Instruks om praksis for fritt rettsråd i saker om beskyttelse (asyl) som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet
GI-04/2014
Rundskriv | Dato: 18.03.2014
Status: Ugyldig/opphevet - erstattet av GI-03/2016 - Instruks om behandling av saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn etter utlendingsloven kapittel 14, § 35, og saker etter eksportkontrollregelverket
Utlendingsdirektoratet
Nr. |
Vår ref |
Dato |
GI-04/2014 Instruks om praksis for fritt rettsråd i saker om beskyttelse (asyl) som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn
1. Innledning
Justis- og beredskapsdepartementet viser til utlendingsloven § 76 annet ledd, som innebærer at departementet har anledning til å instruere Utlendingsdirektoratet (UDI) om generelle spørsmål vedrørende lovtolking, skjønnsutøvelse og prioritering av saker.
Denne instruksen trer i kraft straks og erstatter instruks GI-06/2011 av 15. april 2011.
Utlendinger som søker beskyttelse (asyl), eller utlendinger som påberoper seg vernet mot utsendelse, skal gis fritt rettsråd uten behovsprøving i forbindelse med saksbehandlingen i UDI, dersom saken "kan berøre utenrikspolitiske hensyn eller grunnleggende nasjonale interesser", jf. utlendingsloven § 126 sjette ledd. Av utlendingsforskriften § 19A-2 fremgår det at tildeling av advokat skal skje "i rimelig tid" før UDI eller departementet fatter vedtak. Hva som vil være "rimelig tid" er et skjønnsspørsmål.
Formålet med instruksen er å gi retningslinjer om tidspunktet for tildeling av advokat i de aktuelle sakene.
2. Bakgrunn
Gjeldende bestemmelser har sin opprinnelse i utlendingsforskriften av 1990 § 145a, jf. utlendingsloven av 1988 § 42 tredje ledd, som ble innført da advokatbistanden ved behandling av asylsaker i førsteinstans ble fjernet. Departementet ga den gang uttrykk for at det i enkelte saker, grunnet deres alvorlige karakter eller juridiske særstilling, burde gis advokatbistand på et så tidlig tidspunkt som mulig. Det ble vist til at slike særlige unntakstilfeller omfattet saker som berører hensynet til rikets sikkerhet og utenrikspolitiske hensyn (samt eksklusjon), og at det var en forutsetning at disse gruppene skulle sikres advokat i rimelig tid før direktoratet fatter sitt vedtak, jf. Ot.prp. nr. 51 (2003-2004) kapittel 2.2.2.2.
I instruks GI-04/2013, som gjelder behandlingen av saker etter utlendingsloven kapittel 14 og § 35, angis det i punktene 6.1 – 6.4 at UDI skal gi departementet en foreløpig redegjørelse for saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn, med mindre selve saksoversendelsen kan skje innen seks uker etter at saken kom til UDI. I saker der UDI har gitt departementet en foreløpig redegjørelse for saken, skal sakene oversendes departementet til vurdering så snart som mulig, og senest innen fire måneder.
Saker som på denne måten oversendes departementet, er således saker som "kan" berøre de aktuelle hensynene i utlendingsloven § 126 sjette ledd bokstav b. Departementet mener likevel at tildeling av advokat ikke rutinemessig bør sammenfalle med tidspunktet for redegjørelsen eller saksoversendelsen i en sak. Redegjørelsen eller saksoversendelsen er gjerne kun første steg i en lengre prosess for å slå fast om en sak berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Med tanke på undersøkelsene som må gjøres i saken, vil det kunne være uheldig om utlendingen tidlig i prosessen får kjennskap til at departementet vurderer saken. Det vil bl.a. kunne innebære at utlendingen innretter seg på en annen måte, og derved vanskeliggjør det videre arbeidet med saken.
Hensynet til å ivareta søkerens rettssikkerhet tilsier at advokat oppnevnes når saken får en slik karakter at det bør gis juridisk bistand. Etter departementets vurdering vil behovet for advokat vanligvis gjøre seg gjeldende når departementet er kommet til at saken berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn, og på den bakgrunn tar stilling til videre saksbehandlingsskritt. Det er særlig fra tidspunktet for departementets tilbakemeldingsbrev til UDI, om hvem som skal treffe vedtak i en sak, at den vil kunne få en annen karakter enn andre asylsaker. Før den tid vil saken riktignok være redegjort for og oversendt til departementet, men med mindre det gjøres særskilte undersøkelser som tilsier advokatbistand, vil det generelt sett ikke være behov for advokat så lenge saken er til vurdering i departementet.
3. Instruks
Advokat skal som hovedregel tildeles når departementet har vurdert saken, og i sitt tilbakemeldingsbrev gitt uttrykk for hvem som skal treffe vedtak. Advokaten må gis en frist for å avgi eventuell uttalelse i saken. Fristen bør normalt være tre uker. Departementet mener da at vilkåret om at advokat skal være tildelt "i rimelig tid" før vedtak fattes, jf. utlendingsforskriften § 19A-2, er oppfylt.
Direktoratet bes om å utarbeide rutiner i tråd med dette.
Dersom det er forhold i den konkrete saken som tilsier at søkeren kan ha behov for advokatbistand på et tidligere tidspunkt, skal det gis. Det kan for eksempel være hvor departementet under sin behandling av saken mener det er behov for å foreta et nytt asylintervju av søkeren.
Med hilsen
Siri Johnsen (e.f.)
avdelingsdirektør
Randi Kvalvåg
seniorrådgiver