Regnskogen - et av verdens største karbonlagre

Stående skog utgjør enorme, levende karbonlagre. Gjennom fotosyntesen binder trær og andre planter karbon fordi de tar opp karbondioksid (CO₂) fra luften, og omdanner CO₂ og vann til glukose og oksygen ved hjelp av energi fra sollyset. Glukosen brukes som ”byggemateriale” i planten – og planter som er i vekst binder derfor mer CO₂ enn de slipper ut.

Filmen er laget av Snöballfilm AS (se flere filmer på www.jordenslunger.no).

I tropene vil trær være i vekst i store deler av året på grunn av høy temperatur og stabil lysmengde, og vil derfor kunne lagre mer karbon raskere gjennom fotosyntesen enn trær i nordligere områder. De tropiske skogene er et av landjordas aller største karbonlagre.

Status for verdens skoger

Verdens skogareal utgjør i følge FNs organisasjon for ernæring, landbruk, skogbruk og fiskeri (FAO) ca 30% av verdens landarealer, eller like under 40 millioner km². Verdens største skogområder finnes i dag i Russland og Canada, og i det tropiske beltet rundt ekvator. Verdens største tropiske naturskoger er regnskogene i Amazonas i Sør-Amerika, Kongobassenget i Afrika og skogene i Indonesia og Malaysia.

Avskoging og klimagassutslipp

Utslipp fra avskoging og skogforringelse står i følge den siste hovedrapporten fra FNs klimapanel for ca 11 % av globale klimagassutslipp (IPCC 2013). I tillegg til konsekvensene for klodens klima og det globale naturmangfoldet, har ødeleggelse av de tropiske skogene også katastrofale konsekvenser for millioner av fattige som bor i og rundt skogene og har disse som sitt levebrød.

Ifølge IPCC slippes opptil så mye som 5.5 gigatonn CO2 årlig ut i atmosfæren som følge av avskoging og skogforringelse. Levende skog lagrer CO2 (se forklaring over), men når trærne dør og råtner – eller hugges og brennes – slippes karbonet ut i luften. I tillegg går treets evne til å lagre karbon også tapt, og mindre karbon vil dermed absorberes fra atmosfæren i fremtiden. Dersom ikke trærne hadde absorbert så store deler av karbonutslippene i atmosfæren, mener FNs klimapanel at den globale oppvarmingen ville vært betydelig høyere enn den er i dag.

Hvert år avskoges det i tropiske land ca 130.000 km² skog - mer enn hele Norges skogareal. Netto globalt skogtap (omfanget av skog som ødelegges minus omfanget av skog som plantes, restaureres og vokser til igjen) har i de senere årene blitt noe redusert. Nettotapet i perioden 2000 – 2010 er beregnet til ca 34.000 km² årlig, mot 40.000 km² årlig for perioden 1990 – 2000 (FAO 2010).

Men ny skog og plantasjer kan ikke uten videre kompensere for naturskog som ødelegges. Dette er blant annet fordi tilvekst og planting ikke kan bringe tilbake dyr og planter som utryddes når naturskogene forsvinner, eller medisinplanter, mat og andre produkter som urfolk og lokalsamfunn får fra skogen. Plantasjeskog leverer heller ikke uten videre de samme økosystemtjenestene som naturskogen gjør, som vannproduksjon, vannrensing, karbonfangst og regulering av nedbør.

I områder med en høy grad av avskoging, blir ofte den gjenværende skogen som grenser til de avskogede områdene tynnet ut (forringet) fordi avskogingen, som ofte fører med seg utbygging av veier for å frakte tømmeret ut, øker tilgangen til og presset på tilgrensende skogområder.

Hvorfor forsvinner skogene?

Årsakene til at verdens tropiske skoger forsvinner er mange, komplekse, og varierer fra land til land. Fellesnevneren for de fleste tropiske utviklingsland er imidlertid at de er knyttet til landenes utviklingsnivå og befolkningens muligheter til å skaffe et levebrød. De er også knyttet til i hvilken grad landene er fungerende demokratier, med evne, vilje og kapasitet til å overvåke skogene, bekjempe ulovlig avskoging, håndheve lover og forhindre korrupsjon. Drivkreftene bak avskogingen kan i grove trekk beskrives slik:

Sør-Amerika: Storskala industrilandbruk for produksjon av kjøtt og soya.
Afrika: Hovedsakelig småskala selvbergingslandbruk og noe industriell hogst.
Sørøst-Asia: Blanding av storskala og småskala landbruk, med oljepalme, trevirke og treforedling som viktigste sektorer.

Hva gjør Norge for de tropiske skogene?

Norge har siden 2008 brukt om lag 11 milliarder kroner til tiltak som skal redusere utslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland. Fordi årsakene og drivkreftene bak avskoging er så sammensatte, fungerer det ikke å konsentrere seg om bare ett virkemiddel i dette arbeidet. Gjennom klima- og skogsatsingen arbeider Norge parallelt langs mange ulike spor:

• Hovedtilnærmingen er å bidra til å få på plass en mekanisme under FNs klimaforhandlinger der tropiske skogland skal kunne få betalt for å redusere utslippene fra avskoging og skogforringelse (REDD+).
• Norge betaler også land som Brasil og Guyana direkte for reduserte utslipp fra avskoging, og vil etter hvert gjøre dette også i Indonesia
• Norge støtter forberedende arbeid for å få ned avskogingen i rundt 40 tropiske skogland gjennom FNs klima- og skogprogram (UN-REDD) og programmer i Verdensbanken.
• Norge støtter frivillige organisasjoner i en rekke land, kunnskapsinstitusjoners arbeid med å utvikle metoder for skogovervåking og karbonmåling, politiarbeid for å bekjempe ulovlig hogst, og mye mer.