Begrunnelse for endringer fra 21. januar 2022 med endringer i antallsbegrensning på arrangementer mv.

Forskrift:

• Endringsforskriften på Lovdata

Pressemelding 20. januar 2022:

• Åpner for mer publikum 

Etatenes anbefaling:

• Svar på oppdrag 607 - Antallsbegrensning på offentlige arrangementer med faste tilviste plasser 

1. Innledning og bakgrunn

Fra 14. januar 2022 ble antallsbegrensninger på innendørs offentlige arrangementer med faste tilviste plasser økt fra 50 til 200. Utendørs forble antallsbegrensningen uendret på 3 x 200 personer. Samtidig ønsket regjeringen en vurdering av maksimal antallsbegrensning på offentlig faste tilviste plasser. Det var spesielt ønskelig med en vurdering for større lokaler. Etatene ble på denne bakgrunn, i oppdrag 607, bedt om å vurdere en evt. økt maksimal antallsbegrensning på offentlige arrangementer med faste tilviste plasser, sett i lys av tiltakspakken innført 14. januar 2022. De skulle bl.a. vurdere antall for større lokaler, inkl. lokaler med flere innganger, flere garderobeområder og flere toalettområder, samt anbefalte smitteverntiltak.

På bakgrunn av anbefalingene fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, vedtok regjeringen 20. januar 2022 å endre antallsbegrensningen på offentlige arrangementer med faste tilviste plasser. Endringene ble formidlet samme dag og iverksatt fra fredag 21. januar. Kl. 12:00. Se pressemelding.

2. Etatenes anbefalinger

Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet viser i svar på oppdrag 607 til at vurderingen kun gjelder arrangementer med faste tilviste plasser innendørs eller utendørs og at det er utfordrende å gjøre lempinger på et område uten å gjøre en samlet helhetsvurdering av alle tiltakene. Det vil eventuelt være et stort sprang i anbefalt antall som kan være til stede på arrangementer med og uten faste tilviste plasser, og lettelser på ett område vil kunne føre til at man må utsette lettelser på andre områder. De viser til at økt antall deltakere bør vurderes opp mot tiltaksbelastingen på andre områder, f.eks. overfor barn og unge, og at disse vurderingene bør gjøres samlet på et senere tidspunkt.

Etatene mener at det isolert sett er forsvarlig, og forbundet med begrenset risiko, å øke antall deltakere som kan være til stede i store lokaler eller arenaer med faste, tilviste plasser og med profesjonelle aktører. Det skyldes at man der kan forvente god organisering og god etterlevelse av smitteverntiltak. Arrangementer der deltakerne i mesteparten av tiden sitter i ro med avstand, vurderes å ha lavere smitterisiko enn der deltakerne ikke har faste plasser. Eksisterende råd om antall deltakere kan i større grad tilpasses, nyanseres og ta hensyn til størrelse og utforming av lokalene og arenaene. Etatene forutsetter at grunnleggende krav til smittevernfaglig forsvarlig drift videreføres, inkl. avstandskrav, munnbind osv.

Folkehelseinstituttet foreslår enten A) en økning innendørs til inntil 1500 deltakere og utendørs inntil 3000 deltakere, eller B) 50% kapasitet kombinert med at arrangør ut fra en risikovurdering selv setter et antall som tar hensyn til trengsel ved ankomst og avreise, ved reise til og fra arrangementet, på kollektivtransport o.l. Helsedirektoratet foreslår inntil 1500 deltakere og maksimalt 50 prosent kapasitet innendørs, og inntil 3000 deltakere og maksimalt 50 prosent kapasitet utendørs. Direktoratet foreslår at det bør være kohorter på 200 personer innendørs og 500 personer utendørs, for å skille gruppene fra hverandre.

Profesjonelle aktører har kompetanse på logistikk ved arrangementer, og mange har erfaringer og kompetanse på smittevern. Det bør sikres gode rutiner for å unngå trengsel ved arrangementene, herunder ved inn- og utgang og ved transport til og fra. Arrangørene har ansvar for å sørge for at dette ivaretas. Krav til arrangementer vil vurderes helhetlig i oppdrag med senere leveranse. Etatene foreslår nå midlertidige økninger i antallsbegrensningene.

Folkehelseinstituttet understreker at man gjennom pandemien har fått erfaring med hvordan de samlede pakkene med smitteverntiltak fungerer, men at man ikke har kunnskap nok om effekt av enkelttiltak. Alle lettelser i kontaktreduserende tiltak vil medføre en risiko for økt smittespredning.

3. Regjeringens vurdering

Regjeringen skal i denne fasen av pandemien sette sammen en helhetlig tiltakspakke som på samme tid er tilstrekkelig til å beholde kontroll på pandemien og som i stort oppfattes som rettferdig. Det er en veldig vanskelig balansegang og det blir ytterligere utfordrende når enkelttiltak vurderes for seg og ikke helhetlig i en pakke. Dette er noe også etatene peker på i sin besvarelse.

En økning av antallsbegrensningene for arrangementer med faste, tilviste sitteplasser vil øke befolkningens kontaktflater og mobilitet, og dermed bidra til større smittespredning enn med gjeldende tiltaksnivå. Den samlede tiltakspakken vil derfor bli noe svekket med de foreslåtte endringene, i den grad arrangørene og befolkningen benytter seg av handlingsrommet. Det gjenstår å se i hvor stor utstrekning befolkningen faktisk vil komme til å delta på store arrangementer med vesentlig flere enn 200 til stede innendørs. Uansett må det forventes at arrangementsstørrelsene vil øke. Det er ikke nå mulig å tallfeste den økte risikoen.

Regjeringen tok så sent som 13. januar d.å. stilling til en helhetlig tiltakspakke, og gjorde lettelser sammenlignet med etatenes forslag. Det var mulig fordi ny kunnskap og oppdatert risikovurdering viste at den forventede utviklingen var bedre enn det etatene la til grunn i sine leveranser noen dager tidligere. Det kommer stadig gode nyheter om de helsemessige konsekvensene av omikron, men usikkerheten er fremdeles stor. Det forventes en smittebølge, og det er viktig at vi har riktig tiltaksnivå for å håndtere denne på best mulig måte.

Regjeringen har vurdert om den økte risikoen som en økning i antallsbegrensningene innebærer, er akseptabel. Videre har regjeringen vurdert om det er nødvendig å stramme inn på andre tiltak ved en økning av antallsbegrensningene på arrangementer. Samtidig er det vanskelig å se hvilke andre smitteverntiltak som eventuelt burde strammes inn for å skape rom for de mulige endringene for arrangementer. Det er også usikkerhet om gjeldende tiltak og effekten av konkrete lettelser. Det gir regjeringen rom til å utøve et skjønn og velge å ta en risiko basert på tillit til at arrangørene iverksetter effektive smitteverntiltak.

De fleste som blir berørt av deler av gjeldene tiltakspakke vil kunne vise til gode grunner for å bli skjermet fra smitteverntiltak som rammer dem. Denne gangen er det spørsmål om å gjøre lettelser for arrangementer, som får virkning innen idretten, kulturlivet, utdanningssektoren og næringslivet. Det er lagt til grunn at vi skal prioritere barn og unge først, deretter arbeidsplasser. Endringer for arrangementer vil innebære lettelser for virksomhetene og deres arbeidstakere. Tiltaket vil legge til rette for å bevare arbeidsplasser knyttet til kulturlivet og andre sektorer som er avhengige av arrangementer. Tiltaket kan også gjøre det mulig å samle flere studenter til fysisk undervisning i auditorier etc. Tiltaket vil innebære lettelser ved at barn og unge kan være fysisk til stede på flere arrangementer. Det samme gjelder voksne, og det må forventes at dette i antall vil kunne innebære lettelser i vesentlig større utstrekning enn for barn og unge. Den største samfunnsmessige effekten forventes å bestå i at flere personer kan holdes i arbeid innenfor bransjer med arrangementer. .

Regjeringen har etter en helhetlig vurdering kommet til at det er forsvarlig, og forbundet med begrenset risiko, å øke antall deltakere som kan være til stede i store lokaler eller arenaer med faste, tilviste plasser og med profesjonelle aktører. På denne bakgrunn har regjeringen kommet til at antall personer på offentlige arrangementer kan økes til 1500 med faste tilviste plasser innendørs, og til 3000 personer med faste tilviste plasser utendørs. I tråd med anbefaling fra Helsedirektoratet stilles det i forskrift krav om at maksimalt 50 prosent av besøkskapasiteten kan utnyttes og at de som er til stede deles inn i grupper på inntil 200 innendørs og 500 utendørs. For å unngå at det nå blir strengere antallsbegrensninger i innendørs lokaler med kapasitet på under 400 personer, ble det besluttet at kravet skulle gjelde når det er mer enn 200 personer til stede. I tråd med anbefalingene i gjeldende smittevernveileder for arrangementer ble det besluttet å forskriftsfeste krav om at hver gruppe skal ha tilgang til separate toalettfasiliteter. Der det er aktuelt, skal det også være separate garderober og atskilte serveringsområder.

Etatene legger vekt på at økningen i smitterisikoen er begrenset i store lokaler med profesjonelle arrangører. Det er svært vanskelig å målrette reguleringen slik at det skilles mellom arrangørers profesjonalitet eller å definere hva som menes med store lokaler. Kravet om faste, tilviste sitteplasser, og dagens krav til å holde oversikt over hvor hver enkelt sitter, forutsetter i praksis et visst nivå av profesjonalitet og organisering. Med endringene i TISK, hvor kommunene i stor grad vil overlate smittesporingen til den enkelte, kan det være nødvendig å endre kravet om slik oversikt. Etatene har fått i oppdrag å vurdere dette.

Covid-19-forskriften § 13 c andre ledd bestemmer at "arrangøren bør følge relevante standarder om smittevern". Dette er en klar oppfordring til arrangørene om å sette seg inn i bransjestandarder og å legge til rette for smittevernfaglig forsvarlig gjennomføring. Standard Norge har utgitt "COVID-19 Smittevern på konserter og arrangementer", sist revidert 8. desember 2021. Standarden informerer om at det er frivillig å følge veiledningen.

Det er ikke plikt til å følge bransjestandarden. Det skyldes dels at bransjestandarden ikke kan gis forskrifts rang når den ikke er utarbeidet av departementet, og dels at den beskriver behovet for detaljerte vurderinger som kan stille seg ulikt for ulike typer arrangementer.

Folkehelseinstituttet omtaler forhold som kan redusere smitterisikoen og som arrangørene bør hensynta. Eksistensen av bransjestandarden kan tilsi at det ikke er behov for en detaljert liste i forskrift til hva en skriftlig risikovurdering og plan for gjennomføring skal inneholde. Det viktigste er at arrangøren gjør en vurdering, er kjent med bransjestandarden og kan dokumentere at vurderingen er gjort. Profesjonelle aktører forventes uansett å skriftliggjøre planer og vurderinger av smitteverntiltak, og det må forventes at de ser hen til bransjestandarder. Det kan imidlertid være behov for å tydeliggjøre behovet for planlegging og skriftlige vurderinger for mindre erfarne arrangører som ønsker å samle mange mennesker. Regjeringen har på denne bakgrunn forskriftsfeste følgende:

• For alle arrangører: Arrangøren skal gjøre seg kjent med relevante standarder om smittevern og bør følge disse.
• For arrangør av arrangementer hvor det planlegges for mer enn 200 i publikum: Arrangøren skal utarbeide en skriftlig plan for hvordan et forsvarlig smittevern skal ivaretas på det stedet arrangementet gjennomføres. Avvik fra smitteverntiltak omtalt i relevant standard om smittevern bør omtales og begrunnes.

Av positive effekter kan det forventes at de berørte bransjene vil kunne drive mer som normalt. Flere permitterte vil kunne tas tilbake. Kulturlivet vil kunne iverksette større konserter og forestillinger. Behovet for økonomisk kompensasjon forventes redusert.

På den annen side vil økt risiko for smittespredning innebære at risikoen for at det blir behov for senere innstramminger også øke, men de negative konsekvenser det vil ha for samfunnet.

Det legges til grunn at det trolig vil være et begrenset antall lokaler og arenaer, særlig innendørs, som er tilrettelagt for å oppfylle kriteriene, men det antas at særlig enkelte større innendørslokaliteter vil kunne øke publikumskapasiteten. Utendørs er det mindre fare for smittespredning, slik flere leveranser fra etatene har påpekt.