Historisk arkiv

En normal hverdag med økt beredskap

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: regjeringen.no

Etter trinn 3 i gjenåpningsplanen kommer "En normal hverdag med økt beredskap". Regjeringen Solberg besluttet at Norge gikk over til en normal hverdag med økt beredskap lørdag 25. september klokken 16.00. Da forsvant de fleste nasjonale koronatiltakene, og befolkningen vil i tiden fremover i svært liten grad bli påvirket av pandemien i hverdagen.

I "En normal hverdag med økt beredskap" gjelder disse reglene og rådene:

  • Meterkravet avvikles
  • Restriksjoner knyttet til arrangementer og sammenkomster oppheves
  • Innslippsstopp og krav om bordplassering på serveringssteder forsvinner
  • Trafikklysmodellen er utgangspunkt når det gjelder smittevern i skoler og barnehager.
  • Fortsatt krav om at man skal isolere seg hvis man har covid-19 (de som bryter dette risikerer bot)

Nasjonale råd og regler som gjelder i en normal hverdag med økt beredskap

Når myndighetenes råd og regler i hovedsak forsvinner, kan den enkelte velge selv hvilken risiko hun vil ta og hvilke tiltak hun vil praktisere. Avvikling av tiltak som nasjonale råd eller regler står ikke i veien for at enkeltpersoner kan velge høyere beskyttelsesnivå for seg selv. For eksempel kan de som ønsker større beskyttelse mot luftveisinfeksjoner velge å holde mer avstand til andre og selv benytte munnbind.

Tiltak

Råd og regler

 

Håndhygiene

Vask hendene ofte. Bruk såpe og vann eller alkoholbasert hånddesinfeksjonsmiddel.

 

Hostehygiene

Bruk papirlommetørkle eller albukroken når du hoster eller nyser. Kast lommetørkleet og vask hendene etterpå.

 

Råd ved luftveissymptomer

Råd ved nyoppståtte luftveissymptomer (feber, hoste, sår hals, tap av lukte- og smakssans, nedsatt almenntilstand):

  • Hold deg hjemme
  • Test deg for covid-19. Dette gjelder først og fremst ungdom og voksne. Testing av barn kan vurderes i samråd med foresatt, for eksempel dersom barnet får nyoppståtte symptomer etter nærkontakt med bekreftet tilfelle.

Når kan man vende tilbake til jobb, skole etc.:

  • Ungdom og voksne bør ha en negativ covid-19-test før de vender tilbake.
  • Hvis symptomene forsvinner helt etter én dag kan man vende tilbake til jobb og skole.
  • Ved vedvarende symptomer bør en bli hjemme til allmenntilstanden er god, symptomene er i tilbakegang og en har vært feberfri i 24 timer, uten bruk av febernedsettende preparater. I de fleste tilfellene bør en holde seg hjemme i et par dager.
  • Ved mer alvorlige eller vedvarende symptomer, kontakt lege for vurdering.

Når du har testet negativt for covid-19, og symptomene er milde og allmenntilstanden ikke er påvirket, behøver du ikke holde deg hjemme. Ungdom og voksne kan gå tilbake til skole/jobb når de er i bedring eller samme dag som testen tas dersom indikasjon for testing var milde og vage symptomer. Du kan gå tilbake til skole/jobb selv om du har restsymptomer som rennende nese eller lett hoste.

Det kan gjelde egne råd for helsepersonell og enkelte andre yrkesgrupper. 

Særskilt for barn i barnehage og barneskolealder:

Barn som kun er snørrete eller har tett nese eller kroniske luftveissymptomer, trenger ikke holde seg hjemme. Barn med nyoppståtte symptomer som feber, hoste, sår hals og nedsatt allmenntilstand, bør være hjemme, men kan gå i barnehage/skole når de er i bedring. Dette gjelder selv om barnet fremdeles har noen symptomer, slik som rennende nese eller lett hoste.

 

Testing

Det anbefales test for:

  • Alle med nyoppståtte luftveissymptomer eller andre symptomer på covid-19, uavhengig av vaksinasjonsstatus
  • Uvaksinerte hustandsmedlemmer eller tilsvarende nære til en som er smittet
  • Øvrige uvaksinerte nærkontakter

Utvidet jevnlig testing fases ut. Bruk av tidsbegrenset jevnlig testing kan vurderes i utbruddssituasjoner. Dersom det er større utbrudd, kan jevnlig testing i henhold til FHIs faglige veiledning være hensiktsmessig. Til dette formålet er selvtester anbefalt testmetode.

Dersom du tester positiv på en selvtest, anbefales det å ta en PCR-test for å bekrefte testresultatet.

Isolering ved smitte

 

Det er et krav om at personer som er bekreftet smittet av covid-19 skal isolere seg. Dette gjelder også for vaksinerte. Å isolere seg innebærer å oppholde seg i eget hjem eller på et annet egnet oppholdssted, isolert fra andre, så langt som mulig også fra andre i samme husstand.

Personer som er hjemmeisolerte kan avslutte isoleringen 5 døgn etter symptomdebut og de har vært feberfri i minst 24 timer uten bruk av febernedsettende preparater.

Dersom den som tester positivt ikke er fullvaksinert og heller ikke har symptomer på luftveisinfeksjon, teller man 5 døgn fra testdato.

Fullvaksinerte personer uten symptomer på luftveissykdom anbefales ikke testing.  Dersom de likevel skulle teste positivt, bør de holde seg isolert i 2 døgn med tanke på eventuell symptomutvikling.

 

Smittesporing

Kommunenes rutinemessige smittesporing bør kun omfatte husstandsmedlemmer og tilsvarende nære, slik som kjærester. 

Dersom du er smittet, eller foresatte til en som er smittet oppfordres du til å varsle øvrige nærkontakter og oppfordre til testing.

I helse- og omsorgsinstitusjoner og hjemmetjenester bør det gjennomføres smittesporing i henhold til egne beskrivelser.

Råd til nærkontakter

Uvaksinerte hustandsmedlemmer og tilsvarende nære kontakter til en smittet anbefales å avstå fra kontakt med andre i 7 dager eller teste seg.

Dersom du ikke utsettes for videre eksponering, kan du i stedet for å avstå fra kontakt med andre, velge å teste deg regelmessig. Det kan enten skje ved: 

1. Daglig selvtesting i 7 dager

2. PCR-test annenhver dag i 7 dager

Vaksinerte husstandsmedlemmer eller tilsvarende nære anbefales ikke å avstå fra kontakt med andre, men bør teste seg ved symptomer. 

Personer som er nærkontakter, men som ikke er husstandsmedlemmer eller tilsvarende nære oppfordres til å:

  • Teste seg så snart de er informert om at de er nærkontakter
  • Begrense sosial omgang inntil negativt testsvar foreligger
  • Følge godt med på eventuelle symptomer i 10 dager etter nærkontakten
  • Ha lav terskel for å teste seg på nytt ved symptomer

Kommunelegen kan gjøre vurderinger rundt bruk av og anbefalinger om karantene.

 

Munnbind

Anbefaling/påbud om bruk av munnbind kan brukes som et lokalt tiltak ved behov. I helsetjenesten er munnbind et viktig smittevernstiltak.

 

Fra kontrollstrategi til beredskapsstrategi

Overgangen til en normal hverdag med økt beredskap, betyr at Norge går fra en kontrollstrategi til en beredskapsstrategi. Det nye målet i regjeringens strategi er å hindre at pandemien fører til betydelig sykdomsbyrde og belastning på kapasiteten i kommunene og sykehusene.

Disse fire indikatorene skal brukes når myndighetene skal vurdere hvor stor sykdomsbyrde vi skal håndtere:

  • Hvor mange som er innlagt på sykehus
  • Hvor mange som er på intensivavdelinger
  • Aldersfordelingen blant de innlagte
  • Kapasiteten i kommunene

Kommunene må ha testberedskap

Kommunene får hovedansvaret for å iverksette tiltak og vedta lokale forskrifter dersom situasjonen tilsier det, og må ha testberedskap fremover. De må kunne dele ut hurtigtester til 10 prosent av befolkningen per uke, ha kapasitet til å teste 1 prosent av befolkningen per uke og på en ukes varsel kunne øke testkapasiteten til 5 prosent. De må også opprettholde en vaksinasjonskapasitet tilsvarende 200.000 doser ukentlig og ha en beredskap som gjør det mulig å øke kapasiteten betydelig i løpet av fire uker.

De regionale helseforetakene må ha planer for at mange pasienter kan bli innlagt med covid-19 og andre smittsomme sykdommer samtidig, og ha beredskap for god analysekapasitet i laboratoriene og økt sykefravær blant de ansatte.

Nedjustert TISK (testing, isolasjon, smittesporing, karantene) innebærer at færre må gå i karantene og at kommunene i mindre grad skal drive med smittesporing.

Karantene blir et råd til de mest smitteutsatte: Personer som er i samme husstand eller er tilsvarende nære, og som samtidig er uvaksinerte/ikke-fullvaksinerte.

Øvrige nærkontakter anbefales ikke lenger karantene.

Rutinemessig smittesporing begrenses til nærkontakter som er husstandsmedlemmer og tilsvarende nære.