Koronasituasjonen: Spørsmål og svar fra Folkets spørretime med helse- og omsorgsminister Bent Høie

(Spørsmålene er hentet fra kommentarfeltet på Facebook under sending, og vi har brukt fornavnet til den som spør.)

Hoda:
Hvorfor stenger ikke Norge grensene? Vi hadde lite smitte før sommeren, og før folk begynte å reise til utlandet.

Frode Forland: Opprinnelig kom all smitten utenfra, den har ikke oppstått i Norge, mest sannsynlig kom den fra Kina. Vi fikk inn en stor mengde importsmitte i februar, mars og april, da folk kom hjem fra vinterferie i Østerrike og Italia. Etterpå så smitta dette i Norge. Og så har vi sett at vi har kontroll på den situasjonen som var i vår, og var nede i et lavt smittetall tidlig i sommer, som nå har gått litt opp igjen, samtidig som man har åpnet opp for litt reiser igjen. Så den smitten som har kommet tilbake til Norge nå har nok kommet utenfra. Så er det likevel slik at man kan ikke stenge grensene for godt. Denne smitten er til stede i Norge og de aller fleste av verdens land, og vi er avhengig av til en viss grad å kunne reise til andre land. Det handler om å finne den rette balansen mellom hvor mye smitte kan vi tåle å få inn, og hvilke land skal vi få lov å reise til. Og jeg synes det er fornuftig at vi forholder oss til de land som har omtrent samme smittenivå som Norge, eller bedre. Ikke åpne for fri reise til land som har betydelig mer smitte, det vil være en dyr investering i forhold til det vi har gjort for å holde dette i sjakk. Vi vet noe om hvor mange som er smittet direkte fra utlandet, som vi har tall på, og så vet vi at det er sekundærtilfeller etter det. 22 prosent av de smittetilfellene vi har hatt siste ukene kunne vi spore tilbake til enkeltland, av de som har kommet tilbake med smitte.

Bent Høie: Hvis vi ikke hadde åpnet opp landegrensene, hadde vi da kunnet slappe av på de andre tiltakene?

Espen Nakstad: Alt i denne pandemien har med ulike grader av risiko å gjøre. Rent smittevernmessig kan man si at hvis alle var hjemme, låste døra og ikke gjorde noen ting, hadde det vært det mest effektive. Men når folk etter hvert må begynne å bevege seg litt mer og må gå på jobb, må ha en viss aktivitet mot utlandet så øker risikoen noe. Det viktigste da er å beholde sikkerhetsnettet vi har hjemme, ved at alle er flinke til å holde avstand, ikke være for mange sammen, holde oss hjemme hvis vi blir syke. Det vi så på forsommeren var at det sikkerhetsnettet begynte å bli dårligere, men det gikk bra ganske lenge fordi vi ikke hadde så mye smitte i samfunnet. Det at vi har fått inn litt smitte har avdekket sårbarheten vår, men det bidrar også til at folk skjerper seg litt, og det er nødvendig nå. Da tror jeg det sikkerhetsnettet styrkes igjen, slik at vi forhåpentligvis om noen uker ikke ha flere mange strenge tiltak enn det vi har, men kanskje være mer der vi var for noen uker siden, med økt aktsomhet i befolkningen. Det er i alle fall det vi håper på. Risikofritt blir ingenting i denne pandemien uansett.

Julia:
Hvorfor er det påbud med munnbind på fly men ikke buss og trikk?

Frode Forland: Det er ikke påbudt av helsemyndighetene å ha munnbind på fly, det er påbudt av flyselskapene. Munnbind er generelt sett et hjelpemiddel for å minimere risiko der det er vanskelig å overholde de gode smittevernreglene som ellers skal gjelde, altså avstand og god hygiene.

Espen Nakstad: Det er viktig å huske på at det å holde avstand til hverandre er mer effektivt enn å bruke munnbind. Selv om det vitenskapelige grunnlaget spriker litt så er det sterke indisier på at det å holde god avstand, minst en meter, beskytter mer enn å bruke munnbind. Det som fortsatt er det viktigste i Norge er å holde avstand, selv om det skulle komme råd om å bruke munnbind i gitte situasjoner hvor det er vanskelig å holde avstand.

Bent Høie:Når det gjelder fly har det aldri vært anbefaling fra Helsedirektoratet eller FHI om krav om munnbind på fly i Norge. Men siden dette er et internasjonalt krav på flyvninger så var det greit at flyselskapene stilte slike krav også i Norge.

Ole Petter:
Jeg lurer på hvorfor det medfører karantene ved overnatting når en reiser dør til dør i bil fra Norge til ens fritidseiendom i Sverige, og unngår å oppsøke butikker eller andre mennesker under oppholdet?

Frode Forland: Det er innført generell karantene for en rekke regioner i Sverige. Mest aktuelt har dette vært for nordmenn som ønsker å oppsøke eiendommene sine langs svenskekysten. Og man har jo fått lov å reise for å gjøre helt nødvendig vedlikehold, men ikke for å oppholde seg der over tid. Oppholder man seg i et land med økt smitte over tid så øker man sjansen for å ta med seg smitten tilbake til Norge. Over tid må man jo forholde seg til omgivelsene der man er. Det er de samme reglene som gjelder for Sverige som for andre land i Europa som har vært karakteriserte som røde.

Bent Høie: Jeg forstår at mange kan oppleve dette som urettferdig, fordi de tenker at "i akkurat min situasjon skulle jeg klart dette". Vi ønsker at folk skal kunne få ta det kloke valgene selv, men i denne situasjonen ville det krevd et veldig detaljert regelverk som det nesten ville vært umulig å håndheve. For eksempel hvis vi skulle sagt at "du som har hytte i Sverige i skogen der du ikke møter andre du kan reise på hytta, men hvis ferieboligen din ligger i et leilighetskompleks så kan du ikke reise." Det blir veldig krevende.

Elin:
Hvor går grensen på "hold deg hjemme når du er syk"? De fleste i Norge føler seg ikke syke når vi har symptomer på forkjølelse og vondt i halsen.

Espen Nakstad: Det er et godt og viktig spørsmål. Dette er en sykdom der de fleste, i alle fall de voksne, får symptomer selv om de er milde. Men fra du blir smittet til du blir syk kan det ta opp til 14 dager, det inkubasjonstiden. Den dagen du blir syk er oftest 5-6 dager etter at du er smittet, og de fleste vil da merke luftveissymptomer. Du kjenner noe i halsen eller nesa, eller får litt feber, kanskje begynner å hoste litt. Da er det viktig å være forsiktig. Hvis du er i tvil om dette er korona, eller for eksempel kjenner en på jobben som har fått korona men som du ikke har vært så tett på, så bør man faktisk teste seg. Da kan vi fange opp de tilfellene tidlig, det gjelder enhver form for luftveissymptom eller feber.

Stina:
Er det frarådet å reise innenlands eller er det OK å reise?

Bent Høie: Man bør unngå unødvendige reiser til utlandet, men vi har ikke frarådet innenlandsreiser. Men man må være ekstra på vakt på reise, også i Norge. Det er fordi man på reise møter flere mennesker på nye steder. Da er det veldig viktig å holde avstand og vaske hender, og la være å reise hvis du er syk, og være bevisst på symptomer etter en eventuell reise.

Kristian:
Dere åpnet mot Sverige og Spania. Hvorfor er dette smartere enn å starte opp breddeidretten igjen, for eksempel fotball og åpne opp for tilskuere der?

Bent Høie: Dette er veldig mange opptatt av. Når vi åpnet for reiser til Spania og deler av Sverige så handlet det om at de hadde en lavere smittesituasjon, og Norge hadde strenge kriterier for hvilke land og regioner vi åpnet opp for. Nå er Spania igjen rødt, slik som store deler av Sverige også er. Når det gjelder å åpne breddeidrett for voksne, siden vi da har åpnet for breddeidrett for barn, så handler det om en-meters regelen. Det er det vanskelige der. Breddeidrett er jo ikke stengt der man ikke har nærkontakt. Det å holde minst en meter avstand til hverandre er noe av det viktigste vi har, og hvis vi gir unntak for breddeidretten så innebærer det et stort unntak for en stor sektor. Vi håpet at vi skulle ha en smitteutvikling i Norge der vi kunne gitt unntak også for breddeidretten for voksne, det var en del av planen å se på det. Men dessverre når vi nå fikk økning i smitte og flere lokale utbrudd så må vi sette på bremsen, og ta en ny vurdering i begynnelsen av september.

Kåre Gøran:
Jeg lurer på hvorfor dere slår hardt ned på skjenketider? Det vil jo øke private fester.

Frode Forland: Bruken av alkohol er en betydelig faktor i smittespredning knyttet til festing. Alkohol selges lovlig på utesteder, og det er kjent at man gjerne blir litt mer beruset utover kvelden. Vi tror det er et godt smittevernfaglig råd å stoppe det i tide, mens folk har passe promille og ikke altfor høy promille. Det er et tiltak som ennå kanskje mangler dokumentasjon på effekter, men det bør vi prøve å følge så godt som vi kan.

Bent Høie: Har vi sett eksempler på at utesteder har representert en smittefare?

Espen Nakstad: Vi har god dokumentasjon i Europa, da dette bredte om seg, at utesteder var en hot-spot for smitte, særlig i Østerrike. Det kom mye smitte fra afterski-arrangementer og lignende. Det er ikke så rart, for dette er en sykdom som smitter hvis du er tett på andre. Jo lenger du er tett på andre, jo flere du er tett på, jo større risiko er det for smitte. Jo høyrere promille, jo tettere kommer du på andre, det blir høyere musikk og du må tettere på for å rope i øret på den ved siden av.

Vera:
Når er dere i gang med testing av spytt i stedet?

Espen Nakstad: Vi har jobbet mye med det i lang tid, jobbet mye med testkapasitet og analysekapasitet også. Det er gjennomført en test-studie i Oslo på 800 personer, der man har sammenlignet spyttprøve med vanlig type prøve, altså halsprøve og neseprøve, der vi har funnet ut at spytt kan brukes til å påvise dette viruset. Og nå er det på trappene en ny test-studie, der vi tester om dette er noe man kan gjøre hjemme. Altså få et prøveglass, ta prøven hjemme og så levere den for eksempel. Vi prøver å forenkle dette med testing, i alle fall for de med milde symptomer, som ikke er veldig syke. Når denne test-studien er på plass, og vi vet ikke helt når den kan starte, men når den er gjennomført så vil vi ta stilling til om dette er noe vi kan fase inn som et supplement, som forenkler dette med testing. Men det ligger noen uker frem i tid.

Frode Forland: De prøvene man tar med spytt viser seg å være omtrent like gode som de man har klart å få ved pirke langt bak i halsen og nesen på folk, så det er veldig lovende. Det gjør analysen mye enklere, og man trenger mye mindre personell og smittevernutstyr for å kunne gjennomføre det. Flaskehalsen som har vært på testing har ikke bare vært på analyse men også på veldig mange ledd i kjeden, og på kapasitet.

Bruno:
Jeg skal reise fra et rødt land og skal i karantene. Hvordan gjør jeg det på offentlig transport fra flyplassen?

Frode Forland: Han skal ta på seg munnbind og prøve å unngå offentlig transport hvis mulig, for eksempel ta taxi og holde 1 meter avstand til sjåføren eller få noen i familien til å hente seg.

Espen Nakstad: Når du kommer fra fly så har du på deg munnbind allerede, så behold det på til du er hjemme. Det er uansett et veldig godt råd.

Bent Høie: Når du kommer flyvende fra et rødt land så skal du beholde munnbindet på. På flere flyplasser er det tilbud om lavterskel-testing, det kan det være fint å benytte seg av. Og så bør du prøve å få noen som kjenner deg til å komme å hente deg på flyplassen, så kan du sitte i baksetet med munnbind på, og at de som kjører også har munnbind. Må du ta offentlig transport, så behold munnbindet på og prøv å unngå å være i nærheten av andre. Vær veldig nøye med å holde avstand.

Monica:
Mange skal snart ha konfirmasjon. Kan dere si litt om hvilke regler som gjelder for familieselskap, og forskjellen på om man har selskap i leid lokale eller om man har det hjemme?

Espen Nakstad: Hvis du har et selskap hjemme der du bor så blir det et privat arrangement. Da er det 20 personer som er grensen, og de skal ha minst 1 meter avstand. Det er vanskelig for en del folk å få dette til, for de må ha plass til et langbord som har plass til minst det dobbelte. De som bor under samme tak til vanlig trenger ikke en meter avstand, men gjestene må ha en meter avstand.

Hvis man leier et lokale eller bruker en restaurant så faller man under reglene for arrangement. Det samme gjelder for bryllup. Da er grensen 200, men de skal også ha minst 1 meter avstand. Det er også krav om at det må være en arrangør, som vet hvem som er til stede og som skal påse at det er håndsprit der og at smittevernreglene følges. Og hvis man skulle være uheldig at noen som er til stede er syke, så kan man drive effektiv smittesporing etterpå og vite hvem som har vært der. Hvis du har et arrangement så er det veldig viktig å forsikre seg om at de som kommer faktisk er friske. Det er typisk på slike dager å våkne opp og kjenne seg litt syk og så tenke "men det er jo konfirmasjon", og så presse seg litt og dra likevel. Men det skal man passe på nå, å bli hjemme hvis man er syk. Arrangøren bør sjekke, og kanskje spørre på morgenkvisten "er du sikker på at du er frisk, så er du velkommen!".

Frode Forland: Hva med å arrangere ute og være din egen arrangør, i din egen hage, der du har plass til flere enn 20 uten å komme i konflikt med avstandskravet. Er det greit?

Espen Nakstad: Nei, det er ikke greit, og det er heller ikke greit i parken. Det må være et lokale du leier, ikke privat.

Bent Høie: Tanken bak dette er at dersom du leier et lokale som er utleid til slike type formål så har de ofte flere toaletter, flere innganger og det er mer tilrettelagt for mange gjester enn du vanligvis har i eget hus. Jeg skjønner at det kan være vanskelig å sette en grense når man vil samle mange, men det er en viktig regel vi nå har. Det handler om risiko for smitte når flere er samlet, og det er veldig arbeidskrevende å drive smittesporing hvis mange mennesker har vært samlet på samme sted.

Maria:
Anbefales fortsatt hjemmekontor uavhengig av om man er avhengig av kollektivtransport?

Frode Forland: Vi anbefaler hjemmekontor så sant det er mulig, for de som er avhengige av kollektivtransport. Det anbefaler vi for så mange som mulig så lenge som mulig. Arbeidssituasjonen avgjør om du kan være hjemme eller ikke, og vi ser at arbeidsgiver legger til rette for hjemmekontor for veldig mange. Mange prøver å tilpasse seg, ved å for eksempel ha to dager på hjemmekontor og tre dager hjemme, alt ettersom hvilke møter man må til stede på og slike ting. Og så er det ikke alle som kan ha hjemmekontor, for eksempel i en produksjonsbedrift eller i industrien og lignende. Derfor er det viktig at de som kan være på hjemmekontor gjør det, slik at andre kan få være på kollektivtransport uten å komme i for tette klynger i rushtida.

Elin: Er på ferie i Norge og ser veldig mange utenlandske bobiler, campingvogner og folk i telt som kommer fra "røde" land. Hvorfor blir ikke disse stoppet på grensen?

Espen Nakstad: Dette med røde og grønne land er knyttet til karanteneplikt. Det er lov å reise, men det medfører karanteneplikt hvis du kommer fra et rødt europeisk land. Det er ifølge covid-19 forskriften et krav om at du skal kunne vise hvor du skal være i karantene, det er ikke bare å reise over grensen og så er det fritt fram. Du skal kunne vise at "jeg kommer til å bo der i 10 dager". Hvis du da kjører bobil kan man si at bobilen er karantenestedet ditt. Så kan man problematisere det, fordi den trenger ikke å stå stille den bobilen, men er du landet rundt i ulike butikker så er ikke det bra. Karanteneplikten skal man følge, og det betyr å ikke ta offentlig transport, du skal holde deg borte fra arbeidsplassen din, du skal i minst mulig grad oppsøke apotek og den type ting, og du bør få noen til å handle for deg. Men du kan være sammen med de du bor sammen med til vanlig, og du kan gå tur i skogen, og du kan legge deg på Finnmarksvidda i telt i ti dager helt alene. Men du bør holde deg unna andre.

Bent Høie: Jeg tror nok de aller fleste som kommer til Norge med bobil fra et rødt land vil bli bedt om å dra tilbake når de kommer på grensen, fordi de ikke kan sannsynliggjøre at de skal bo på et sted. Men det vi må tenke på nå er at veldig mange land i Europa har blitt røde i det siste, og det betyr at du kan møte en bobil fra Belgia eller Nederland på veien nå som har folk om bord som har vært i Norge siden før disse landene ble røde, og dermed ikke har hatt et karantenekrav, og som heller ikke vil bli bedt om å reise hjem igjen.

Lars Kåre:
Hvor god oversikt har dere over etterlevelsen av innreisekarantene? Hvor mange av dem som skulle vært i karantene er virkelig i karantene?

Frode Forland: Vi jobber med å fremskaffe tall på det, så det tror jeg vi har svar på om ikke så lenge. Men dette er et viktig spørsmål, for dersom folk ikke etterlever det som blir sagt så har ikke denne strategien (altså å teste, smittespore, være i karantene og isolasjon) trygge bein å stå på. Det er en studie som vi er med på sammen med Universitetet i Bergen og en rekke andre. Jeg tror de som er syke med symptomer er i isolasjon. Men jeg tror de som ikke har symptomer men sitter i karantene kanskje ser på karantene som litt mer fleksibelt.  

Espen Nakstad: Når det gjelder karantene som følge av smittesporing i kommunene, at du blir pålagt karantene fordi du er nærkontakt til en som er syk, så har vi gode tall på det, fordi kommunen rapporterer inn hver uke. Men akkurat dette med karantene fordi du kommer over grensen fra et rødt land, så er det en veldig viktig faktor fordi flere og flere områder rundt oss blir røde. At vi kan følge det nøye.

Sigurd Jon:
Når slipper vi å holde avstand? Når kan vi håndhilse og klemme hverandre igjen?

Espen Nakstad: Det er et spørsmål jeg gjerne skulle svart noe hyggelig på, men det kan vi dessverre ikke. Jeg tror dette med minst en meter avstand, og dette med å unngå klemming og håndhilsning med andre enn de man bor sammen med, det må vi leve med hele pandemien. Altså helt til vi har immunitet i befolkningen og dette ikke lenger er et smitteproblem. Det er kjedelig for mange, men det har også noen heldige sider. Vi ser at det er mindre av en del andre infeksjonssykdommer nå, og det er noe med den vanen, at det går an å møte folk på en hyggelig måte selv om man ikke håndhilser også. Det går an å gi dem et blikk og hilse på andre måter. Selv om vi er vant til å rekke fram hånda og å klemme, så er det noe med at det er en vane også. Så jeg tror det vil gå bedre og bedre på litt sikt.

Herman:
Hvorfor blir ikke områder i Norge røde, når smittetallene overstiger satt grense?

Frode Forland: Vi har ikke egentlig publisert så mange av de tallene hittil, fordi det har vært så lave tall. Men det interessante nå er at vi faktisk er over i rød sone i Oslo, og i gul sone for Viken siste uken. Vi har valgt ennå å ikke bruke dette som kriterier for å hindre reise mellom regioner i Norge. Men vi burde kanskje diskutere om vi burde gjøre noe mellom ulike regioner i Norge? Vi kjenner jo til hva som skjedde i starten av pandemien, med søring-karantene, og at smittevernloven gir kommunene store fullmakter. Og det kan være muligheter for å anbefale lokale tiltak knyttet til reiser.

Espen Nakstad: I mars og april hadde vi et generelt råd om å ikke foreta unødvendige reiser i Norge, det var en del av tiltakspakken den gangen. Jeg tror dette spørsmålet vil få et svar om ikke så lenge.

Thomas Christian:
Jeg lurer på hvordan man skal forholde seg til allerede bestilte feriereiser til utlandet. Dere sier man skal unngå unødvendige reiser, men likevel nekter forsikringsselskap å dekke kostnader ved bestilling?

Bent Høie: Dette er noe forsikringsselskapene bestemmer selv. Noen forsikringsselskaper sier de følger UD sine reiseråd, som betyr at de forholder seg til det som nå blir betegnet som røde land, som UD gir råd om å ikke reise til. De gule landene er ikke en del av dette, der gjelder den generelle anbefalingen fra regjeringen om at man bør unngå unødvendige reiser. Det er noen forsikringsselskap som dekker også denne typen avbestillinger. Så vil det selvsagt variere mellom hvilken type forsikring du har. Hvis du ikke har en forsikring som dekker en avbestilling av reise nå, så er det mulig å sjekke om du eventuelt kan få utsatt reisen til tidene er blitt annerledes. Du må selv gjøre en vurdering av hva som er riktig for deg.

Geir Magne:
Hvor stor andel av de positive prøveresultatene regner dere med er falske positive resultater?

Frode Forland: Det er få falske positive, men det er en del falske negative. Det kan være vanskelig å fange opp, og det er en veldig svak positiv prøve, som kanskje først blir positiv når du kjører den flere ganger gjennom analysemaskinene. Men det er 99 prosent sikkerhet at prøven er riktig hvis den er en positiv prøve. Det forutsetter at prøven er tatt rett, at den er analysert rett og at det er materiale som er representativt.

Espen Nakstad: Test-kriteriene sier nå at hvis du ikke har symptomer men tester positivt, og ikke har vært i et land som er rødt, og ikke har vært i nærkontakt med noen som er syke, da skal du ta en ny test for å være sikker.

Bent Høie: Ja, for mange lurer på hvorfor vi ikke bare tester alle? Hadde vi gjort det, ville vi vært i en annen situasjon når det kommer til falske positive prøver.

Espen Nakstad: Ja, og å teste alle ville vært veldig dyrt, og en slik test sier ikke noe om du faktisk kan bli syk likevel. For i løpet av fjorten dager kan du bli syk dersom du er smittet. Og testen kan ikke avgjøre om du er smittet eller ikke før du har nok virus i nesa og svelget til at det slår ut. Så tar du en negativ test 4-5 dager etter du har vært i nærkontakt med en smittet person, så kan den testen si at du mest sannsynlig ikke er syk nå og ikke smitteførende nå, men den kan ikke garantere at du ikke blir syk om noen dager. Dette er viktig, for det er en tendens i samfunnet nå til at folk tror at en test frikjøper deg for sannsynligheten for å være smittet, og det gjør den ikke.

Frode Forland: De prøvde seg med korona-sertifikat i noen land, der du skulle gå med det og vise at du var testet negativt, men det har ekstremt kortvarig verdi, og derfor har ikke vi anbefalt det fra vår side.

Anja:
Hvor ille må situasjonen bli før det blir vurdert å stenge skoler og barnehager igjen? Frykter dere at vi kommer dit?

Bent Høie: Da vi stengte skoler og barnehager i mars så mente vi det var nødvendig, blant annet ut fra en føre-var tenkning. Det vi har lært etter mars er at når vi åpnet skolene og barnehagene igjen så har vi trent på hvordan det er å drive skoler og barnehager med ulik grad av smitteverntiltak. Også her opererer vi nå med et trafikklys-system med grønn, gul og rød farge, med utgangspunkt i hva som er smittesituasjonen. Nå er vi på et gult nivå. Det betyr at de barna som begynner på skolen igjen nå kommer tilbake til en skole som ligner mer på skolen slik den var før nedstengingen 12.mars enn den skolen de kom tilbake til da de åpnet igjen i vår. Det som er mest sannsynlig, dersom vi får en situasjon med mer smitte i samfunnet så vil det ikke handle om å stenge skolene og barnehagene igjen, men heller å heve nivået av smitteverntiltak i skoler og barnehager. Det kan for eksempel bety at noen av de eldste barna må ha hjemmeundervisning for å skape plass til de tiltakene. Dersom det kommer et smitteutbrudd på en enkelt skole eller barnehage kan den bli stengt frem til man får kontroll på situasjonen. Men vi håper å unngå å komme i situasjoner som vil gå utover barn og unge.

Frode Forland: Kunnskapsgrunnlaget tyder fortsatt på at barn og unge har en beskjeden rolle i smittespredning, og barn og unge blir de som tar en veldig tung byrde dersom man stenger skoler og barnehager. Jeg vil tro det sitter langt inne før man går til det skrittet igjen.

Espen Nakstad: I Norge nå så er det lokale utbrudd, og det er hva man gjør lokalt som betyr noe. Det gir ikke mening å stenge alle skolene i en kommune dersom det bare er utbrudd i en klasse. Det er sånn man tenker på kommunalt nivå, og det er slik man tenker også i Helsedirektoratet og i Folkehelseinstituttet. Det fins gode smittevernveiledere for skoler/barnehager nå, og en viktig del av den veilederen er at dersom man er syk, enten barn eller ansatt, så skal man være hjemme.

Elisabeth:
Når arbeidsgiver ikke tillater hjemmekontor, selv om en ikke er avhengig av å være på kontoret – er det noe en kan gjøre da? Jeg ønsker å hjelpe til på denne dugnaden.

Bent Høie: Hjemmekontor er først og fremst et tiltak der det er press i kollektivtransporten. Hovedbegrunnelsen for ønske om mer hjemmekontor er for de som er avhengig av kollektivtransport i rush-tiden. Men så har vi et samarbeid med arbeidsgiverorganisasjonene, der de skal prøve å legge til rette for hjemmekontor og at hjemmekontor kan veksles på, og fleksibel arbeidstid. Men dette gjelder altså først og fremst de delene av landet der det er press på kollektivtransport.

Natalie:
Nyfødte barn, kan de bæres av andre enn foreldre og søsken?

Frode Forland: Nyfødte barn skal bæres av de som er i den nære familie, og som bor sammen med barnet. Smitte kan spres til et barn og kan spres fra et barn.

Espen Nakstad: Det å være aktsomme overfor gravide og nyfødte er et generelt prinsipp når det gjelder alle virussykdommer, det er godt prinsipp. Når det gjelder besteforeldre og barn, så kan vi si at besteforeldre ikke bør passe barnebarn som er syke i denne pandemien.

Knut Olav:
Hva tenker dere om de psykiske nedsidene ved å holde avstand? Tenker spesielt  på oss som bor alene og som knapt har hatt kroppskontakt med noen de siste 5 månedene.

Frode Forland: Det er viktig at vi er klar over at dette fortsatt er en stor byrde for mange i samfunnet. Det å ha nærhet til noen er en viktig faktor for å ha et godt liv. Man har jo snakket om at man kan skaffe seg en klemmevenn, for de som måtte bo alene. Vi må ikke underkjenne den byrden denne pandemien påfører oss, også på en psykososial måte. Vi er i gang med studier hos oss som ser på dette med hvordan pandemien påvirker det psykososiale og hvordan det påvirker psykiatriske diagnoser.

Espen Nakstad: Vi snakket mye om dette også i vår at selv om man er i karantene så er det lov å gå ut, lov å gå tur. Man kan veksle ord med naboen over hekken, og man kan ha kontakt med andre mennesker selv om man ikke får en klem av dem. Og det tror jeg er veldig viktig å gjøre. Så er det viktig at de som vet at noen sitter i karantene, at de tar litt ekstra kontakt, tar en ekstra telefon, og husker på at det da kanskje er noen som trenger hjelp til å handle i butikken.

Jeanette:
Jeg bor i gul sone, men jobber i Oslo som er rød sone. Bør jeg bruke munnbind og beskyttelsesbriller?

Bent Høie: Først vil jeg si at vi ikke har laget soner i Norge som er røde eller gule ennå. Men det er riktig at det nå er mer smitte i Oslo og Viken. Munnbind kommer vi tilbake til fredag.
(Du kan lese mer om hva regjeringen la fram fredag 14.august her: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/anbefaler-munnbind-pa-fulle-busser-og-tog-i-oslo-og-indre-ostfold/id2724562/)

Frode Forland: Beskyttelsesbriller er et tiltak som definitivt ikke er relevant ennå i det offentlige rom.

Lidir Viking og Bueskytterlag:  
Hvordan står til med smitteappen? Kommer den tilbake?

Bent Høie: Det er noe Folkehelseinstituttet jobber med. Der har Datatilsynet kommet med en beslutning som gjør at arbeidet med den appen har blitt mer krevende og tar tid. Det er ikke tatt noen endelig beslutning om den appen ennå.

Marie:
Hvordan blir oppfølgingen fra spesialisthelsetjenesten nå? Hva med selvmordsforebyggende arbeid?

Espen Nakstad: I Helsedirektoratet følger vi særlig med på sårbare og utsatte grupper, hvordan de har det nå. Det er mye dialog, møter og fokus på det. Vi vet at det har vært rapportert om mer kontakt med hjelpesystemet. Det betyr ikke at det har vært en økning i for eksempel selvmord, men det at det er mer kontakt skal vi ta på alvor uansett. Når det gjelder det somatiske så skal vi erkjenne at dette er en sykdom som kan ramme mer enn bare luftveiene, og at det er en del som sliter i ettertid, etter å ha vært syke, som også kan ha en del senvirkninger. Det er noe vi følger med på nå og prøver å hente kunnskap fra hele verden, for at man kan tilpasse oppfølgingen i helsetjenesten for de pasientene som har senvirkninger, at de får god hjelp også over tid.

Bent Høie: Når vi nå er opptatt av å bremse og stramme litt inn, og få økt oppmerksomhet om de generelle smitterådene, så er det også noe vi gjør for å beskytte helsetjenesten slik at de kan være til hjelp for alle pasienter også. Vi vet jo at dersom vi kommer i en situasjon igjen med veldig mange syke så vil mange som jobber i helsetjenesten bli syke, og da vil det gå utover andre pasienter også. Dette er en del av dugnaden vi fortsatt er i.

Frode Forland: Det er den smittespredningen vi har i samfunnet generelt som også fører til økt smitte på sykehjemmene og på sykehusene blant de ansatte. Det gjør at vi får et økt press på de sårbare gruppene. Dugnaden for å holde smitten nede, også blant de unge, er helt nødvendig, også for å holde dødsrisikoen nede og holde nede risikoen for å bli alvorlig syk.

Espen Nakstad: I hele denne pandemien så har dette vært et viktig argument for å slå ned viruset. Dette handler ikke bare om de som får korona-virus, men også de mange tusen som er helt avhengig av helsetjenesten både i kommune og sykehus. Dersom belastningen blir for stor i helsetjenesten på grunn av korona-virus, så vil de andre som er avhengige av helsetjenesten lide under det. Det blir lengre ventetider, og tilstander som man vanligvis kunne behandlet får ikke like god hjelp. Så globalt sett er dette kanskje den viktigste grunnen til å prøve å få kontroll på dette viruset inntil man har en immunitet.

Edel:
Hvorfor er karantenetiden 10 dager når inkubasjonstiden kan være opp til 14 dager?

Frode Forland: Jeg husker ikke akkurat prosentsatsen, men vi mener at et sted mellom 95 prosent til 100 prosent av de som er smittet får symptomer innen 10 dager. Vi klarer aldri å eliminere risiko, vi må finne noe som er til å leve med og som vi tror folk vil følge.

Espen Nakstad: Det er litt som en kurve. Den første dagen er det veldig få som får symptomer, men så går det oppover, og de fleste får symptomer etter 5-6 dager. Så går det nedover, og det er veldig få som blir syke de siste dagene.

Dikson:
Det sies at England har klar en vaksine til høsten. Hvilken dato blir den klar til bruk?

Espen Nakstad: Vi skal være forsiktige med å si for mye om datoer og vaksine. Det er mange vaksineprosjekter på gang, mange er gjennom fase-3 utprøving og er snart klare – angivelig. Men vaksiner skal også produseres, og inntil de faktisk er godkjent på europeisk nivå og tilgjengelige og produsert så er det stor usikkerhet knyttet til når dette vil være en mulighet. Så jeg vil ikke kommentere enkelt-tilfeller som det her spørres om.

Frode Forland: Jeg jobber ikke mest med vaksine, men jeg hørte John-Arne Røttingen, som er leder for Forskningsrådet si at han anslår at det er ca 30 vaksiner nå som er i fase-3-utprøving på store grupper for å måle effekten. Og vanligvis er det omtrent 20 prosent av vaksinene som kommer til fase-3 som vil være effektive. Så det er godt håp om at 5-6 vaksiner vil være effektive innen et halvt års tid, som Røttingen sa. Og dersom man får trygge og effektive vaksiner vil man kunne gå i gang med produksjon. Så kanskje i beste fall om et halvt år for enkelte vaksiner og risikogrupper, men det vil nok ta et år til før dette vil være tilgjengelig for folk flest, det er i alle fall de anslagene jeg har hørt.

Berit:
Hva mener dere om ungdomsfester som politiet stadig må stoppe?

Bent Høie: Dette er noe som opptar mange, og jeg er også bekymret for de festene. Det er derfor vi prøver å få ut mest mulig informasjon til denne gruppen, altså unge voksne, og fortelle de at de er i den gruppen nå der flest tester positivt, og at de er i en alder der de kan ha veldig milde symptomer og mange kan være smittet uten å være klar over det. Da er det ekstra risiko når de møtes tett på hverandre. Jeg er glad for at politiet har sagt at dette er noe de vil prioritere å slå hardere ned på. Samtidig er det viktig å si at veldig mange unge voksne også tar ansvar og bidrar og ikke arrangerer den type fester akkurat nå.

Heidi:
Jeg kom i går hjem fra Finland. Er det OK at jeg drar med tog til Oslo på jobb? Eller bør man holde seg hjemme sel vom Finland ikke er et rødt land?

Frode Forland: Det er OK å dra med toget på jobb. Å komme fra Finland er, så langt som vi vet, like trygt som å komme fra Trøndelag.

Bent Høie: Og som alle andre; vær oppmerksom på om du får symptomer.

Renate:
Er det nok å bare ta halsprøve ved testing av covid-19? Jeg vet om personer som nylig kun har tatt halsprøve:

Frode Forland: Det er dårligere å bare ta en halsprøve enn å bare ta en prøve bakerst i nesen. Det er minst sjanse for å få godt prøve-materiale hvis du bare tar i halsen. Det er derfor, når de tar prøven nå, så tar de på begge plasser, på samme pinne. Og det er for å være trygg på at du har fått røska i slimhinnene på begge plasser. 

Espen Nakstad: Det beste er å ta halsprøve først og så stikke ned i nesen. Det er ikke så ubehagelig som folk skal ha det til. Da får man en god prøve og veldig stor sannsynlighet for at man fanger opp virus hvis det er virus der.

Gerd:
Kan dere fortelle folk at dette ikke er som en vanlig influensa? Hilsen en i risikogruppen.

Bent Høie: Det har Gerd helt rett i. Dette er ikke en vanlig influensa.

Frode Forland: Nei, covid-19 er betydelig mer smittsomt og mer dødelig.

Bent Høie: Dette var det mer diskusjon om i begynnelsen. Nå er vi enda mer sikre på at det er riktig.

Espen Nakstad: Det har nok litt å gjøre med at dette er en type virus som ingen har blitt eksponert for. Det som da blir spesielt er at ingen i verden er immune mot det. Det er kanskje litt av forklaringen på at yngre ikke blir så syke, mens eldre kan bli veldig syke. Med influensa er det motsatt: De eldste har hatt influensa mange ganger før, de er ofte vaksinert og det er de unge som ofte blir mer syke da. Og så er covid-19 en spesiell sykdom fordi den rammer de fleste organene i kroppen, og den har en del uheldige komplikasjoner i akuttforløpet. Jo mer kunnskap vi får om dette viruset, jo sikrere blir vi på at det er riktig å prøve å slå ned dette viruset og håpe at vi får immunisert befolkningen på et tidspunkt. En vaksine kan hjelpe oss i Norge og mange andre steder, men det er ikke dermed sagt at viruset blir utryddet over natta, og det kan fortsatt være noe man må forholde seg til. Kanskje må man også vaksineres flere ganger. Men det vil hjelpe veldig hvis mange i samfunnet blir immune og at dette da ikke lenger er en trussel mot helsevesenet og de som faktisk blir syke.

Bent Høie: Men frem til det: Vask hendene ofte, host i albuen, vær hjemme hvis du er syk og la deg teste, og unngå unødvendige reiser til utlandet.