Urfolk, klimaendringer og skogbevaring

Urfolk har rettigheter over enorme skogområder.  Skogene er på størrelse med Kina.   En rapport fra World Recources Institute i Washington viser at disse skogene inneholder nærmere 38 milliarder tonn karbon.  Forsvinner skogene, slippes karbonet ut i atmosfæren og bidrar til klimaendringer.  Det vil i så fall tilsvare verdens totale CO2-utslipp i fire år.  Så lenge skogen bevares, slipper ikke karbonet ut. Skog er den eneste sikre, naturlige og anerkjente metoden for å fange og lagre karbon.

I områder der urfolk får økt innflytelse og der rettighetene deres blir respektert blir skogen oftere stående enn andre steder.  Dette er godt dokumentert blant annet fra samarbeidslandene til det norske klima- og skoginitiativet.  Derfor er sikker bruksrett for urfolk og lokalsamfunn avgjørende for at den globale kampen mot klimaendringer skal lykkes.

Urfolk beskytter skog og klima

Urfolk er bare en liten del av verdens befolkning.  Men de bor i de områdene som først vil merke klimaendringene.   En rapport utarbeidet til FN's klimatoppmøte i Paris i 2015, konkluderer med at urfolksterritoriene i Sør-Amerika, Indonesia og Sentral-Afrika inneholder minst en femtedel av alt karbon som er lagret i tropiske skoger. Senere kartlegginger som omfatter flere land slår fast at det dreier seg om enda større verdier, minimum en fjerdedel av karbonet lagret i skog.

Når urfolks rettigheter til skogene er lovlig anerkjent og beskyttet av regjeringer, går avskogingen saktere og klimagassutslippene blir lavere.

Verdien av landrettigheter

En fersk rapport fra World Resources Institute har for første gang beregnet den økonomiske verdien av å sikre landrettigheter for samfunn som bor i og beskytter skoger. I Brasil, Colombia og Bolivia kan det dreie seg om hundre ganger det det koster å sikre landrettighetene for urfolk og tradisjonelle lokalsamfunn.  Og langt mer enn verdiene som skapes gjennom ødeleggelse av skogen for å produsere palmeolje, soya eller tømmer.

Blir ofte ikke hørt

Det norske klima- og skoginitiativet KoS jobber ut fra at vi må gjøre skogen mer verd levende enn død, gjennom å sette en pris på karbon.  Dette er også et hovedelement i REDD+ - den delen av FN's klimakonvensjon som handler om å redusere utslipp fra avskoging og utarming av skogområder.

Norges strategi for å oppnå dette er å samarbeide tett med partnerlandene for at de skal respektere og gjøre det mulig for urfolk og lokalsamfunn å ta vare på skogene de er avhengige av for sin overlevelse. Men til tross for hvor viktige urfolk er i kampen mot klimaendringer, blir de ofte ikke hørt i beslutningsprosesser som påvirker dem.

 

Slik jobber Klima- og Skoginitiatviet med urfolk

I landpartnerskap

Beskyttelse av urfolks rettigheter har vært høyt prioritert i Norges internasjonale arbeid for å beskytte verdens tropiske skoger. Dette gjenspeiles i våre klima- og skogspartnerskap med land som Brasil, Colombia, Guyana, Peru og Indonesia.

 I september 2016 fikk Norge besøk av FNs uavhengige ekspert på menneskerettigheter og internasjonal solidaritet. Etter besøket skrev FN-utsendingen blant annet følgende om Norges innsats: 

"(Gjennom klima- og skoginitiativet) ...har Norge etablert en rekke partnerskap med viktige skogland og bidratt til betydelige fremskritt i utviklingen av en REDD + -mekanisme under FNs rammekonvensjon om klimaendringer. Det bemerkes med takknemlighet at Norge innenfor denne rammen har engasjert seg i å bygge opp urbefolkningen og lokale skogsbefolkningers kapasitet ved å oppmuntre sine prosjektpartnere til å konsultere og involvere dem i sine prosesser."

Ved støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner

I 2014 lovet daværende klima- og miljøminister Sundtoft at Norge vil bruke inntil USD 100 millioner innen 2020 på å styrke urfolks rettigheter i tropisk skog. En stor del av disse pengene går til urfolks- og miljøorganisasjoner som jobber for bedre forvaltning av regnskogen og styrking av urfolks landrettigheter. Et eget urfolksprogram i Brasil og tiltak for å styrke urfolks landrettigheter i andre land som er særlig viktige for klima- og skogsatsingen er også høyt prioritert.

 

I land som Indonesia, Colombia, Guyana, Vietnam og Myanmar  gir NORAD støtte til urfolks og tradisjonelle lokalsamfunn som samarbeider med myndighetene for å forsvare skogen.   Blant prosjektene kan nevnes tiltak mot skogkriminalitet og ulovlig hogst, kartlegging og dokumentasjon av urfolksterritorier og innsamling av data om hvor viktige disse områdene er for å bevare skogen.

I klimaforhandlingene

 

Norge samarbeider tett med urfolksrepresentantene til klimaforhandlingene.   I en egen urfolkspaviljong støttet av Norge viser urfolkene hvordan de gjennom sin tradisjonelle kunnskap reduserer utslipp fra skog og hvordan de tilpasser seg klimaendringene.

 

Norge har støttet en slik urfolksdeltakelse i FNs klimaforhandlinger siden klimamøtet i Lima i 2014. Urfolkspaviljongene bidrar til å fremheve urfolks og tradisjonelle samfunns sentrale rolle i kampen for å begrense global oppvarming.

 Under klimakonferansen i Paris i 2015 tok Norges regjering i samarbeid med FN's utviklingsprogram og urfolksrepresentantene i klimaforhandlingene (lenke til iipfcc) et ambisiøst initiativ for å sikre at urfolks og lokalsamfunnets stemmer skulle bli hørt.  Det skjedde selv om urfolk ikke er en part i forhandlingene, på linje med land.  Initiativet bidro til flere nye møteplasser der urfolk kunne komme i dialog med høytstående politikere og nasjonale myndigheter om klima- og skogpolitikken.  Dette bidro sterkt til at urfolks erfaringer med å ta vare på naturområder gjennom tradisjonell kunnskap ble en viktig del av Paris-avtalen.

At urfolk på denne måten kom i dialog med nasjonale regjeringer og deltok i internasjonale prosesser bidro til en sterkere, mer effektiv og mer rettferdig klimaavtale.

Her er noen av de konkrete resultatene av de siste årenes satsing på urfolk og tradisjonelle lokalsamfunn: 

1. Rettighetene og prioriteringene til urfolk og tradisjonelle lokalsamfunn er nå forankret på overordnet nivå i Paris-avtalen om klimaendringer, så vel som i konkrete tiltak for å ta vare på deres tradisjonelle kunnskap og tilpasning til klimaendringer.
2. Urfolks synlighet på klimamøtet i Paris førte til bredere forståelse blant regjeringer og private selskaper av urfolks og tradisjonelle lokalsamfunns selvstendige rolle i å bremse klimaendringene.
3. Nye samarbeidsformer mellom urfolk, tradisjonelle lokalsamfunn og nasjonale myndigheter bidrar til sterkere nasjonal og global klimapolitikk enn tidligere.
4. Varige møteplasser for engasjement, påvirkning og kunnskapsdeling er opprettet.  Disse vil fortsette å synliggjøre viktigheten av urfolks og tradisjonelle skogsbefolkningers rolle i kampen for å begrense globale klimaendringer.