Utslipp fra tropisk skog i klimaforhandlingene

Når tropiske skoger ødelegges, fører dette til store klimagassutslipp og klimaendringer. Gjennom det som kalles  REDD+ (reduced emissions from deforestation and forest degradation in developing countries) i de internasjonale klimaforhandlingene, arbeider Norge for at tropiske skogland skal kunne få betalt for å redusere klimagassutslippene fra skogsektoren.

En forutsetning for at noen skal være villige til å betale for dette, er at skoglandene har tilfredsstillende oversikt over sine skoger, kan måle endringer i skogdekket, og at man kan beregne hvor mye klimagassutslipp som forårsakes av avskoging og skogforringelse i det enkelte land. I klimaforhandlingene og forskningsmiljøene kalles dette MRV. Det står for måling, rapportering og verifisering (MRV) av klimagassutslipp fra skog.

Les mer om metoder og utfordringer i bakgrunnsartikkelen om skogovervåking og karbonmåling.

MRV i de internasjonale klimaforhandlingene

Tropiske skogland tillates i dag under FNs klimakonvensjon noe fleksibilitet om nøyaktig hva det er som skal måles, rapporteres og verifiseres, men man snakker i de aller fleste tilfeller om måling av avskoging og skogforringelse, og de klimagassutslippene dette fører med seg. De tre bokstavene reflekterer trinnene et land må igjennom for å kunne få betalt for sine reduksjoner i klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse:

• Måling – Kort fortalt er dette å måle omfanget av klimagassutslipp fra skogen. Man må blant annet måle hvor store områder som skades gjennom avskoging og skogforringelse, og hvor mye karbon som slippes ut på grunn av denne skaden. Til sammen kalles denne informasjonen et klimagassregnskap. Klimagassutslipp kan komme fra ødeleggelse av trær, greiner og blader over bakken, eller fra røtter under bakken, og jorden trærne sto på.
• Rapportering – Når et land har gjort sine målinger og utregninger, skal resultatene av dette rapporteres til de som skal betale for de reduserte klimagassutslippene. I disse rapportene skal man selvfølgelig rapportere resultatet, men også hva slags metoder og matematiske formler man har brukt i utregningene. Dette er nødvendig for at neste trinn i prosessen – verifiseringen – skal bli best mulig.
• Verifisering – For at de som betaler for redusert avskoging skal være trygge på at resultatene er troverdige, må rapportene verifiseres. I en verifisering blir metodene og utregningene som ble brukt i rapportene grundig vurdert av en uavhengig tredjepart. I tillegg til å sjekke at alt stemmer, kan de som utfører verifiseringen gi nyttige råd og anbefalinger om hvordan neste rapport kan bli enda bedre.

MRV er helt grunnleggende del av arbeidet for å få på plass en internasjonal betalingsmekanisme for REDD+, i og med at man trenger MRV for å vite hvor mye betaling landene har gjort seg fortjent til gjennom reduserte klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse. På grunn av dette har støtte til MRV vært en sentral del av klima- og skoginitiativets arbeid helt fra oppstarten. Norge er en av verdens største bidragsytere til dette arbeidet.

For å finne karboninnholdet i skogen, er måling av trærne en av flere metoder. Her fra måling av et tre i Amazonas (Bilde: CIFOR)

Norges syn på MRV i klimaforhandlingene

Når Norge diskuterer MRV med andre land, fremheves særlig to kriterier som svært viktig, nemlig at REDD+ må være inkluderende og at mekanismen må ha miljømessig integritet.

Når man snakker om at REDD+ må være inkluderende, mener man at REDD+ vil ha best klimaeffekt dersom mange land er med i mekanismen, og at man derfor ikke må stille så strenge krav til for eksempel MRV at bare noen få land kan bli med. Med miljømessig integritet mener man at det ikke skal være tvil om at man betaler for faktisk reduserte utslipp. Dette krever at man vet en god del om avskoging og utslipp. Hvordan skal man så klare å kombinere både inkludering og miljømessig integritet?

Stegvis tilnærming

Norge, og mange andre land, mener at den beste måten å gjøre dette på er ved hjelp av det som vanligvis kalles stegvis tilnærming til MRV og utregning av betaling. Stegvis tilnærming innebærer at man i tidlige faser av arbeidet med å få ned utslippene fra avskoging og skogforringelse tar høyde for usikkerhetene når man beregner betaling for resultatene som oppnås. Dette kalles konservativitetsprinsippet, og dette prinsippet følges blant annet i Norges klima- og skogsamarbeid med Brasil når utbetalingene til Amazonasfondet skal beregnes, og i samarbeidet med Guyana. En mulig måte å gjøre slike konservative beregninger på, er å måle avskogingen og utslippene i et område, og så lage systemer som gjør at man for eksempel lager et betalingsfratrekk for usikkerhet, eller på en annen måte sikrer ikke å betale for mye for store utslippsreduksjoner. På denne måten sikrer man at land kan delta i REDD+ og få betalt for utslippsreduksjoner raskt, samtidig som man er sikker på at man faktisk får mer ”klima for pengene” enn man har betalt for. I tillegg til miljøgevinsten, vil denne tilnærmingen gi en økonomisk gulrot til de landene som forbedrer sin MRV-kapasitet, fordi de vil få mer betalt for innsatsen hvis de kan bevise med mer presise målinger at de unngåtte utslippene er høyere.

Målesystemene må dekke hele landet

Norge argumenterer også sterkt for at målesystemene skal dekke hele landet, og ikke bare et lite område. Dette gjør det mulig å se om redusert avskoging i et område simpelthen flytter seg til et annet område i landet. I tråd med den stegvise tilnærmingen, kan det være lurt å prøve ut målesystemet i for eksempel en provins eller et fylke, for så å bygge det ut til å dekke hele landet når man vet at det fungerer. Det er uansett viktig at det etter hvert dekker hele landet, slik at vi er helt sikre på at avskogingen faktisk blir redusert, og at den ikke bare flytter på seg.

Uavhengig kontroll av rapporterte resultater

I klimaforhandlingene har landene diskutert blant annet hvilke krav som skal stilles til landene som vil delta i REDD+, også kravene til MRV. Man er enige om mange viktige hovedelementer for MRV, for eksempel den stegvise tilnærmingen, og at land kan bruke både satellittbilder og målinger på bakken. Noe man brukte mye tid på å diskutere, var bokstaven ”V”, altså verifiseringen av klimagassregnskapene landene rapporterer. Norge, og mange andre land, har lenge argumentert sterkt for en grundig, uavhengig verifiseringsprosess, mens en del andre land mener det holder at landene som deltar i REDD+ gjør denne kvalitetskontrollen selv. I 2013 ble det bestemt at verifiseringen under FNs klimakonvensjon skal inkludere uavhengige eksperter, noe som er i tråd med Norges posisjoner.