Indonesia
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Miljøverndepartementet
Artikkel | Sist oppdatert: 04.04.2017
I Indonesia ligger verdens tredje største tropiske regnskog. Med rundt 1 million kvadratkilometer er den omtrent tre ganger større enn hele Norge. Hvert år forsvinner 1 million hektar skog fra landet - et areal på størrelse med Rogaland eller tilsvarende mer enn én million fotballbaner. Når utslipp fra avskoging og ødeleggelse av torvmyrer regnes med, er Indonesia blant landene i verden med størst utslipp av klimagasser.
I 2010 inngikk Norge en avtale med Indonesia for å redusere avskogingen. Norge har lovet Indonesia inntil 1 milliard USD, hvis landet greier å snu utviklingen.
Hittil har Norge utbetalt om lag 795 millioner kroner til klima- og skogtiltak i Indonesia (per 31.12.2016).
Her kan du lese om Indonesias regnskog, Norges klima- og skogsatsing og om hvilke resultater som er oppnådd i det viktige samarbeidet mellom de to landene.
Les mer om:
Programavtalen mellom Norge og Indonesia
Indonesia Norway Peatland Protection.pdf
Indonesias regnskog og torvmyrer
Indonesias gjenværende regnskog er et av verdens største skattkammer. Og den er svært viktig for å regulere klimaet på kloden. Den dekker 1 million kvadratkilometer. Omlag halvparten av skogarealet regnes som urørt skog – eller primærskog. Indonesias regnskoger er også leveområder for flere truede arter, og flere av dem lever bare i Indonesia. Orangutangen og Sumatra-tigeren er blant de mest kjente.
I provinsene Sumatra, Kalimantan (Borneo) og Papua vokser deler av skogen på store, dype torvmyrer. Skogene og torvmyrene utgjøre enorme og sårbare karbonlagre. Hvis de ødelegges, omdannes karbonet til CO2 som havner i atmosfæren og endrer klimaet på jorda.
Avskoging og klimagassutslipp
Når utslipp fra avskoging og ødeleggelse av torvmyrer regnes med, er Indonesia blant landene i verden med størst utslipp av klimagasser. Det meste av Indonesias utslipp kommer fra avskoging og oppdyrking av de karbonrike torvmyrene til plantasjer.
Anslagene for avskogingen i landet varierer betydelig mellom forskjellige kilder. Sannsynligvis ligger den i størrelsesorden 1 million hektar (10 000 km2) pr år. Det tilsvarer mer enn én million fotballbaner. Mesteparten av skogen forsvinner fordi det etableres palmeoljeplantasjer. Palmeolje er en av de viktigste eksportartiklene fra Indonesia. I tillegg hugges regnskog for å gi plass til hurtigvoksende trær, som eukalyptus, som enkelt kan lages til papirmasse. Gruvedrift er en annen viktig årsak til at regnskog forsvinner.
Det er anslått at 2 300 km2 torvmyrer er ødelagt de siste åtte årene, det vil si nesten 300 km2 i snitt pr år. Torvmyrene fortsetter å slippe ut CO2 i flere tiår etter at de er konvertert til plantasjer. Drenering av torvmyrer fører til at de tørker ut, og det er også årsak til mange branner i Indonesia.
Bare det å stanse ødeleggelse av torvmyrene vil spare atmosfæren for gigantiske CO2-utslipp. Forsiktige anslag tyder på at utslipp av mellom 6 og 12 milliarder tonn CO2 over de neste 15 årene da kunne unngås. Det tilsvarer et sted mellom 100 og 200 år med Norges klimagassutslipp.
Men verden etterspør stadig mer palmeolje, tømmer, papir og mineraler. På grunn av dette regner man med at ytterligere 210 000 – 280 000 km2 skog og torvmyr vil gå tapt innen 2030. Dette er en utvikling som Indonesias regjering ønsker å snu.
Indonesias klimaløfter og samarbeidet med Norge
Indonesia har rapportert til FNs klimakonvensjon at landet vil redusere sine klimagassutslipp med 29 prosent ved hjelp av egne midler og 41 prosent med internasjonal hjelp innen 2030. Dette er sammen med Brasils klimaløfter den største forpliktelsen til utslippskutt som noe utviklingsland har påtatt seg.
Norge er villig til å støtte Indonesias innsats med inntil 1 milliard USD i årene frem mot 2020, forutsatt at Indonesia greier å nå målet de har satt seg. Størrelsen på det norske bidraget vil avhenge av hvor godt indoneserne lykkes med å redusere avskogingen.
Norge vil i all hovedsak betale for oppnådde resultater. I de første årene har dette vært betaling for politiske reformer, som for eksempel avklaringer av hvem som eier jorda eller lover som regulerer bruken av skog og jord.
Midlene fra Norge går også til oppbygging av institusjoner som kartlegger og passer på skogen og torvmyrene. Det kan være ved hjelp av satellittmålinger, datamaskiner og kartverk for å overvåke skogene. Det kan også være å betale eksperter på skogforvaltning og effektivt landbruk, politi og brannvesen.
Først når Indonesia faktisk greier å redusere avskogingen og greier å beskytte torvmyrene, og dermed oppnår utslippsreduksjoner som kan bekreftes av uavhengige institusjoner, kommer de store utbetalingene. Framdriften og resultatene under dette samarbeidet må gjennom en uavhengig vurdering i forbindelse med hver utbetaling. Pengene vil forvaltes av et nasjonalt klima- og miljøfond som følger internasjonale regler og standarder.
Fattigdom og grønn vekst
Dersom utviklingsland skal lykkes med å bekjempe klimaendringer og avskoging, må de samtidig få til sosial og økonomisk vekst.
Skogbaserte industrier, som palmeolje og papirmasseproduksjon, kan fortsette å bidra til økonomisk vekst uten at det går ut over naturskog og torvmyrer. Men dette krever tilstrekkelig politisk styring og god arealplanlegging. Produksjonen kan for eksempel styres til områder som alt er ødelagt og ligger brakk i stedet for å ødelegge skogkledde områder. Klima- og skoginitiativet støtter dette arbeidet i deler av Indonesia, blant annet gjennom samarbeidspartnere som Global Green Growth Institute og IDH Sustainable Trade Initiative.
Mange i Indonesia har i dag levebrødet sitt fra aktiviteter som ødelegger skog og torvmyrer. Et av de viktigste målene for samarbeidet mellom Norge og Indonesia er derfor å sørge for at disse menneskene kan tjene til livets opphold på andre måter, uten at det fører til avskoging.
Foreløpige resultater fra samarbeidet med Indonesia
• Indonesia innførte i 2011 et toårig moratorium, det vil si stans i utdelingen av nye konsesjoner for avskoging i naturskog. Dette moratoriet ble fornyet i juni 2013 for to nye år, og ble ytterligere forlenget for to nye år av President Widodo i juni 2015.
• Indonesia har laget en nasjonal klima- og skogstrategi.
• Indonesia lager for første gang et felles offisielt kart over all skog og lisenser som er utstedt på de ulike områdene, og kan dermed planlegge hvilke områder de ønsker å verne og hvor de ønsker å etablere plantasjer.
• Myndighetene har begynt å etterforske og straffe selskaper som avskoger ulovlig.
• I 2014 ble de to tidligere departementene for miljø og skogbruk slått sammen. Etter dette har miljøhensyn blitt bedre integrert i skogforvaltningen.
• Grunnlovsdomstolen har i en kjennelse anerkjent urfolks rett til landområder. Myndighetene har i etterkant av dommen startet arbeidet med å formalisere urfolksgruppers landrettigheter.
Avtaler og bakgrunnsdokumenter
Letter of intent on the climate and forest partnership between Norway and Indonesia (Mai 2010).
Indonesia-Norway REDD+ Partnership - Second Verification of Deliverables
Norway congratulates Indonesia on draft submission