeregelverket i EU, det vil si under den såkalte komitologiprosedyren. Kommisjonen legger også opp til en klar styrking og nyorientering av sitt Refit-program for gjennomgang og forbedring av allerede eksisterende lovgivning.

Hva kan så dette bety for Norge? Jeg vil spesielt trekke frem tre forhold:

For det første vil etablering av nye opplegg for høring bidra til enda større åpenhet og involvering rundt EUs regelverksarbeid. Det er viktig for våre ambisjoner om å komme tidlig inn i EUs politikk- og regelverksutforming. Vi kommer til å søke å utnytte de mulighetene som ligger i denne omleggingen.

For det andre: En styrking av analyse av behov for og virkning av nytt regelverk og initiativ i EU må forutsettes å gi et bedre regelverk i EU, både kvalitativt og kvantitativt. Dette vil ha direkte betydning for det regelverket Norge gjennomfører under EØS-avtalen. Det vil også kunne gi norske fagmyndigheter og kompetansemiljøer økte muligheter til å bidra i legging av de faglige premissene for nytt regelverk i EU.

For det tredje faller en klar styrking og nyorientering av Refit-programmet sammen med regjeringens målsetting om å skape et enklere og mindre byråkratisk samfunn. Vi legger derfor opp til å være en aktiv og konstruktiv medspiller i dette arbeidet, og vi legger opp til en tett dialog med Kommisjonen om gjennomføringen av programmet.

Ny selskapsform for enkeltpersonselskaper?

Så til sist om direktivet om enkeltpersonselskap med begrenset ansvar. Kommisjonen foreslår å innføre en ny selskapsform for enkeltpersonselskaper med begrenset ansvar, det vil si at kapitaleieren i enkeltpersonselskapet ikke er personlig ansvarlig og kun risikerer å miste sitt innskudd i selskapet. Formålet med direktivet er å legge til rette for en selskapsform som passer for små og mellomstore bedrifter, og som gjør grenseoverskridende virksomhet mer tilgjengelig og mindre kostnadskrevende.

Direktivforslaget omfatter bestemmelser om bl.a. selskapsformen, krav til vedtekter, hjemsted, online registrering og et minimumskrav til aksjekapital på en euro.

Forslaget har møtt motbør. Det er reist spørsmål ved om bestemmelsene faktisk ivaretar små og mellomstore bedrifters behov, og om regler om svært lav aksjekapital og manglende kontrollmuligheter ved online registrering kan åpne for misbruk, manglende ivaretagelse av medarbeiderrettigheter, mangler i kreditorbeskyttelsen og kriminell virksomhet. Det argumenteres også for et vilkår om at foretakets hovedkontor må ligge i samme stat som den vesentligste del av virksomheten drives i, for å demme opp for mulighetene til at selskapet benyttes til sosial dumping og unndragelse fra skatt, arbeidslivsbestemmelser og lignende.

Norsk syn er at forslaget ikke må medføre utilsiktede effekter som opprettelse av «postkasseselskaper» og omgåelse av nasjonalt regelverk for lovlig virksomhet. Det gjelder bl.a. at vilkårene for registrering og valg av registreringssted samt kravene til stiftelse og drift gir foretaket en tilstrekkelig soliditet både økonomisk og rettslig.

Det vil i tiden fremover bli gjennomført trepartsforhandlinger mellom Rådet, Europaparlamentet og Kommisjonen om direktivet.