Hvor går energinasjonen Norge?

Kjære alle sammen,

Ingebrigt Steen Jensens innlegg fikk meg til å minnes den gamle sannheten om reklame; underholdningsverdien er ofte høyere enn informasjonsverdien. Og kostnadsnivået kan noen ganger være høyere enn presisjonsnivået.  

Det er ikke tvil om at Europa og EU har stor betydning for norske kommuner. 60 – 70 % av alle saker som diskuteres i norske kommunestyrer har sin opprinnelse i EU-beslutninger. Samtidig ser vi at energiområdet er i en rivende utvikling i Europa, og et økt samarbeid på dette feltet presses ytterligere frem av den ustabile sikkerhetspolitikken situasjonen i Europas nærområder.
 
Både klimautfordringene og fallet i oljeprisen har vist oss at vi i Norge også må ta tak og omstille oss til en ny normal.  Vi må gå fra særstilling til omstilling, og i denne omstillingen står energisektoren sentralt.  

Det er ingen som vet hvordan oljeprisen vil ligge neste år. Men det vi vet er at om vi om 30 år skal være et lavkarbonsamfunn. Og da er det helt åpenbart at den vannkraften som spilte en viktig rolle i industrialiseringen av Norge vil ha en viktig rolle også i ny-industrialiseringen av Norge.  

Jeg skal konsentrere mye av innlegget mitt om de europeiske spørsmålene, men også kommentere noen av de konkrete problemstillingene som er reist i programmet i dag.  

Denne regjeringen, med statsministeren i spissen, har høye ambisjoner om norsk europapolitikk. Statsministeren vil ha en EU-statsråd for å koordinere regjeringens arbeid med europaspørsmål, og i Sundvollen-erklæringen snakker vi om at vi skal ha en proaktiv europapolitikk. Jeg var ikke med da dette ble formulert, men alle regjeringer, siden folkeavstemningen i 94, har sagt at de skal ha en aktiv europapolitikk. Vi gikk da skrittet lenger - med en proaktiv europapolitikk. Det er mulig at fremtidige regjeringer vil ha en hyperaktiv europapolitikk.  

Men det jeg syns er aller viktigst, og det viktigst ordet, er politikk. Det er veldig mye i EØS-arbeidet som nærmest får karakter av løpende innlemmelse av direktiver og forordninger fra EU, og det gjør kanskje at vi i for liten grad ser på politikken.  

Og vi er i en helt ny situasjon i Europa nå. For det første med en sikkerhetspolitisk situasjon som har satt energisikkerhet helt øverst på den europeiske agendaen.  

Europa har gjennomgått en, og er fortsatt i en, betydelig økonomisk krise. Kanskje på vei ut av den. Men uavhengig av krisen, og både før og etter krisen, så vil konkurransen fra andre land i andre deler av verden bli økende. Det gjelder også Norge når vi skal gjennom denne omstillingen og bli mindre oljeprivilegerte enn det vi har vært.  

Og så har vi det grønne skiftet. Vi har veien til lavkarbonsamfunnet.  

I dette landskapet, hvor vi ikke kan basere oss på at fjorårets og forrige tiårs løsninger er riktige i en ny situasjon, så kreves det mer politisk debatt og det kreves mer politisk oppmerksomhet også, og ikke minst, om europaspørsmål.  

Derfor er jeg veldig glad for at dere setter det på dagsorden her. Vi har energi- og klima som en av de store hovedsakene våre i europapolitikken. Derfor har vi også vært aktive bidragsytere i diskusjonen i EU om EUs energiunion.  

Det er klart at, gitt at vi er en betydelig energiaktør i Europa, så blir vi lyttet til, mer enn hva vårt utenforskap skulle tilsi. Og det er viktig at vi gir vårt besyv når politikkutformingen i EU får konsekvenser for oss.  

Verden tørster etter energi. Og Det internasjonale energibyrået IEA forventer at innen 2040 vil energibehovet øke med 37 %. Energi er nødvendig for utvikling, og FN vil neste måned vedta «tilgang til energi for alle» som et av verdens nye mål for bærekraftig utvikling.  

Og litt senere i år har vi den store klimakonferansen COP21 i Paris, hvor klimautfordringen krever av oss at vi reduserer utslippene fra energisektoren. Det er ikke gjort i en håndvending.  

IEA regner også med at kun om lag en fjerdedel av energien i 2040 komme fra lavkarbon-kilder. Nå har IEA konsekvent undervurdert utviklingen i fornybar energi, og det tror jeg de fortsatt gjør. Jeg tror vi ser noe av en eksponentiell, men uansett vil fossile energikilder spille en viktig rolle lenge.   

Norge har en stor ressurs i vannkraften og den kommer til å få en nøkkelrolle fremover. Den er den største kilden til fornybar energi i verden. Den har unike egenskaper sammenlignet med andre energikilder - det kan dere alt om. Det betyr også at den kan supplere og samspille godt med uregulerbare energikilder som sol og vind.  

Norske bedrifter er ledende innen vannkraftteknologi, og eksporterer i dag til en rekke land. De bidrar dessuten til kompetanseutvikling i land som er i startfasen med utbygging av vannkraft.  

For det er virkelig startfase mange steder i verden. Potensialet for mer utbygging er enormt.  Norge, med våre fem millioner innbyggere, har i dag mer installert effekt fra vannkraften vår enn hele det afrikanske kontinentet til sammen.  

Vi er Europas største produsent av vannkraft og nummer seks på verdensbasis. Vi er også EUs nest største leverandør av olje- og gass.  

Vi er nært knyttet opp til kraftmarkedet i Nord-Europa, og samarbeider tett med EU om lovgivning, forskning og utvikling. Nå har Stortinget også bestemt at vi skal utvide samarbeidet på klima- og energiområdet med EU gjennom at norske klimamål skal samkjøres med EUs klimamål, og ikke bare dreie seg om kvotepliktig sektor, men også utenfor kvotepliktig sektor.  

Jeg nevnte kort at den sikkerhetspolitiske utviklingen i Europa har satt energipolitikk øverst på dagsorden. Det har i sin tur gitt ytterligere dynamikk til klimadiskusjonen. Etter vedtakene om klima- og energi­ramme­verket for 2030 i oktober i fjor, er nå den viktigste saken på EUs energipolitiske dagsorden utformingen av en energiunion.  

Stats- og regjeringssjefene ga i mars tilslutning til Kommisjonens forslag om energi­unionen, der energi omtales som den femte frihet. Ambisjonsnivået er høyt. Energiministrene vil nå videreutvikle planene, og senest i desember vil regjeringssjefene vurdere fremdriften i arbeidet.

Det er et høyt tempo for EU å være. Det pågår allerede en omfattende regelverksutvikling for å skape et mer velfungerende energimarked. Som del av det europeiske energisystemet, vil Norge, og norsk vannkraft, bli påvirket av EUs regelverk på energiområdet i større grad enn vi har vært vant med tidligere.

Kommisjonen trakk opp fem retningsgivende dimensjoner for å videreutvikle EUs energipolitikk i en strategisk retning. De fem dimensjonene er; energisikkerhet; et integrert europeisk energimarked; energieffektivisering; avkarbonisering av økonomien og forskning og innovasjon. Disse satsningsområdene vil også kunne få betydning for norsk vannkraftproduksjon.  

Et nytt styringssystem for energiunionen står også sentralt. Her står det mye på spill også for Norge. Styringssystemet vil være et viktig verktøy i innsatsen for å nå 2030-målene om reduserte klimagassutslipp, fornybar energi og energieffektivisering.  

Fordi dette er så viktig for Norge, har vi løpende spilt inn norske posisjoner i disse diskusjonene. Styringssystemet kommer opp på agendaen på høring i løpet av høsten, vi har spilt inn posisjoner fra statsministeren og direkte til EUs rådspresident Donald Tusk. På høynivåkonferansen om energiunionen i Riga i februar var olje- og energiminister Lien hovedtaler og fikk fremføre norske synspunkter. Et eget dokument med norske synspunkter ble fordelt.  

Energiunionen var naturligvis også tema ved det årlige energidialogmøte mellom Norge og EU i juni 2015. Jeg har, som europaminister, lagt igjen norske synspunkter i møter med kolleger i EU-land og i møter med ulike deler av Kommisjonen.  Det har altså ikke manglet på møtearenaer for norske myndigheter. Vi sitter ikke inne i diskusjonen, men desto viktigere at vi gjør hva vi kan der vi kan. 

Vårt budskap er at et velfungerende og effektivt energimarked med god infrastruktur – kombinert med et stramt kvotesystem for utslipp av klimagasser – er den beste måten å sikre forsyningssikkerheten og redusere utslippene av klimagasser.  

Energisikkerhet er en sentral del av energiunionen. Diversifisering av gassforsyningen, infrastrukturutbygging og effektive og velfungerende markeder fremholdes som viktig for å styrke energisikkerheten.  

Vi har vært veldig skeptiske til forslag om felles innkjøp av gass i EU. Denne typen tiltak vil kunne svekke konkurransen i markedet, og en slik ordning vil gå imot arbeidet med å liberalisere energimarkedene. Forslaget om felles innkjøp av gass blir nå tonet betydelig ned. Norske synspunkter har bidratt til dette.  

Det europeiske kvotesystemet bør fortsatt være hovedvirkemiddelet i klimapolitikken. Et stramt kvotesystem gir incentiver til redusert bruk av kull i kraftverk, til investeringer i fornybar energi, som vannkraft, energieffektivisering og utvikling av teknologier som karbonfangst og lagring, CCS. Vi jobbet hardt for også å få det inn i energiunionens dokumenter. Det var ikke inne i den siste runden, men det kom inn i sluttdokumentet.  

Europakommisjonen trekker frem regionalt samarbeid som et viktig virkemiddel på veien mot oppnåelse av de felleseuropeiske målsetningene under energiunionen. Fra norsk side ønsker vi å delta i de regionale samarbeidsopplegg som vi grenser inn mot så tett som mulig. Vi har lang og positiv erfaring med kraftutveksling med våre europeiske naboer, og det ønsker vi å videreføre.

Tidligere i år ga regjeringen Statnett konsesjon til å etablere nye kraftkabler til Tyskland og Storbritannia. Man tar sikte på å sette tysklandskabelen i kommersiell drift i 2020 og kabelen til Storbritannia i 2021. Kablene vil bidra til betydelig verdiskaping, og er viktige for at regjeringens satsing på økt produksjon av fornybar energi skal lykkes. Ved å bygge ut denne typen infrastruktur i dag, legger vi til rette for en effektiv og sikker energiforsyning, og dermed også en effektiv klimapolitikk i fremtiden.  

Det som skjer nå er at EU går fra en mer overordnet diskusjon til en konkretisering av nye initiativer.

En "sommerpakke" ble fremlagt i juli 2015 som underlag for drøftelser om blant annet innretningen av det indre energimarkedet. Denne pakken er også ute på høring i Norge for å fange opp synspunkter.  

Norge støtter arbeidet med å skape et velfungerende indre energimarked. Implementering av den tredje energimarkedspakken er et viktig skritt. Den tredje energimarkedspakken ble vedtatt i EU i 2009. Formålet er å innføre felles regler for produksjon, overføring, distribusjon og forsyning av elektrisitet og gass, og å utvikle et konkurransebasert, sikkert og miljømessig bærekraftig energimarked i EU.  

Vi arbeider både med innlemmelse av pakken i EØS-avtalen og nødvendige endringer i energiloven. Vi har tett dialog med EU-kommisjonen om EØS-tilpasninger og vedtak om innlemmelse av pakken i EØS-avtalen. Et utkast til EØS-vedtak ble tidligere i mai sendt fra vår side til EUs utenrikstjeneste.  

Det store og vanskeligste spørsmålet her er behovet for en tilpasningstekst som sikrer EFTA-landene deltakelse i EUs byrå for regulering av energimarkedene, det såkalte ACER. ACER vil spille en viktig rolle i utviklingen av energimarkedene i Europa. Vår ambisjon er å få full norsk deltagelse her, stemmerett får vi ikke, og en deltagelse som ivaretar de viktige konstitusjonelle hensynene.  For når byråer på EU-nivå tar beslutninger, så er det konstitusjonelle beskrankringer i Norge som vi må respektere. Men å stå utenfor et så viktig samarbeid vil være veldig utfordrende for Norge.  Dette vil selvsagt bli en viktig debatt i Stortinget, den dagen vi har en løsning og vil fremme den.  

Disse tingene kommer vi til å høre mer om i månedene og årene som kommer. Vi ser at i den viktige energipolitiske debatten i Europa så er EUs ønske et sterkere samarbeid med Norge, og det ser vi positivt på fordi det er så store interesser for Norge involvert her.  

Selv om vi kommer til å bli påvirket mye, så er det viktig å for oss, og det fastholder vi hele tiden, at det er landene selv som må bestemme hvordan man vil utvikle sine energiressurser og energimiksen i det enkelte land. Det er viktig blant annet fordi vi i Norge har gode erfaringer med våre modeller. Vi vil blant annet, bare for å presisere det, ikke forlate kravet til offentlig eierskap av store vannkraftanlegg. Vi har som en forutsetning for det regjeringen gjør i disse spørsmålene en videreføring av konsolideringsmodellen.  

Vi ser det som viktig å satse både på eksport av fornybar energi og nasjonal industrireising i Norge. Den dimensjonen, det å skape grunnlag for økonomisk vekst i fremtiden, har bare blitt viktigere i den omstillingen vi har visst om, som nå på grunn av oljeprisfallet kommer raskere. Det betyr at vi legger stor vekt på forutsigbar krafttilgang for næringslivet også i fremtiden.  

Vi skal bevare og utvikle mer vannkraft. Samtidig skal hensynet til vassdragsmiljøet ivaretas. Vanndirektivet innehar en fleksibilitet som er viktig for vannkraftnasjonen Norge. Det er viktig å arbeide for løsninger som både ivaretar behovet for bedre vassdragsmiljø, samtidig som hensynet til å opprettholde regulerbar vannkraftproduksjon ivaretas.  

Jeg mener at verdien av vannkraft er underkommunisert i den norske energidebatten. Det kan ha noe å gjøre med at vi så lenge har levd godt på oljen og gassen og at vi anerkjenner vannkraftens historiske betydning, men har hatt mye større politisk oppmerksomhet rundt oljen og gasen. Jeg tror det er i ferd med å endre seg. Jeg tror det må endre seg. Vannkraft er en fornybar og evigvarende ressurs. Med riktig ressursforvaltning vil den kunne legge grunnlaget ny vekst, ny industrialisering og de arbeidsplassene som vi skal leve av og den velferden vi skal ha også i tiårene fremover. Til og med den dagen olje- og gasseventyret er over. Og derfor er det avgjørende at vi opprettholder politisk oppmerksomhet om disse spørsmålene og at vi gjøre det i det europeiske perspektivet. Uavhengig av vår tilknytning til det europeiske samarbeidet, er EU vårt viktigste marked, våre viktigste samarbeidspartnere og vi er del av en integrasjonsprosess som startet før EU og kommer til å påvirke Norge helt uavhengig av tilknytningen vår. Derfor vil jeg igjen si at det er veldig bra at dere også løfter europapolitikken i denne sammenhengen.  

Takk for oppmerksomheten.