Norske myndigheters arbeid med å skaffe vaksiner mot covid-19 til Norge

Det at vi nå har startet opp vaksinasjon i Norge, skyldes at EU tidlig kunne investere risikokapital i vaksineutvikling og produksjon, og at Europakommisjonen og medlemslandene har tilrettelagt for at også Norge omfattes av EUs anskaffelser gjennom videresalgsavtaler med Sverige. 

Utvikling av en ny vaksine mot koronavirus

Etter at den genetiske koden til SARS-CoV-2 ble tilgjengelig 10. januar, har flere selskaper og forskningsmiljøer arbeidet med å utvikle en vaksine. Den raske vaksineutviklingen skyldes blant annet arbeid som er gjort med tilsvarende vaksinekandidater tidligere.

Selv om mange vaksiner mot covid-19 er under utvikling, er det fortsatt usikkerhet rundt hvor mange og hvilke av disse vaksinene som vil vise seg å være sikre og effektive. Vaksineutvikling er forbundet med høy risiko, og sannsynligheten for å lykkes med å bringe en vaksinekandidat til markedet er omtrent 20 prosent. Ingen har visst om et slikt anslag kunne overføres til covid-19-vaksiner.

For å være rimelig sikrer på at minst én av vaksinekandidatene ville lykkes, investerte EU og EUs partnere tidlig i utvikling og produksjon i en portefølje av ulike vaksinekandidater. Dette har bidratt til at det nå er to ulike vaksiner som er godkjent for bruk i Europa, og en rekke vaksiner som nå nærmer seg en formell godkjenning. Det er også snakk om et stort produksjonsvolum som vil komme både befolkningen i Europa og resten av verden til gode. 

COVAX-samarbeidet ville ikke gi nok vaksiner

Det globale samarbeidet for utvikling, produksjon og likeverdig tilgang til ny diagnostikk, behandling og vaksiner mot covid-19, ACT-Accelerator, ble lansert i april med støtte fra blant andre statsminister Erna Solberg.

COVAX, vaksinepilaren i dette samarbeidet, ble utviklet som et samarbeid mellom organisasjonene WHO, GAVI og CEPI. COVAX definerte tidlig et mål om at inntil 2 milliarder vaksinedoser skulle bli tilgjengelig i 2021, for likeverdig fordeling mellom land - uavhengig av betalingsevne.

Den fordelingsnøkkelen som COVAX foreslo, og holdt fast ved i lang tid, innebar at landene ikke ville få dekket vaksiner til mer enn 20 prosent av sin egen befolkning. Det var tydelig at COVAX alene ikke kunne dekke Norges behov for vaksiner. 

Vaksinesamarbeidet med EU

Det har vært utstrakt samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Utenriksdepartementet for å sikre vaksiner mot covid-19. I mai og juni hadde de omfattende sonderinger om vaksinesamarbeid med kolleger i andre nordiske og europeiske land og med Europakommisjonen. HOD hadde også møter med representanter fra vaksineprodusenter, som var tydelige på at de ønsket å inngå avtale med et samlet Europa, ikke med enkeltland.

Tidlig i juni hadde var det kontakt mellom HOD, det tyske helsedepartementet og den franske statsministerens kontor. Temaet var Inclusive Vaccine Alliance (IVA), et europeisk initiativ for utvikling, produksjon og anskaffelse av vaksiner mot covid-19. Alliansen ble lansert av Tyskland og Frankrike sammen med Italia og Nederland 5. juni. I denne perioden hadde helseministeren også utstrakt politisk kontakt om vaksiner med europeiske kolleger, blant annet samtaler med Tysklands helseminister Jens Spahn 12. juni og med europakommissær Stella Kyriakides, som har ansvar for helse i -Europakommisjonen, 2. og 17. juni.

11. juni sendte statsminister Erna Solberg et brev til kommisjonspresidenten Ursula von der Leyen om norsk deltakelse i IVA. 13. juni signerte IVA-landene en avtale med legemiddelselskapet AstraZeneca om leveranse av inntil 400 millioner vaksinedoser til landene i Europa. Det ble i den tiden klart at EU skulle overta arbeidet som var påbegynt av IVA-landene.

2. juli besluttet derfor regjeringen formelt at nært samarbeid med EU skulle være Norges hovedstrategi for å få tilgang til vaksiner til egen befolkning.

Helse- og omsorgsdepartementet hadde i juli og august jevnlige samtaler med Sandra Gallina, som var EUs sjefsforhandler under vaksineanskaffelsene, og med Sveriges vaksinekoordinator Richard Bergström om Norges tilknytning til EUs vaksineanskaffelser.

Det var ingen selvfølge at EØS-landet Norge kunne bli en del av EUs avtaler. EU benyttet forsyningssikkerhets-mekanismen ESI (Emergency Support Instrument) til risikoinvestering for vaksineutvikling. De gjorde de blant annet for å dekke etableringskostnader for oppskalering av produksjonskapasitet for vaksiner. Norge er ikke del av ESI, og det er ikke funnet noen mekanisme som åpner for direkte innbetalinger fra Norge til ESI. Dette til tross for flere tilbud om innbetaling fra norsk side. Vi var dermed forhindret fra å være direkte part i avtalene som EU og medlemslandene inngikk med vaksineprodusenter. Vi fikk klare tilbakemeldinger fra kommisjonen om at det var absolutte juridiske hindringer for Norge å bli en part i ESI, men at det samtidig var klare politiske forpliktelser om at vi sammen skulle finne løsninger rundt de juridiske hindringene.

Vi jobbet derfor iherdig med å finne modeller som løste de juridiske problemene. Det var den svenske vaksinekoordinatoren Richard Bergström som i august foreslo en modell for videresalg til EØS-landene og Sveits. Løsningen innebærer at samtlige EU-land frasier seg et volum på inntil 3 prosent for å dekke behovene til Norge, Island, Sveits og Liechtenstein, og at vaksinedosene videreselges fra et av EUs medlemsland til en pris som også omfatter ESI-andelen. Deretter er det dette EU-landet som innbetaler denne ESI-andelen til Europakommisjonen.

14. august undertegnet EU en avtale med AstraZeneca som innebar at EU overtok vaksineavtalen IVA-landene hadde inngått to måneder tidligere. Samme dag hadde statsminister Erna Solberg en samtale med kommisjonspresidenten von der Leyen. Presidenten la etterpå ut en twittermelding om at EUs avtaler med legemiddelselskaper under EUs vaksinestrategi også dekker Norges og andre EØS-lands behov. 

Videresalgsavtale med Sverige

Helse- og omsorgsminister Bent Høie hadde 20. august en samtale med sin svenske kollega Lena Hallengren om mulig videresalg fra Sveriges vaksineanskaffelser. I en pressekonferanse om vaksiner samme dag kunngjorde Sveriges statsminister Stefan Löfven, sammen med Lena Hallengren og Richard Bergström, at Sverige ville ivareta viderefordeling av vaksiner fra EUs anskaffelser til Norge og Island.

Det ble inngått en trepartsavtale mellom Sverige, Norge og AstraZeneca om Norges tilknytning til EUs avtale med AstraZeneca, og en videresalgsavtale mellom Sverige og Norge ble ferdigstilt 15. oktober.

Til nå har EU signert avtaler om vaksineleveranser med åtte ulike vaksineselskaper, og Norges tilknytning ivaretas gjennom samme mekanisme for alle disse avtalene. Dersom alle vaksinene som EU har avtale om, blir godkjent, får Norge tilgang på tre ganger så mange vaksiner som vi trenger.

Så langt har Folkehelseinstituttet undertegnet avtaler som knytter oss til leveranser med AstraZeneca, Pfizer-BioNTech, Moderna og Janssen, og arbeidet med tilknytning pågår i øyeblikket for Curevac.

Vi har allerede begynt å motta vår andel av vaksinene fra Pfizer-BioNTech og fra Moderna.

Vår tilknytning til EUs avtaler har sikret Norge rask tilgang til godkjente vaksiner. Nå gjenstår det store arbeidet med å sikre at vaksinasjonen kan gjennomføres på en god måte.