Brasil og Amazonasfondet
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Miljøverndepartementet
Artikkel | Sist oppdatert: 04.12.2018
Brasil er verdens største regnskogland og et av de viktigste samarbeidslandene for Norges internasjonale klima- og skogsatsing. Brasils reduserte avskoging i Amazonas det siste tiåret er antakelig verdens største enkeltstående klimatiltak.
Norges regnskogsamarbeid med Brasil
Brasils resultater og utbetalinger fra Norge
Hva brukes pengene til?
Norges regnskogsamarbeid med Brasil
Høsten 2008 inngikk Norge og Brasil en intensjonsavtale om regnskogsamarbeid. Norge lovet å bidra med inntil 1 milliard US$ til Amazonasfondet i Brasil fram til 2015, dersom Brasil lyktes med å redusere avskogingen i Amazonas. Ifølge FNs klimapanel bidrar ødeleggelse av skog i utviklingsland til om lag 11 prosent av de globale klimagassutslippene. Uten at disse utslippene reduseres vil det ikke være mulig å nå målet om en maksimal temperaturøkning på under to grader. Brasil utslipp fra tropisk skog står for storparten av landets samlede klimagassutslipp.
Under klimatoppmøtet i København 2009 lanserte Brasil mål om 80 prosent reduksjon i avskogingen i Amazonas innen 2020, sammenlignet med gjennomsnittlig årlig avskoging i perioden 1996-2005.
Under klimatoppmøtet i Paris 30. november 2015 annonserte regjeringene i Brasil og Norge at de vil fortsette samarbeidet for å redusere avskoging i Brasil, gjennom en utvidelse fram til og med 2020. Samme år oppfylte Norge sitt løfte om støtte på totalt 1 milliard US$ til Brasil og samarbeidet ble utvidet. Samarbeidet fram til 2020 vil være basert på stadig økende ambisjoner om å redusere avskoging og skogforringelse i tråd med Brasils uttalte mål.
Brasils resultater og utbetalinger fra Norge
Brasil har gjennom målrettede tiltak lykkes med å oppnå en massiv nedgang i avskogingen i Amazonas. I perioden 2008-2017 reduserte Brasil den gjennomsnittlige årlige avskogingen i sin del av Amazonas med nesten 65 prosent sammenlignet med årene 1996-2005. Norges foreløpig siste utbetaling til Amazonasfondet skjedde ved utgangen av 2018, for avskoging i skogåret 2017.
Den reduserte avskogingen i Amazonas er antagelig det største enkeltstående klimatiltaket i verden de seneste årene. Totalt er reduksjonen på over 5 milliarder tonn CO2 siden landet gjennomførte store skogreformer i 2004 og senere at samarbeidet med Norge ble innledet i 2008.
Norges utbetalinger til Amazonasfondet i Brasil i 2008-2018:
| Skogår | Avskogingstall (km2) | Utbetaling fra Norge (utbetales påfølgende år, når tallene er bekreftet) |
| 2006/2007 | - | 100 mill NOK |
| 2008 | 12911 | 600 mill NOK |
| 2009 | 7464 | 850 mill NOK |
| 2010 | 7000 | 1000 mill NOK |
| 2011 | 6418 | 1000 mill NOK |
| 2012 | 4571 | 1000 mill NOK |
| 2013 | 5891 | 900 mill NOK |
| 2014 | 5012 | 1050 mill NOK |
| 2015 | 6207 | 850 mill NOK |
| 2016 | 7893 | 350 mill NOK |
| 2017 | 6947 | 600 mill NOK |
| Totalt | 8300 mill NOK |
Skogåret i Brasil går fra 1.august til 31.juli. Brasil legger deretter vanligvis fram det årlige avskogingstallet for skogåret i november/ desember samme år. Disse tallene bekreftes eller justeres i løpet av våren det påfølgende året. Deretter bestemmes den norske utbetalingen påfølgende høst, etter at Brasils avskogingstall er bekreftet av en uavhengig ekspertgruppe.
Det norske bidraget til Amazonas-fondet i et gitt år utbetales med andre ord for resultatet Brasil oppnådde i skogåret ett år tidligere. Resultat = Brasils avskoging sammenliknet med gjennomsnittlig avskoging i en tiårsperiode (referansenivået). Når Norge beregner støtten for et gitt år brukes såkalte konservative tall for karboninnholdet i skogen for å være sikker på at det ikke betales for mer karbon enn det som er spart gjennom redusert avskoging. For Brasil beregnes 132,2 tonn karbon per hektar med skog, og 5 USD per tonn redusert utslipp.
Brasils avskogingstall for Amazonas i skogåret 2017 (august 2016 til juli 2017) var 6.947km2.
Detaljerte prosjektbeskrivelser og mer om utbetalingene kan leses på Amazonasfondets hjemmeside.
Hva brukes pengene til?
Utbetalingene fra Norge overføres til Amazonasfondet. Prosjektene Amazonasfondet støtter, bygger opp under Brasils overordnede plan for å redusere avskogingen, samtidig som de skal bidra til bærekraftig utvikling i Amazonas-regionen. Amazonasfondet støtter prosjekter i svært forskjellige kategorier og har inngått avtaler med myndighetsinstitusjoner, universiteter og forskningsinstitusjoner og med frivillige organisasjoner. Tilsammen er det gitt støtte til over 100 prosjekter.
- Styrking av 95 urfolksterritorier som dekker to ganger Norges areal.
- Beskyttelse av over 100 verneområder.
- Styrking av Brasils miljøpoliti Ibamas evne til å slå ned på ulovlig avskoging.
- Støtte til over 50 miljøetater som patruljerer skogen og slukker skogbranner.
- Registrering av private skogområder på størrelse med Frankrike, en forutsetning for å avklare eiendomsforhold og ansvarliggjøre de som står for ulovlig avskoging.
- Til å forvalte de over 100 prosjektene som Amazonasfondet støtter, har fondet inngått samarbeidsavtaler med et bredt spekter av myndighetsinstitusjoner, universiteter og forskningsinstitusjoner, frivillige organisasjoner og urfolksgrupper.
Bidraget fra Norge har ifølge Brasil gitt en forutsigbar finansiering som styrker Brasils muligheter til å satse på langsiktig arbeid for å bevare skogen og skape bærekraftige inntektsmuligheter og velferd for de som lever i eller av skogen.
Kampen mot ulovlig avskoging er sentral. Her kan du se en video om det arbeidet miljøpolitiet IBAMA utfører.
Urfolk: Amazonasfondet støtter blant annet et prosjekt som skal hjelpe isolerte eller nylig kontaktede urfolksgrupper i Amazonas å stå imot press eller inngrep fra de aktørene som ønsker å ødelegge regnskogen. Fondet støtter også urfolksgruppen Waiapiene, som patruljerer sitt territorium med GPS og varsler myndighetene om ulovlige aktiviteter.
Bærekraftig skogforvaltning: Det gis også viktig støtte for å bidra til at ressursene i regnskogen kan utnyttes på en bærekraftig måte. Det kan du ser mer om i denne videoen fra delstaten Mato Grosso.
Brasil har utviklet et effektivt og pålitelig satelittsystem for overvåking av regnskog. Systemet har to komponenter:
- DETER – som leverer oversikt over avskoging annenhver uke. Dette systemet brukes som alarmsystem for å oppdage hogst ”real-time”, og gir mulighet til å gripe inn mot ulovligheter. DETER oppdager kun hogstflater som er større enn 25 hektar (0,25 km2).
- PRODES – som oppdager hogstflater ned til 6,5 hektar (0,065 km2), men som krever langt mer tid til analyser og tolkning. PRODES brukes til å produsere årlige oversikter over avskogingen.
Brasil rapporterer årlige utslipp fra avskoging i Amazonas i forhold til et "skogår". Et skogår begynner 1. august og slutter 31. juli påfølgende år. Brasil legger fram et foreløpig avskogingstall fra et skogår i slutten av kalenderåret. Deretter skal tallene kvalitetssikres grundig før Norge kan foreta noen utbetaling.
Først bekreftes eller justeres tallet av brasilianske myndigheter. Avskogingen for hvert skogår sammenliknes med et referansenivå for å fastsette resultatet som er oppnådd. Referansenivået regnes ut som et tiårs gjennomsnitt av tidligere årlige avskoginger (prikket rød linje i grafen) som oppdateres hvert femte år. Avskogingstallet og oppnådde resultater kontrolleres av en uavhengig ekspertgruppe i løpet av påfølgende høst. Først etter denne kontrollprosessen bestemmes størrelsen på den norske utbetalingen. Dersom avskogingen er under dette nivået i utbetalingsperioden (hel rød linje) betaler Norge penger til Brasil. Denne tilnærmingen ble utformet og bestemt av Brasils regjering som en del av etableringen av det brasilianske Amazonasfondet i 2008.
Alle data fra Brasils skogovervåkingssystemer er tilgjengelige på nettsiden til Brasils nasjonale senter for romforskning, INPE.
Det er flere grunner til at avskogingen i Amazonas har gått ned:
- Brasil utarbeidet en handlingsplan for bekjempelse av avskoging fra 2004.
- Strengere håndheving av miljølovgivning ved hjelp av sanntidsovervåkning av skogområdene, større tilstedeværelse av ”miljøpoliti” og aksjonering mot ulovlig hogst.
- Låntakere må bevise at jorda de driver ikke har blitt ulovlig avskoget
- Flere og større områder blir vernet
- Kommuner med høyest avskoging blir svartelistet
- De største soyaprodusentene har inngått et frivillig moratorium om å ikke bruke nylig avskoget land.
- De største kjøttprodusentene har begynt å kreve miljølisenser av sine leverandører.
- Reduserte råvarepriser har ført til mindre press på skogen.
- Aktive og innflytelsesrike frivillige organisasjoner har bidratt til å sette redusert avskoging på den politiske agendaen.
- Det norske bidraget har bidratt til å styrke aktørene i Brasil som arbeider for å redusere avskogingen.
Union of Concerned Scientists har skrevet et Briefing Paper om Brasils reduserte avskoging som du kan lese her.
Les også om hvordan Brasil har klart å redusere avskogingen i denne artikkelen i The Solutions Journal.
Skogareal: Totalt skogareal i Brasil er 5,2 mill km². Vårt samarbeid med Brasil er fokusert på Amazonas-skogen, som utgjør om lag 4 mill. km² (noe under halve Europas landareal).
Karbonlager: Karbonlageret i Brasils Amazonasregion ble estimert til 51 gigatonn (gir 187 mrd. tonn CO2 ved skogødeleggelse) i 2006.
Redusert avskoging: 6,947 km2 i skogåret 2017 innebærer over 75 prosent reduksjon sammenliknet med den rekordhøye avskogingen, 27.772 km² (i skogåret 2004) og nesten 65 prosent reduksjon sammenliknet med referansenivået Brasil har satt sitt mål om 80 prosent reduksjon ut ifra.
Kilder: FAO og Brasils romforskningsinstitutt (INPE).
- Verdens største regnskog.
- 60 % av Amazonas ligger i Brasil. Tilsammen er dette arealet nesten syv ganger så stort som Frankrike.
- Brasil er verdens største regnskogland med 30 % av verdens gjenværende regnskog.
- Mer enn 25 millioner mennesker lever i Brasils Amazonas, og mange lever av den.Brasils regnskoger inneholder også en stor andel av verdens biologiske mangfold, inkludert 40 000 planter og mer enn 5000 pattedyr, fugler, reptiker, amfibier og fiskearter.
- Lansert i 2008 av brasilianske myndigheter.
- Åpent for bidrag fra stater, privatpersoner og bedrifter. Bidrag mottas ut ifra hvor store reduksjoner i avskogingen i Amazonas Brasil oppnår.
- Fondet forvaltes av den brasilianske utviklingsbanken (BNDES). Avtalen mellom Norge og BNDES ble undertegnet i 2009 (intensjonserklæringen med Brasil i 2008).
- Har et fondsstyre bestående av representanter for delstatsmyndighetene i Amazonas, ulike departementer, BNDES og det sivile samfunn.
- Norge var første bidragsyter til fondet og lovet i 2008 inntil 1 milliard US$ i støtte hvis Brasil lyktes med å redusere avskogingen.
- Brasil har hatt stor suksess med dette arbeidet. Norge har derfor (per desember 2018) utbetalt totalt 8,3 milliarder NOK (Ca. 1,2 milliarder USD) til Amazonasfondet.
- Tyskland (KfW) hadde fram til 2014 bidratt med EUR 21 millioner til Amazonasfondet. I anledning Brasil-besøket til Tysklands forbundskansler Angela Merkel i august 2015 forpliktet Tyskland seg til å fortsette sin støtte til Amazonasfondet med en finansiering på 100 millioner euro fram til 2020.
- Sentralregjeringen, lokale myndigheter og sivilsamfunnet kan søke om midler til redusert avskoging og bærekraftig utvikling innen sju prosjektområder:
- Forvaltning av offentlige skogområder og verneområder;
- Miljøovervåkning og kontrollmekanismer, miljølovhåndhevelse;
- Bærekraftig skogforvaltning;
- Økonomiske aktiviteter basert på bærekraftig bruk av skogen
- Økonomisk-økologisk soneinndeling og landregulering/planlegging
- Bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold
- Restaurering av avskogede områder.
- Amazonasfondet har en oppdatert oversikt over prosjekter og utbetalinger på sin hjemmeside.
Rapporter
The Brazil-Norway Agreement with Performance-Based Payments for Forest Conservation: Successes, Challenges, and Lessons. Av Nancy Birdsall, William Savedoff og Frances Seymour.