Europapolitisk forskerforum

• Velkommen. 
• Forskning og utdanning er en av fem hovedprioriteringer i regjeringens fireårige strategi for samarbeidet med EU. Det er flere grunner til det. Jeg vil særlig fremheve to:  
• For det første: Økt konkurransekraft i norsk økonomi forutsetter forskning og nyskaping. Hvorfor? Norsk arbeidskraft kan aldri bli billigst. Kunnskap er vårt viktigste konkurransefortrinn. Ikke minst trenger vi forskning og nytenkning for å klare den omstillingen vi går igjennom.  
• For det andre: Verden rundt oss er i rask bevegelse. Vi trenger forskningsbasert kunnskap for å forstå og for å møte utfordringene. Eks: Det sikkerhetspolitiske landskapet i og rundt Europa er i endring. Humanitære kriser utfolder seg rett utenfor vår felles yttergrense. Et stort antall mennesker er drevet på flukt og søker asyl hos oss. Terroranslag rammer hardt i hjertet av Europa. Klimaendringene utfordrer selve livsgrunnlaget vårt. Vi trenger forskningsbasert, policy- relevant analyse på et bredt spekter av fagfelt: Samfunnsfag, humaniora, naturfag, økonomi mm.  
• Jeg har invitert dere hit i dag for å ha en dialog om sentrale finansieringskilder knyttet til regjeringens europapolitiske engasjement. Jeg vil først orientere om EØS-midlene for neste periode, og om et nytt satsningsforslag for finansiering av forskning på europeisk klima –og energipolitikk. Deretter vil jeg gi ordet til statssekretær Haugstad som innleder om Horisont 2020. Så ser vi fram til dialog med dere. 

***  

• Først, EØS-midlene for neste periode.  
• I sommer ble avtaler om EØS-midler for en ny periode fremforhandlet.  
• Avtalene innebærer at Norge skal bidra med et årlig beløp på 388 millioner euro (om lag 3,4 milliarder kroner på grunnlag av kursen 17. juli).  
• Avtaleperioden utvides fra 5 til 7 år (2014 – 2021). Dette er bra – ikke minst for alle dere som ønsker å delta i prosjekter under ordningene. Det blir mer tid til implementering – mer tid til å tenke langsiktig.  
• EØS-midlene i neste periode er inndelt i fem hovedsektorer;   

1. Innovasjon, forskning, utdanning og konkurransekraft
2. Sosial inkludering, ungdomssysselsetting og fattigdomsbekjempelse
3. Miljø, energi, klima og lav-karbonøkonomi
4. Kultur, sivilt samfunn, godt styresett, fundamentale rettigheter og friheter
5. Justis- og innenrikssaker  

• I tillegg vil det bli opprettet et fond for regionalt samarbeid på 100 millioner euro. Fondet er todelt. Den ene delen (65.5 millioner euro) skal gå til sysselsettingstiltak for ungdom. Vi vil blant annet se på mulighetene for å bidra til økt mobilitet blant ungdom i kombinasjonen studier – arbeid og lærlingeordninger. Den andre delen (34.5 millioner euro) skal gå til regionalt samarbeid innenfor de fem hovedsektorene for øvrig. Her kan vi gi støtte både til eksisterende samarbeidsstrukturer og nye initiativer.  
• EØS-midlene skal bidra til å møte konkrete sosiale og økonomiske utfordringer i mottakerlandene – og styrke bilaterale forbindelser. De fem hovedsektorene jeg nevnte er brede områder som skal spesifiseres nærmere i egne programbeskrivelser og i avtalene med de enkelte mottakerlandene.  
• Men fra regjeringens side vil vi særlig styrke satsingen på tre av hovedsektorene; 1) innovasjon, forskning og utdanning, 2) miljø, energi og klima og ikke minst 3) justis- og innenrikssaker som også dekker asyl- og migrasjonsfeltet.  
• Vi ønsker å fortsette – og øke støtten i Hellas, samt å tilby asylprogram i andre mottakerland. Dette vil avklares i forhandlinger med de enkelte mottakerland.  
• Vi vil også fortsette innsatsen for å styrke sivilt samfunn i mottakerlandene. Derfor viderefører vi ordningen med at 10 % av EØS-ordningen øremerkes støtte til sivilt samfunn.  
• Før jeg går mer spesifikt inn på forskningsbiten av dette, har jeg lyst til å si et par ord om inneværende periode. Til sammen har vi hatt syv forskningsprogrammer i hovedsak under den norske ordningen; Estland, Polen, Latvia, Romania, Tsjekkia, Ungarn og Hellas med en samlet ramme på mer enn 129 millioner euro.  
• Mer enn 230 forskningsinstitusjoner har deltatt i mer enn 170 forskningsprosjekter som har involvert mer enn 1500 forskere i ulike land. I underkant av 80 % av alle prosjektene har hatt norske partnere – som gir en god retur til det norske forskningsmiljøet.  
• Forskningsrådet har vært vår strategiske programpartner i seks forskningsprogram (alle unntatt Hellas). Tilbakemeldingene vi får er at norsk deltakelse i forskningsprogrammene under EØS-midlene bidrar til å skape kontakter som igjen drar med norske organisasjoner i nye partnerskap mot EUs forskningsprogram Horisont 2020.  
• Mottakerlandene under EØS-midlene har lav deltakelse i Horisont 2020 og mangler nasjonale midler for mobilisering. EØS-midlene kan dermed både fungere som en læringsarena, i tillegg til å støtte mobiliseringsarbeidet overfor innovasjons- og forskningsprosjekter i Horisont 2020 i mottakerlandene.  
• Vi tar med oss erfaringene fra inneværende periode over i neste periode. Forskning og innovasjon vil være høyt prioritert. Også i neste periode vil det være et separat programområde for forskning, men det vil også være muligheter for forskningsprosjekter innen andre fagområder.  
• Det vil bli mange muligheter for samarbeid – spørsmålet blir da når kan det søkes om prosjektmidler?  
• EU-siden skal gjennomføre interne klareringsprosesser. Det forventes at avtalene undertegnes første halvdel av 2016. Avtalene skal også ratifiseres av Stortinget. Deretter skal vi fremforhandle MoU med samtlige mottakerland. Programmene skal så utvikles og godkjennes før midler kan lyses ut.  
• Programmene vil bli forvaltet av mottakerlandene og norske institusjoner kan søke om midler gjennom partnerskap med institusjoner i mottakerlandene.  
• Men – alle programområdene vil etter hvert bli lagt ut på en webbasert høring. Når dette skjer vil bli publisert senere. Her vil jeg oppfordre dere til å se på det som ligger inne og gi deres kommentarer.  
• Så om vårt nye satsningsforslag om forskning på europeisk klima- og energipolitikk.  
• Europeisk klima og energipolitikk har avgjørende betydning for norske interesser. EU er vårt viktigste eksportmarked, også når det gjelder energi og energiteknologi. Gjennom EØS-avtalen overtar vi EUs regelverk på klima- og energiområdet. Både de økonomiske, politiske og rettslige rammene for vår viktigste eksportsektor legges i EU.  
• Klimautfordringene, sikkerhetspolitikken og behovet for å styrke konkurranseevnen gjør at EUs klima- og energipolitikk er i dynamisk endring. Sammen med Norges økonomiske omstillingsbehov skaper dette behov for raske og gode analyser av utviklingen og hvordan vi kan tilpasse oss og utnytte mulighetene som skapes.  
• Regjeringen legger derfor opp til å sette av 5 millioner kroner på neste års budsjett for å finansiere forskning på dette feltet. Dette er en ny ordning og i første omgang for ett år, 2016.  
• Midlene skal benyttes til prosjekter som kompletterer forvaltningens regulære analysearbeid og Norges Forskningsråds program «Europa i endring».  
• Det er et viktig overordnet mål med ordningen at den skal bidra til å gi norske myndigheter et bedre og tidligere bilde av utviklingstrekk i europeisk politikk som har stor betydning for oss og som det er viktig å adressere nasjonalt og overfor EU på et tidlig tidspunkt. Løpende leveranser vil derfor være viktig.                                                                            
• Ordningen vil være åpen for forskningsinstitutter og fagmiljøer i og utenfor Norge med høy kompetanse på klima- og energipolitikk. Vi legger opp til å støtte inntil seks prosjekter. Det tas sikte på å ha en utlysning av ordningen før jul og søknadsfrist i månedsskiftet januar/februar. Utlysningen vil inneholde ytterligere detaljer.   
• Jeg vil nå gi ordet til statssekretær Haugstad som vil orientere kort om Horisont 2020. Så tar vi spørsmål og kommentarer fra dere etterpå.