Innlegg på møte i Europautvalget 12. mars

La meg først knytte noen ord til regjeringens nylig vedtatte arbeidsprogram for samarbeidet med EU 2015.

Dette arbeidsprogrammet ble vedtatt i slutten av februar og danner et viktig utgangspunkt for regjeringens arbeid med EU- og EØS-saker i inneværende år. Det er et program som gjelder for hele statsforvaltningen.

Det skiller seg fra tidligere år ved at det er et kortere, mer fokusert og mer politisk fremoverskuende dokument med tydelig angitte prioriteringer og målsettinger for regjeringens europapolitikk.

Programmet bygger på de prioriteringene og retningslinjene som er angitt i regjeringens europastrategi for inneværende stortingsperiode. Det innebærer at de fem prioriterte satsingsområdene i strategien for norsk europapolitikk danner utgangspunktet også for arbeidsprogrammet for 2015. Disse fem satsingsområdene er: økt konkurransekraft og verdiskaping, bedre kvalitet i forskning og utdanning, en ambisiøs klima- og energipolitikk, en helhetlig migrasjonspolitikk og økt trygghet og sikkerhet.

På disse områdene vil regjeringen gjøre en særlig innsats for å medvirke i utviklingen av europeisk politikk og fremme norske interesser. Det vil her være særlig viktig å komme med innspill og forslag i god tid før EU fatter sine vedtak, mens det ennå er en reell mulighet til å påvirke utfallet. Arbeidsprogrammet angir hvordan regjeringen konkret ønsker å medvirke til utformingen av EUs politikk og regelverk. Utgangspunktet for de angitte tiltakene er naturlig nok EUs egne planer og målsettinger for 2015, slik dette bl.a. har kommet til uttrykk gjennom kommisjonens arbeidsprogram for 2015. Det er godt samsvar mellom EUs og våre egne prioriterte satsingsområder, noe som bør danne et godt grunnlag for aktiv medvirkning fra norsk side.

Juncker-kommisjonens planer preges i høy grad av behovet for å skape ny vekst, økte investeringer og høyere sysselsetting i Europa. Dette vil være det sentrale politiske spørsmålet i Europa i årene fremover. Som ledd i dette er spørsmål som digital agenda, energiunionen og forberedelsene til klimatoppmøtet i Paris høyt prioritert. I tillegg vil migrasjonsspørsmål og arbeidet med en strategi for indre sikkerhet stå sentralt.

Norge har engasjert seg i disse viktige spørsmålene i dialog med EU og vil aktivt fremme norske syn og vurderinger, bl.a. når det gjelder energiunionen, klimakvoteregelverket og digital agenda. I slutten av februar overleverte jeg et brev fra kommunal- og moderniseringsministeren og meg selv til kommissærene Oettinger og Ansip med innspill til arbeidet med å utvikle et digitalt indre marked. I innspillet ble det lagt særlig vekt på viktigheten av et fleksibelt og fremtidsrettet digitalt indre marked som legger til rette for økt verdiskaping. Det omfatter tiltak som kan styrke tilliten til grensekryssende e-handel og skytjenester, innføring av grensekryssende digitalt førstevalg for forbrukere og næringsdrivendes kontakt med det offentlige, fremme universell utforming av IKT-løsninger, modernisering av opphavsrett og personvern samt utvikling av et felles europeisk regelverk for elektronisk kommunikasjon for å sikre en sikker og solid infrastruktur. Det ble også understreket at det er viktig at Efta-landene gis tilfredsstillende deltakerrettigheter i EUs telekombyrå Berec.

Vi har også viktige forhandlingsprosesser med EU i 2015. Dette dreier seg, som vel kjent, bl.a. om nye EØS-midler for perioden 2014–2019. Jeg ber om at det følgende unntas offentlighet.

(Unntatt offentlighet). Det videre kan refereres.

Markedsadgang for sjømat

Vi forhandler også om markedsadgang for sjømat og om handel med landbruksprodukter. Regjeringen har også tatt initiativ til en avtale om norsk tilslutning til EUs klimaforpliktelse. Forhandlingene om en frihandels- og investeringsavtale mellom EU og USA, TTIP, kan, som nevnt av næringsministeren, få vesentlig betydning for Norge, selv om vi ikke selv er part i forhandlingene.

Europeisk politikk og regelverk er stadig i endring, og det har viktige konsekvenser for Norge. Vi må søke å påvirke utviklingen gjennom å delta på de arenaer vi har, og skape nye arenaer og muligheter. Europapolitikken er et nasjonalt lagarbeid. Vi håper at arbeidsprogrammet for 2015 kan være et godt grunnlag for det lagarbeidet og for en åpen debatt om den europeiske utviklingen slik den påvirker Norge.

EØS-komiteen forventes å treffe beslutning den 20. mars om å ta Eric-forordningen inn i EØS-avtalen med forbehold om Stortingets samtykke. Forordningen er EUs verktøy for å forenkle samarbeid om drift og finansiering av forskningsinfrastrukturer mellom alle land som deltar i EUs rammeprogram for forskning. ERIC er en ny selskapsform. Innlemmelse av Eric-forordningen er viktig for å sikre fullverdig norsk deltakelse i det omfattende europeiske samarbeidet om forskningsinfrastrukturer. EU legger til rette for samarbeid om større forskningsinfrastrukturer for å sikre kvalitet og effektivitet i forskningen og for å fordele ansvar og kostnader ved etablering. ERIC vil lette samarbeidet mellom Norge og EU-land.

Regjeringen vil etter beslutningen i EØS-komiteen legge frem en proposisjon der vi ber om Stortingets samtykke til å ta Eric-forordningen inn i EØS-avtalen. Forordningen legger en begrenset myndighet til EU-domstolen til å løse med bindende virkning visse tvister som involverer et Eric etablert i Norge. Myndighetsoverføringen er å anse som lite inngripende. Stortingets samtykke kan derfor gis etter Grunnloven § 26 annet ledd. I proposisjonen varsles det også at vi til høsten vil legge frem en lovproposisjon for å regulere ERIC som organisasjonsform i Norge.

Investeringsplan

I november i fjor la den nye kommisjonen frem en melding om en investeringsplan for Europa for å bidra til å sette fart på investeringene i EU-lands økonomi. Den ambisiøse planen har som mål å utløse 315 milliarder euro i investeringer i løpet av en treårsperiode. I meldingen foreslår kommisjonen å vri bruken av eksisterende virkemidler og fond, slik at de forsterker målsettingene for vekst og sysselsetting. Meldingen fikk tilslutning i Rådet i desember.

I januar fulgte kommisjonen opp meldingen med et forslag til en forordning for å etablere et europeisk fond for strategiske investeringer, EFSI. Forslaget utdyper bl.a. hvordan kommisjonen ønsker å vri noe av ressursene i EUs budsjett. Et av programmene som kommisjonen vil overføre penger fra, er EUs forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont 2020. Forslaget innebærer et kutt i Horisont 2020 på 2,7 milliarder euro, om lag 3,5 prosent av det samlede budsjettet til Horisont 2020. Forslaget til forordning diskuteres nå i Rådet.

Horisont 2020 er verdens største internasjonale forskningsprogram. Norge deltar i programmet som assosiert medlem. Det vil i praksis si at norske fagfolk og bedrifter har lik tilgang til midlene som lyses ut, som EUs medlemsland, og at norske eksperter og delegater deltar i de komiteene som følger opp utlysninger og videreutvikling av programmet, dog uten stemmerett. Regjeringen har høye forventninger om at norske fagmiljøer, offentlig sektor og næringsliv er aktive i prosjekter under Horisont 2020, og arbeider aktivt med en bred norsk mobilisering til programmet. I likhet med mange medlemsland synes vi det er synd at kommisjonen ser seg nødt til å kutte i budsjettet til Horisont 2020. Samtidig har vi forståelse for behovet for å øke vekst og sysselsetting i Europa og støtter tiltak som vil øke investeringene i europeisk økonomi.

Vi legger til grunn at forslaget til kutt i Horisont 2020 får konsekvenser for det norske økonomiske bidraget. Det vil si at når budsjettet til Horisont 2020 reduseres, reduseres også størrelsen på det norske bidraget. Norges bidrag til Horisont 2020, før kuttforslaget, er på om lag 17–18 milliarder kroner i hele programperioden.

Forslaget innebærer også at 3,3 milliarder euro skal overføres fra EUs infrastrukturprogram Connecting Europe Facility-program, CEF, til EFSI. Dette fører bl.a. til at CEF Digital, det vil si den digitale infrastrukturdelen av CEF-programmet hvor Norge deltar, og som skal sikre enklere grensekryssende utveksling av data innen EØS-området, får en reduksjon i budsjettet på 100 mill. euro, eller i underkant av 3 prosent. Det totale norske bidraget til CEF Digital er tidligere beregnet til ca. 270 millioner kroner, men vil reduseres tilsvarende. Kuttet i CEF Digital påvirker ikke tilgjengelige midler i 2015 og sannsynligvis heller ikke i 2016.

Fiskeriavtaler

La meg så berøre forhandlingssituasjonen for fiskeriavtaler.

I de multilaterale kyststatsforhandlingene om forvaltningen av kolmule og norsk vårgytende sild er det, etter krav fra henholdsvis EU og Færøyene, åpnet for nye drøftelser om andelsfordelingen mellom partene. Vi møter EU sammen med de andre berørte kyststatene Island, Færøyene og Russland i forhandlingene om sild, mens Russland møter som observatør i forhandlingene om kolmule. Det er utarbeidet omforente rapporter om sonetilhørighet for begge bestandene som grunnlag for andelsdiskusjonene. Siden i fjor høst er det gjennomført tre forhandlingsrunder mellom kyststatene. Så langt står imidlertid partene ganske langt fra hverandre.

Partene har brukt mye tid på å drøfte mulige adhocavtaler for 2015, og man har derfor ikke kommet særlig lenger i drøftelsene om ny andelsfordeling. For 2015 har partene kun kommet frem til en felles forståelse om størrelsene på totalkvotene for kolmule og norsk vårgytende sild. Norges mål i disse forhandlingene er å få på plass avtaler som inkluderer samtlige berørte kyststater. Det er slik vi sikrer bærekraftig forvaltning for alle delte bestander. Men vi ønsker ikke å inngå kyststatsavtaler for enhver pris. Slike avtaler må være balanserte og ivareta partenes ulike legitime interesser.

Selv om vi så langt ikke er kommet i mål med avtalene, er vi fra norsk side rede til å bidra konstruktivt for å finne løsninger både når det gjelder norsk vårgytende sild og kolmule. Vi vet likevel av erfaring at fordeling av fiskebestander er både vanskelig og tidkrevende. Det vil derfor bli en utfordring å komme til enighet.

For makrell er det på plass en trepartsavtale mellom Norge, EU og Færøyene. I løpet av 2015 vil partene igjen forhandle om en makrellavtale som inkluderer alle partene, det vil si også Grønland og Island samt fjernfiskenasjonen Russland.

EUs reform av fiskeripolitikken har åpnet opp for et desentralisert, regionalt samarbeid mellom medlemslandene. For eksempel kan medlemslandene rundt Nordsjøen utarbeide og fremme forslag om fiskerireguleringer for dette området til kommisjonen. Foreløpig er Norge ikke med på dette regionale samarbeidet. Kompetansen til å forhandle med Norge ligger fremdeles hos kommisjonen. Vi arbeider for å få en tilknytningsform til dette regionale samarbeidet på operasjonelt plan.

Genmodifiserte organismer

Så til spørsmålet om endring av EUs GMO-regelverk.

Rådet vedtok 2. mars å endre utsettingsdirektivet for genmodifiserte organismer. Endringen gir medlemsstatene økt fleksibilitet i spørsmålet om GMO-dyrking. Tidligere var det bare anledning til å forby eller begrense dyrking dersom det forelå en vitenskapelig godt begrunnet risiko for helse og/eller miljø. Etter lovendringen kan dyrking begrenses eller forbys basert på andre grunner enn helse- og/eller miljørisiko, for eksempel lokale tradisjoner, landbruks- og miljøpolitikk, sosioøkonomiske forhold og sameksistens.

Norge har allerede innlemmet EUs utsettingsdirektiv i EØS-avtalen og gjennomført det i norsk rett gjennom genteknologiloven. Fra før har den norske genteknologiloven mer omfattende vurderingskriterier enn EUs utsettingsdirektiv. Genteknologiloven pålegger myndighetene å vurdere også etiske sider, samfunnsmessige følger og bærekraftig utvikling ved fremstilling og bruk av GMO. Gjennom en tilpasning i EØS-avtalen er Norge sikret retten til å vedta forbud mot en direktivgodkjent GMO dersom den strider mot norsk lov. En GMO som er forbudt etter direktivet, er imidlertid også forbudt i Norge.

Norske myndigheter vil nå se nærmere på om genteknologiloven allerede tar høyde for endringen som er gjort i direktivet. Saken vil bli diskutert og vurdert av Spesialutvalget for miljøsaker.

Energi og klima

Så til den viktige diskusjonen i EU om energi og klima.

Kvotesystemet er EUs viktigste virkemiddel for å redusere klimagassutslippene. I etterkant av finanskrisen har det bygget seg opp et betydelig overskudd av klimakvoter. Overskuddet bidrar til å senke prisen på kvoter og svekker dermed incentivene til omstilling og teknologiutvikling. Kvotesystemet har ingen mekanisme for å tilpasse kvotemengden til varierende etterspørsel. Kommisjonen har foreslått at det fra 2021 innføres en markedsstabiliserende reserve. Kvoteoverskuddet flyttes ut av markedet og inn i en reserve. Kvotene slippes gradvis tilbake inn i markedet etter hvert som etterspørselen bygger seg opp. Europaparlamentets miljøkomité stemte over dette forslaget i februar og foreslo bl.a. at innføringen av reserven fremskyndes til 2018. Saken skal behandles i Rådet senere i vår. Norge foretrekker at kvoteoverskuddet reduseres gjennom en permanent sletting av kvoter, men vi støtter også innføringen av denne markedsstabiliserende reserven. Klima- og miljøministeren skrev i slutten av februar under på en uttalelse fra Green Growth Group hvor en rekke EU-medlemsland og Norge tar til orde for at innføringen av reserven fremskyndes til 2017.

Kommisjonen fremmet 25. februar to meldinger – én om veien til klimakonferansen i Paris i desember 2015 og én om strategien for en europeisk energiunion. I meldingen om veien til Paris redegjør kommisjonen for EUs visjoner for klimaavtalen som skal fremforhandles i Paris. Meldingen bekrefter EUs posisjon som en førende kraft i arbeidet med å motvirke menneskeskapte klimaendringer og inkluderer detaljert informasjon og fakta om EUs klimaforpliktelse på minst 40 prosent reduksjon innen 2030. EUs mål om minst 40 prosent reduksjon skal gjennomføres i sin helhet i EU, det vil si uten kjøp av internasjonale kvoter. EU signaliserer at dersom utfallet av forhandlingene skulle tilsi et høyere ambisjonsnivå for EU, kan EU ville åpne for kjøp av internasjonale kvoter. EU vil ha en avtale hvor forpliktelser om utslippsreduksjoner er juridisk bindende. På klimaområdet er EU et eksempel til etterfølgelse for andre land. Norge deler de fleste av perspektivene om utforming av klimaavtalen i Paris. Dette gjelder ønsket om bred deltakelse, ambisiøse utslippsreduksjoner og en dynamisk avtale som øker innsatsen over tid. Meldingen svekker på ingen måte forutsetningene for et godt samarbeid med EU om felles oppfyllelse av våre klimaforpliktelser.

Kommisjonen la også frem en melding om EUs energiunion, der kommisjonen tar grep for å etablere en helhetlig og langsiktig energipolitikk for EU. EUs energipolitikk er naturligvis viktig for Norge. EU er vårt viktigste marked for olje og gass. Vi er fullt ut integrert i det europeiske elektrisitetsmarkedet, og mye av regelverket berører oss direkte gjennom EØS-avtalen. Samtidig skisseres tiltak som del av energiunionen hvor vi på vanlig måte må vurdere om disse faller inn under EØS-avtalen. Dette gjelder særlig de EU-politiske målsettingene samt virkemidler for å sikre EUs forsyningssikkerhet.

Regjeringen har fulgt denne prosessen tett. Norske synspunkter har blitt formidlet til EU-siden ved en rekke anledninger, bl.a. gjennom et skriftlig innspill og på en høynivåkonferanse om energiunionen i Riga i februar, der olje- og energiministeren var en av hovedtalerne. Den videre utviklingen av energiunionen blir et sentralt tema på EU-toppmøtet 19. mars sammen med forholdet til Russland og situasjonen i Ukraina. Statsministeren har i dag sendt et brev om energiunionen til rådspresident Tusk hvor hun redegjør for norske synspunkter.

Hovedbudskapet er at et velfungerende og effektivt energimarked med god infrastruktur – kombinert med et stramt kvotesystem for utslipp av klimagasser – er den beste måten å sikre forsyningssikkerheten og redusere utslippene. Norge mener initiativer knyttet til felles gassinnkjøp er et steg i feil retning. Olje- og energidepartementet har for øvrig lagt EUs melding om energiunionen ut på høring.

Kommisjonen forventes i løpet av året å legge frem et konkret forslag til utforming av EUs kvotesystem for perioden etter 2020. Kommisjonen har i den forbindelse bedt offentligheten om innspill. Norge arbeider med å bearbeide eksisterende norske posisjoner og tar sikte på å utforme et overordnet innspill innen fristen 16. mars. Norge mener som nevnt at overskuddet av kvoter må reduseres, helst gjennom permanent sletting av kvoter, men som nevnt stiller Norge seg også positiv til innføringen av en markedsstabiliseringsreserve. Det er også viktig for Norge at tildelingen av vederlagsfrie kvoter holdes på et så lavt nivå som nødvendig, samtidig som man tar hensyn til faren for karbonlekkasje. Norge vil også spille inn at kvoteregelverket bør forenkles.