Tyskland – Norges nøkkelpartner i EU

God morgen, og takk for invitasjonen! Å snakke om Tysklands betydning for Norge gjør jeg med glede. Det er få land Norge har en tettere tilknytning til og det er få land som har den samme strategiske betydningen for Norge i Europa, som Tyskland.

I Sundvollen-erklæringen beskriver regjeringen målsetningen om en proaktiv europapolitikk, i motsetning til den forrige regjeringens aktive europapolitikk. Da kan man jo regne med at den neste regjering kommer til å ha en hyperaktiv europapolitikk.

Det er selvsagt viktig med graden av aktivitet. Og vi har høy aktivitet. Men det viktigste er politikk. Det viktigste er at vi ikke bare håndterer EØS og EU som et spørsmål om administrativ innlemmelse av en stri strøm av direktiver. Vi må se og vi må erkjenne at vi er, selv med vår litt annerledes tilknytningsform, en del av en dyp, bred og lang europeisk integrasjonsprosess. Vi er mer integrert i det europeiske samarbeidet enn et gjennomsnittlig EU-medlemsland – når det gjelder handel, når det gjelder arbeidsinnvandring, og vi bidrar til og med økonomisk på nivå med hva vi ville gjort dersom vi var medlem.

Det er bra. Norge er en del av Europa og vi skal spille en rolle. Og har vi ikke stemmerett i Europa, så er det desto viktigere at vi har en stemme i Europa. Tyskland spiller en nøkkelrolle i alle de tre store utfordringer Europa står overfor i dag; sikkerhetspolitikken, klima- og energipolitikken og den økonomiske situasjonen.

Tyskland – vår nøkkelpartner i EU

Det var ikke tilfeldig at Erna Solbergs første besøk som statsminister gikk til Berlin, hvor hun ble mottatt av forbundskansler Angela Merkel. Dette var et klart uttrykk for de nære båndene mellom våre to land.

Tyskland er Norges viktigste partner i Europa. Jeg er gift med en svenske så jeg er forpliktet til å si at Sverige er vår nærmeste partner, men det er ingen tvil om at Tyskland er vår viktigste. Det bilaterale forholdet er preget av en grunnleggende tillit og felles interesser. Vi er nære allierte og vi står sammen i en rekke politiske saker. Norges vei til Europa går på mange måter gjennom Berlin.

Derfor er det også veldig viktig for oss at vi opplever en åpenhet og en interesse fra den tyske regjeringens side for Norge. Det merker vi, og det har våre forgjengere merket, og derfor er det tett kontakt med tyske kolleger i EØS- og europaspørsmål, og i en rekke enkeltsaker, som energipolitikk og klima, utenriks- og forsvarspolitikk, internasjonale nedrustnings- og utviklingsspørsmål, og nordområdepolitikk, for å nevne noen.

På fredag var jeg på CDUs årlige næringslivsledermøte i Berlin om EUs energimarked, og fikk tydelig demonstrert at det ikke bare er slik at Tyskland er viktig for Norge. Norge er også viktig for Tyskland. Tyskland lytter også til oss og ser at vi, ikke minst innen klima- og energifeltet, er en sentral og konstruktiv aktør.

Da vi hadde statsbesøk fra Tyskland i fjor høst, uttalte Kongen under gallamiddagen på slottet at «For Norge er alle store land viktige, men det er ikke alltid omvendt». Når det gjelder Tyskland, er interessen heldigvis gjensidig. Det finnes knapt noe annet land som vi mottar så mange besøk fra - både på politisk nivå og i næringslivssammenheng. For Tyskland er Norge viktig. Og for Norge er Tyskland viktig.

Derfor må vi fortsette å satse på tysk kompetanse og språk, og vi må sikre at kommende generasjoner, at utdanningsinstitusjonene og næringslivet fortsetter å satse på Tyskland.

«Etterkrigsskyggen»

Det er bemerkelsesverdig hvordan Tyskland har klart å reise seg ut av etterkrigsskyggen. Tyskland har måttet bore dypt i sin fortid, og ta et reelt og varig oppgjør med den. En av de kanskje mest kjente representantene for oppgjøret døde for få uker siden, tidligere forbundspresident Richard von Weizsäcker.

Han tilhørte selv opposisjonen mot Hitler og deltok som ung offiser i marginene av attentatforsøket mot diktatoren 20. juli 1944. Kong Olav inviterte ham på statsbesøk hit i 1985 for å ta et skritt på veien mot å normalisere det norske folks forhold til den tyske nasjon. Sammen med kong Olav besøkte han Elverum og gjenopplevde Kongens flukt fra Norge som følge av den tyske okkupasjonen i april 1940.

Von Weizsäckers tale til den tyske forbundsdagen på 40-årsdagen for den tyske kapitulasjonen 8. mai 1985 omtales som en milepel i Tyslands historie. I 1985 var annen verdenskrig fortsatt forbundet med skam. Men von Weizsäcker snudde perspektivet og sa det motsatte; hans sentrale budskap var at 8. mai 1945 ikke var en nederlagets dag for Tyskland, men en befrielsens dag. En befrielse fra det menneskeforaktelige nasjonalsosialistiske voldsregimet.

Willy Brandt er en annen stor personlighet som også sto i en særstilling når det gjaldt å bære frem dette budskapet om at det var lov å være stolt over Tyskland, og gi tyskerne en trygghet for at det både kunne sies og oppleves. Og verden omkring kunne tåle å høre det fra en tysk politisk leder, fordi det var Willy Brandt som var lederen. En leder med sterke relasjoner til Norge.

Sikkerhetspolitikk

I dag ser vi heldigvis et selvbevisst Tyskland som ikke viker tilbake for å påta seg en internasjonal lederrolle. For oss som hadde vår politiske oppvåkning på 80-tallet, og kan minnes Berlinmurens fall, nær sagt enda sterkere enn vi minnes Oddvar Brås stavbrekk, så husker vi Helmut Kohls rolle i gjenforeningen av Tyskland godt. Da mange var bekymret for at Tyskland skulle bli et for sterkt land, understreket han at det var et europeisk Tyskland som var målet og ikke et tysk-dominert Europa. Og den begrensningen som den klare beskjeden la på Tyskland har vært viktig i den tillitsbyggingsprosessen som Europa har gått igjennom.

Men den har kanskje også lagt bånd på tyskernes lederskap. Og i dag, i en dramatisk ny situasjon i Europa, tror jeg vi ser at Tysklands rolle i å drive frem europeisk integrasjon og bygge et Europa med robuste institusjoner hvor landene på fredelig vis skal løse problemer er svært viktig. Vi ser også et Tyskland som nå er enda mer aktive i å anvende det europeiske rammeverket for å gi Europa lederskap, i en situasjon hvor Europa behøver lederskap.

Tysklands rolle i håndteringen av Ukraina-krisen og forholdet til Russland, har vært og er helt avgjørende. Det er ingen tvil om at det er forbundskansler Angela Merkel som leder vei i de europeiske bestrebelsene.

Takket være Berlin så har vi et enhetlig europeisk trykk på forhandlinger og diplomati, og en samling om de nødvendige tiltakene mot Russland og den russiske adferden. Tyskland har vært klare på at lettelser i de restriktive tiltakene først er aktuelt når det er tydelig fremgang i gjennomføringen av Minsk-avtalen. Merkel legger selv vekt på at man må være forberedt på at dette vil ta tid. Og hun har tyngde når hun kan vise til at det også «tok 40 år å overvinne DDR-regimet». Her taler en europeisk politiker av egen erfaring.

For Norge er dette tyske lederskapet viktig. Vi er nære allierte i Nato. Sammen har vi styrket bevisstheten innad i alliansen om at nedrustning kan være et bidrag til stabilitet. Vårt samarbeid med Tyskland i Nato vil bare bli viktigere fremover, i en verdenssituasjon som preges av ustabilitet og nye trusler.

Og vårt nære forhold til Tyskland er ikke mindre viktig når vi ser at sikkerhetspolitikken ikke bare utformes i Nato, men ikke minst i EU. Det er en helt ny situasjon for Norge at vi bare sitter ved ett av de to bordene der europeisk sikkerhetspolitikk knyttet til våre nære interesser og vår største nabo faktisk utformes. Det at et land som står oss så nært som Tyskland leder an i EU er viktig for oss i en ny sikkerhetspolitisk realitet.

Energi/klima

Ukraina-krisen har også satt energisikkerhet øverst på dagsorden i Europa. Dette leder oss til andre utfordringer som Europa står overfor, nemlig klimaendringer, energitilgang og behovet for det grønne skiftet.

Også når det gjelder EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030 har Tyskland spilt en nøkkelrolle. Tyskland og EU diskuterer omfattende omlegginger i energimarkedet, og en ny energilovgivning er på trappene i Tyskland. Norge ønsker å spille en rolle når Tyskland setter i verk sin ambisiøse plan om å stenge alle landets atomkraftverk, det såkalte «Energiwende». Det la jeg også vekt på i mitt innlegg i Berlin sist uke.

Tysk interesse for klima og energisikkerhet gir store muligheter for å videreutvikle og intensivere dialogen mellom våre to land på disse områdene. Norsk næringsliv og forskningsinstitusjoner må kjenne sin besøkelsestid nå som EUs samarbeid om klima, miljøteknologi, ressurseffektivitet, naturforvaltning, grønn økonomi og forskning utvikles.

Det faktum at vi fra regjeringens side har gått for en full integrasjon med EU av våre nasjonale klimamål, er også en beskjed om at vi ønsker å sikre at norsk næringsliv har forutsigbare rammer og vet at de skal forholde seg til de samme betingelsene som sine europeiske konkurrenter.

Det er gledelig for oss at EU, og særlig Tyskland, ønsker et tettere samarbeid med strategiske energipartnere som Norge. Norge er opptatt av å delta i utformingen av EUs energiunion og klima- og energirammeverket. Som stor energileverandør til EU og deltaker i det indre marked gjennom EØS-avtalen, er det mange berøringspunkter av betydning for oss.

Det er også konkrete bånd mellom våre land i form av gassrørledninger som bringer norsk gass inn på det tyske og europeiske markedet. Om ikke mange år vil nye undervannskabler gjøre det mulig å transportere elektrisitet fra vann- og vindkraft mellom Sør-Norge og Nord-Tyskland.

Slik samarbeider vi om europeisk energisikkerhet og om en energipolitikk som er bærekraftig for fremtiden. Og da trenger vi kompetanse om Tyskland og tysk språk i Norge mer enn noen gang.

Samhandel/økonomi

Tysklands rolle har vært uovertruffen også når det gjelder den tredje utfordringen som EU står overfor, nemlig den økonomiske krisen. Fra norsk side deler vi i stor grad Tysklands tilnærming; for å vinne tillit må man ha orden i eget hus. Vi må vise at europeiske lands økonomier er bærekraftige. For debatten om hvilken velferd vi har råd til i morgen, handler i stor grad om hva vi tar oss råd til i dag.

Tyskland er også i seg selv viktig for Norge. Tyskland er en av Norges største «kunder» (nummer tre etter UK og Nederland), og ingen andre kjøper så mye norsk gass som Tyskland. Da jeg holdt middagstale i Berlin sist uke, så understreket jeg at vi har æren for 1/3 av alle varme måltider som konsumeres i Tyskland, ettersom ca 1/3 av all gassen som brukes i Tyskland er norsk. Norge er avhengig av at Tyskland kjøper norsk gass, vi er avhengige av at gassen har en betydelig rolle også i «det grønne skiftet» i Europa, og Tyskland er avhengige av at det kommer gass fra Norge.

Forbindelsene mellom våre to land er godt utviklet på nær sagt alle områder. Samhandelen i 2012 var på ca. 175 milliarder kroner. Tyskland er innenfor forskning, innovasjon og utdannelse et av de viktigste samarbeidslandene for Norge både bilateralt og i EU. Det er viktig å bygge videre på den store interessen for samarbeid på norsk og tysk side.

Elever, lærlinger, studenter, lærere og forskere tar del i en utstrakt utveksling av kunnskap innenfor mange ulike fagområder, og kontakten bidrar både til faglig utvikling og gode relasjoner. I lys av det livskraftige forholdet har mange bekymret seg over at færre norske ungdommer lærer seg tysk enn før. Det er derfor gledelig at denne trenden så smått synes å ha snudd.

Samtidig er det et imponerende antall tyske ungdommer som velger å studere norsk. Og tyskere utgjør en stor del av gruppen utenlandske studenter i Norge. Disse menneskene er en fremtidig kjerne i det norsk-tyske forholdet.

For en som, i tillegg til sin politiske oppvåkning på 80-tallet, også fulgte mye med på fotball på 70 og 80-tallet, så er det helt oppsiktsvekkende at det nå er flere norske fotballspillere i tysk Bundesliga enn i engelske Premier League. For ikke å nevne alle de norske kunstnere, musikere og forfattere som trekkes til Tyskland.

Avslutning - Tyskland-strategi

Det er disse tingene som skaper samhørighet mellom Norge og Tyskland, og som gjør Tyskland så viktig for Norge i Europa. Vi har felles utfordringer og vi finner løsninger i fellesskap. Og dette arbeidet med å finne løsninger på både europeiske og globale spørsmål starter for Norge i Europa.

Derfor vil regjeringen føre en aktiv europapolitikk og intensivere det politiske samarbeidet med land som Tyskland. Vi har presentert en egen Tyskland-strategi, og den demonstrerer Tysklands betydning som partner i EU/EØS og Schengen-samarbeidet.

Tyskland-strategien skal være et levende dokument, og jeg er glad for at NHO med dette seminaret tar for seg norsk næringslivs behov for å videreutvikle samarbeidet med Tyskland gjennom utdanning, kultur og næringsvirksomhet. Dette seminaret gir viktige innspill til regjeringens videre tysklandssatsing.

I Berlin finner nordmenn historie på hvert hjørne. Vi husker alle hvor vi befant oss da Muren falt 9. november 1989. Det som hørte sammen, vokste sammen. Og det er ingen tvil - Norge hører sammen med Tyskland i Europa.

Takk for oppmerksomheten!