Koronasituasjonen: Spørsmål og svar fra Folkets spørretime med helse- og omsorgsminister Bent Høie

(Spørsmålene er hentet fra kommentarfeltet på Facebook under sending, og vi har brukt fornavnet til den som spør.)

Anne:
Gjelder regelen om 20 personer både ute og inne på 17.mai?

Bent Høie: Svaret på det er ja. Både regelen om gruppe på maks 20 personer, men også regelen om minst 1 meters avstand gjelder både inne og ute. 

Magnus:
Kan jeg være sammen med bestefar og bestemor? De er 73 og 75 år.

Siri Hauge, Folkehelseinstituttet: Det er det mange som lurer på! Svaret er ja, man kan være sammen med besteforeldrene sine. Men alle må være friske, ingen forkjølelse og feber, da skal man være hjemme. Man skal holde 1 meters avstand, og vær gjerne utendørs, der er mindre sjanse for å bli smittet. Husk på god håndhygiene, og unngå å klemme.

Espen Daniel:
Hvorfor må alle treningssentrene fortsatt holde stengt?

Espen Nakstad, Helsedirektoratet: Smitterisikoen er størst der folk er tett innpå hverandre, og særlig tar på de samme gjenstandene og tingene. Treningssentrene, når de er i full drift, samler mange mennesker som er ganske tett på hverandre og tar på de samme tingene. De bruker ofte samme garderobe osv. Det er bakgrunnen for at treningssentrene har vært stengt en periode. Hvordan dette blir fremover, og om de kan åpne igjen er noe vi må komme tilbake til etter hvert.

Bent Høie: Vi håper at treningssentrene kan åpne 15.juni, men før vi tør å gjøre det må FHI og Helsedirektoratet se på hvordan dette kan gjøres. Dette er vanskelig, fordi vi har fått råd frå WHO om å gjøre det gradvis, så ikke alt skjer på en gang. Det gjør at noen ting kan fremstå som ulogisk, fordi det er noe som åpner nå, og noe som ikke får åpne før om en del uker. Da er det lett å sammenligne de to tingene, og spørre hvorfor kan det åpne, og ikke det andre? For eksempel kan nå idrettshaller være åpne, men ikke treningssentre. Og det er dilemmaet som vi har stått i og som vi står i. Men hvis vi åpner alt samtidig, tror vi sannsynligheten er at vi lettere mister kontrollen.

Anne Sofie:
Hvorfor skjærer dere alle over en kam og sier at alle eldre er en risikogruppe?

Siri Hauge, Folkehelseinstituttet: Det er stor forskjell på eldre. Men det vi ser på dataene vi får inn er at alder er den risikofaktoren som er helt tydelig. Selv om du er en sprek 70-åring så er det slik at immunforsvaret eldes, selv om man føler seg frisk. Vi tar ingen sjanser der, og tror derfor det er lurt å beskytte alle eldre, for å være på den sikre siden.

Merete:
Når kan vi dra på harrytur til Sverige igjen?

Bent Høie: Det kan vi ikke svare på ennå. Men vi jobber med problemstillinger knyttet til landegrenser og reiser.

Roar:
Blir det snart slutt på hjemmekontorene?

Espen Nakstad, Helsedirektoratet: Hovedårsaken til man skal ha mest mulig hjemmekontor fortsatt, hvis man kan, er å begrense antall mennesker som er tett sammen på offentlig transport. Det gjelder særlig i de store byene. Det er såpass mange som til vanlig tar tog, trikk og buss til jobb, at det vil ha veldig stor betydning for smittespredning om disse drar inn på jobb eller om de jobber hjemmefra. Det er ikke umulig å dra inn på jobben av og til, men det er viktig å være på hjemmekontor hvis man kan.

Bent Høie: Norge er et langstrakt land. I Oslo og andre store byer bruker mange kollektivtransport til jobb, og skolene har også åpnet igjen, mange av de bruker bussen og trikken. I de store byene er det derfor viktig at man holder på dette med hjemmekontor. Men i de delene av landet der man ikke bruker kollektivtransport til jobb, og det er tilrettelagt for minst 1 meters avstand mellom de som er på jobb, så er det ikke nødvendig med hjemmekontor.

Marit Helene:
Mange påførende får fortsatt ikke besøke sine eldre på sykehjem. Det må da være mulig med besøk på enerom?

Espen Nakstad, Helsedirektoratet: Dette generelle rådet om besøksrestriksjoner er for å beskytte sårbare grupper som tåler dårlig å bli smittet av koronavirus. Men det fins unntak fra de restriksjonene. Det er i livets avslutningsfase både på sykehjem og sykehus, da skal det tilrettelegges for at man kan få besøk. Og det fins en del andre eksempler på at det er nødvendig med besøk. Da må sykehjemmet eller sykehuset tilrettelegge for det.

Mona:
Jeg lurer på hvor lenge viruset lever på ting, som plast, papir, metall, tekstiler osv?

Siri Hauge, Folkehelseinstituttet: Viruset lever fra noen timer til noen døgn, litt avhengig av type overflate. Det lever lenger på plast og stål enn på kopper. Noen lurer på om de kan fryse ned ting, for å drepe viruset på den måten. Men både virus og bakterier som man ønsker å forske på og oppbevare lenge, de fryser man ned! Så det dreper det ikke. Men høy temperatur er en god måte å ta knekken på de fleste mikrober på. Skitne klær kan man vaske på 60 grader og oppover. Sollys utendørs er også dårlig forhold for virus, så der dør de mye raskere. Så lekeapparater som står ute i sollys, der dør viruset i løpet av noen timer. Oppsummert: Tørt, varmt og sollys, da dør viruset raskt. Fuktig og kaldt er fordelaktig for viruset.

Håvard:
Når kommer en vaksine? Og vil den være trygg?

Bent Høie: Vi håper og tror at det kan komme en vaksine i løpet av et års tid. CEPI, som Norge har vært med å etablere, tror det kan komme en avklaring innen utgangen av året. Et annet spørsmål er hvor raskt man klarer å produsere en vaksine, så den blir tilgjengelig for mange. Men om vaksinen er trygg, det er et stort spørsmål. Vi vil den skal være trygg, men kan ikke gi garantier.

Espen Nakstad, Helsedirektoratet: Nei, vi kan ikke gi noen garantier. Nå er det et hundretalls ulike vaksineprosjekter på gang, og 7-8 av dem er i gang med testing på mennesker. Man må først finne ut om vaksinen har god effekt, og om den er trygg. Når man finner vaksinen som er trygg og har god effekt så må den produseres, det er det strenge regler rundt. Og at man kommer frem til en vaksinekandidat man vil satse på i 2021, det er absolutt realistisk.

Siri Hauge, Folkehelseinstituttet: Det har skjedd en revolusjon i utvikling av vaksiner siste årene. Før tok det 10-15 år utvikle en vaksine, nå skjer det mye raskere. Men man må fremdeles ha krav til utprøvning, for at man skal finne mulige bivirkninger. Derfor prøver man først ut på dyr, deretter småskala på mennesker, og så må man se om vaksinen gir immunitet. Når en vaksine er trygg? Det er krav til hvor mange vaksinen skal testes på. Men det kan skje, når man vaksinerer ekstremt mange, så kan det en sjelden gang dukke opp bivirkninger. Men vaksineproduksjon er noe av det som er strengest regulert i verden, for nettopp å hindre uventede hendelser. Dette vil bli derfor bli nøye overvåket, når vi setter i gang å vaksinere. Så må vi forberede oss på at vi må prioritere, det er ikke nok vaksiner til alle med en gang.

Bent Høie: Da vil vi prioritere de som jobber i helsetjenesten og de som er i risikogrupper først.

Beriwan:
Hvorfor er det ulik praksis på om far kan delta på føde og barsel?

Espen Nakstad, Helsedirektoratet: Særlig på intensivavdelingen og operasjonsstuer der man gjør keisersnitt så er det høy risiko ved å få smitte inn på sånne steder, det får store konsekvenser for sårbare pasienter. Og nyfødte er per definisjon en utsatt gruppe for virussykdommer. Derfor må man tenke på det først og fremst. Så må man forsikre seg om far er frisk hvis han skal på besøk. Vi gir generelle råd, og så må sykehuset gjør en vurdering utfra risikoen på dette besøket og denne personen.

Elisabeth:
Når kan vi klemme hverandre?

Siri Hauge, Folkehelseinstituttet: Det lurer vi alle på! Det er fremdeles lov å klemme de du bor sammen med. Men for å klemme andre så må vi smøre oss med tålmodighet. Det er en sikkerhetsventil for ikke å smitte andre.

Bent Høie: Men hvis du ikke bor med noen, kan du ha en klemmevenn?

Siri Hauge, Folkehelseinstituttet: Hvis du har en fast klemmepartner, som ikke har flere klemmepartnere, så er det greit. Men ikke hvis man er syk.

Ove:
Hvor mange er testet for covid-19 i Norge?

Espen Nakstad, Helsedirektoratet: Ca 210.000-220.000.

Siri Hauge, Folkehelseinstituttet: Færre og færre blir testet, for færre er syke. Folk må ikke være beskjedne, men heller be om testing hvis de mistenker smitte.

Espen Nakstad, Helsedirektoratet: Gå inn på hjemmesiden for kommunen din, og se hvor du kan bli testet.

Solfrid:
Jeg har astma og allergi. Hva skal jeg gjøre?

Siri Hauge, Folkehelseinstituttet: Det er viktig at de med astma og kols tar medisinene de skal ta. De har litt høyere risiko for mer alvorlige symptomer med koronasmitte. De må være ekstra påpasselig for å unngå smitte, og ha enda lavere terskel for å kontakte lege for testing hvis de har symptomer.

De med pollenallergi har større sjanse for rennende nese og rennende øyne, uten at det trenger å være korona. Nysing, for eksempel er mer typisk for allergi enn for covid-infeksjon. Men vet du at du har pollenallergi, så slipper du i alle fall å få symptomene som ligner på covid-19.

Nina:
Med tanke på 17.mai frokosten, smitter korona via mat?

Siri Hauge, Folkehelseinstituttet: Vi fikk dette spørsmålet også helt i starten av koronautbruddet, jamfør mat som blir importert til Norge. Vi har ikke sett smitte via mat.

Mange lurer på dette med å servere mat i selskap. Det viktigste er da at den som lager maten er frisk. Og at den som lager maten vasker hendene før man setter i gang med matlagingen. Før man spiser mat før man vaske hendene, og spis maten med bestikk. Tar man i maten med hendene og putter i munnen, så øker det sjansen for smitte. Det er ikke forbudt å spise pølser og is, men husk å vask hendene!

Geir:
Hva er regjeringens strategi fremover?

Bent Høie: Vi startet med en slå-ned-strategi, da vi hadde en ukontrollert og rask smittespredning i Norge. Da slo vi ned smittespredningen med ganske kraftige tiltak, som vi sammen lyktes med. Fra 7.mai har vi gått over til en kontroll-strategi. For nå har vi slått ned smittespredningen, nå er kontroll det viktige videre. Da er dette med testing viktig for oss, for å overvåke spredningen. Det viktigste nå er at folk følger de generelle tiltakene, som å være hjemme når man er syk, holde avstand og vaske hendene. Vi må være forberedt på at vi kan få noen lokale oppblomstringer av smitte, og da må vi jobbe for å oppdage de så tidlig som mulig og sette inn tiltak.

Marianne:
Kan barneskolebarn ha venner på overnattingsbesøk?

Siri Hauge, Folkehelseinstituttet: Ja, det er lov å ha overnattingsbesøk. Igjen, det handler om å ha færrest mulig kontakter. Så hvis du skal ha overnattingsbesøk, inviter i så fall de du pleier å være med på skolen. Hold mest mulig avstand, og hold deg hjemme hvis du er syk.

Magnus:
Når blir det fritt sykehusvalg igjen?

Bent Høie: Det er ennå ikke bestemt. Men nå går vi mot mer normal drift i sykehusene våre, og jeg har sagt at sykehusene skal bruke mer av ledig kapasitet hos private for å ta unna undersøkelser og behandlinger som har blitt skjøvet på. Dette er noe vi konkret vurderer i disse dager.

Ragnhild:
Når blir det mulig å teste seg for antistoffer for de som hadde symptomer, men ikke ble testet for covid-19 på grunn av kapasitet?

Espen Nakstad, Helsedirektoratet: Det er mulig å gjøre det, men man må kontakte fastlegen sin. Det er ikke noe stort poeng at alle tar slike tester. For folk flest er det ikke viktig å vite om du har disse antistoffene eller ikke.

Siri Hauge, Folkehelseinstituttet: Det tar litt tid før man tar antistoffer. Du bør vente 1-2 uker etter du får symptomer før du tar en antistoff-test. Og det er to ulike tester: Den første er for pågående infeksjon, som ved positivt svar da vil gi deg unntak fra karantene når du etter du er frisk reiser til Sverige, for eksempel. Og så er det anti-stoff test som viser at du en eller annen gang ble eksponert for viruset, men dette gir i dag ikke unntak fra karantene.

Marianne:
Er man risikoutsatt når man har hatt pollenallergi?

Siri Hauge, Folkehelseinstituttet: Nei, det har vi ingen indikasjoner for å si.

Tomas:
Er det stor fare for å bli smittet på butikken?

Espen Nakstad, Helsedirektoratet: Det er generelt lite smittefare i det norske samfunnet nå. Smittefaren spørs på kontakt med andre mennesker. Er du innom mange butikker og møter mange mennesker så øker smittefaren. Vask hendene når du kommer hjem.

Joakim:
Norge lukket ned for å begrense pågangen i helsevesenet, og over tid har vi lært mye om viruset. Ettersom vaksinen er ett år unna og samfunnet lider, kan det være aktuelt å slippe helt opp nå og heller ta imot bølgen som kommer? Er løsningen i så fall å øke antall sykehusplasser og kjøpe flere respiratorer?

Espen Nakstad, Helsedirektoratet: Hvis det var slik at det var veldig få av de som ble smittet som ble alvorlig syke, og veldig få trengte innleggelse på sykehus, så kunne vi gjort det. Men denne sykdommen smitter lett, og ganske mange av de som blir smittet blir så alvorlig syke at de trenger å komme på sykehus. Og av de som havner på sykehus så er det 1 av 5 som havner på intensivavdeling. Det er veldig ressurskrevende behandling. Det betyr at man skal ikke ha så veldig mange syke før man overskrider den kapasiteten man har i sykehusene, og det går utover alle de andre som bruker sykehusene. Jo flere pasienter med koronavirus, jo flere pasienter med andre sykdommer som må vente på behandling. Det er det man ser at alle land sliter med.

Bent Høie: Jeg forstår tanken til Joakim, men konsekvensen for samfunnet ville vært stor. Og det ville også vært slik at når sykehusene da fyltes opp, og de som jobber i helsetjenesten ble syke og ikke kunne gå på jobb, da måtte vi gjort som de landene som har havnet i den situasjonen, for eksempel portforbud og mye strengere regler enn vi har i dag.

Kristin:
Jeg jobber i barnehage. Hvor lenge må jeg være hjemme når jeg hoster og er forkjølet?

Siri Hauge, Folkehelseinstituttet: Bra hun er hjemme når hun er forkjølet! Hun bør teste seg, og er prioritert for det. Hvis hun har covid-19 infeksjon, må hun først bli frisk, altså symptomfri, og deretter være hjemme i tre dager (og minst 8 dager etter at du testet positivt).  

Espen Nakstad, Helsedirektoratet: Hvis hun tester negativt skal hun være hjemme til hun er frisk, være hjemme et døgn etter symptomfri, og så kan hun gå på jobb.  

Hanne:
Bør matvarer desinfiseres før de tas i hus?

Siri Hauge, Folkehelseinstituttet: Nei, det trenger de ikke. Men det er greit å tenke mathygiene uansett korona eller ikke. Å vaske maten før du tilbereder den er en god regel.

Ole:
Jeg må reise med offentlig transport fra Oslo til Bergen. Hva er tryggest av fly eller tog, med tanke på smitte?

Siri Hauge, Folkehelseinstituttet: Det spørs hvor det er best plass.

Bent Høie: Er aircondition på fly en smittespreder?

Espen Nakstad, Helsedirektoratet: På fly så går luften sirkulert rundt seteraden din, og luften der er tørrere enn ellers. Så det er på generelt grunnlag ikke stor smittefare på fly. Men om togkupeen er tom så er det også liten risiko. Avstand er viktig, og så må man vurdere om om reisen er nødvendig.

Tomas:
Er det nok testkapasitet i kommunene?

Siri Hauge, Folkehelseinstituttet: Ja, det er det. Det er flere faktorer som må være på plass; det må være nok personell til å teste, det må være smittevernutstyr og det må være laboratoriekapasitet.

Noah:
Hvordan blir sommeren?

Bent Høie: Det kommer nye reiseråd fredag 15.mai. Men det tryggeste er å planlegge sommerferien i Norge.

Laila:
Hvorfor ble røykere fjernet fra risikogruppen?

Espen Nakstad, Helsedirektoratet: Kunnskap om viruset og hva som gir forhøyet risiko for smitte det utvikler seg hele tiden. Røyking er litt forbundet med hjerte-kar-sykdommer, blodtrykk og en del andre ting også. Men det diskuteres om røyking er en egen risikofaktor, om det er noe i røyken som gjør at viruset angriper deg mer eller mindre. 

Det er studie i Frankrike nå som ser på dette med korona og nikotin. Viruset er ganske nytt, så det er mye man ikke vet.

Bent Høie: Selv om det å røyke i seg selv ikke plasserer deg i risikogruppen, så er det noe med det røyking fører til som kan plassere deg der. For eksempel kols, hjerte-og-kar-sykdommer og høyt blodtrykk.

Merissa:
Hvorfor kan barn som er snørrete uten andre symptomer gå i barnehage, og hvorfor tror man de ikke har covid-19?

Siri Hauge, Folkehelseinstituttet: Her må man gjøre en vurdering på hvert enkelt barn. Noen barn kan være ute i kulden og bli snurrete uten at det har noe med infeksjon å gjøre. Her må foreldrene kjenne sitt eget barn, om barnet er sykt eller ikke. Hvis det mistenkes covid-19 hos barnet skal det testes.

Guri:
Når vil vi se effekten av at vi har åpnet skoler og barnehager?

Espen Nakstad, Helsedirektoratet: Det er ikke sikkert vi ser så mye effekt av det nå, fordi vi har så lite smitte. Foreløpig ser det ikke ut som det har slått ut på tallene.

Alex:
Når kan vi reise kollektivt som normalt? Må vi vente til 2021?

Bent Høie: Man kan reise kollektivt nå, men ikke bidra til trengsel og holde god nok avstand. Og kan du sykle og plassen kan brukes av andre, så er det fint. Og å reise på tidspunkt når ikke alle andre reiser. Dette er nok råd vi kommer til å holde på ganske lenge.

Anne Kristine:
Er det lov å ha med ledsager på legetime og sykehustime? Jeg er selv hørselshemmet.

Espen Nakstad, Helsedirektoratet: Dette er eksempel på unntak fra regelen om besøksrestriksjoner. Det blir ofte oppfattet som et forbud. Men barn må ha med en voksen, så det er et unntak. Og så kan det være pasientgrupper som er avhengige av at det er med en ledsager. Gi beskjed på forhånd om at du har behov for å ha med ledsager, så bør det være greit.

May-Liss:
Når kan jeg dra over grensa for å hente campingvognen, uten å havne i karantene?

Bent Høie: Det er dessverre slik det er nå, at du havner i 10 dager karantene etter å ha vært i utlandet.

Alex:
Må vi fortsatt unngå fritidsreiser?

Bent Høie: Vi kommer med nye råd 15.mai om ferie og fritidsreiser.

Tor:
Jeg ser mange som ikke holder 1 meters avstand ute i det offentlige. Synes dere at jeg skal si fra?

Siri Hauge, Folkehelseinstituttet: Jeg synes man kan si fra til venner, bekjente og på kontoret. Det kan bli litt slitsomt å gå rundt å være politi. Pass på deg selv og dine, det er på sin plass å kommentere da.

Bent Høie: Man trenger i alle fall ikke å kjefte på hverandre, det er tøft nok i disse tider som det er. Det blir ikke lettere om vi blir sinte og kjefter på hverandre. Hvis man skal si noe, så si det i alle fall på en hyggelig måte.

Henriette:
Bør barn som bor langt unna skolen bli kjørt eller kan de ta buss?

Siri Hauge, Folkehelseinstituttet: De kan ta buss. Der gjelder de samme reglene som vi gjentar og gjentar (holde avstand, ikke gå på skolen hvis syk)

Bent Høie: Mange kommuner har forberedt seg på skolestart og satt inn ekstra busser ved behov også. Det kan være lurt å sjekke med skolen og kommunen for å se hvordan de har valgt å løse dette.

Tina:
Kommer det nye regler for føde og barsel, med tanke på om far kan være med?

Espen Nakstad, Helsedirektoratet: Det er et arbeid på gang for å se på presisering av de rådene som gjelder, slik at det blir enda lettere for sykehusene å gjøre dette på en god og tilpasset måte.

Brynjar:
Synes dere man bør ha munnbind på fly?

Siri Hauge, Folkehelseinstituttet: Det er mye diskusjon om munnbind. Det er ikke slik at vanlige folk trenger å gå med munnbind. Noen flyselskaper har sagt at passasjerene må gå med munnbind, men det har ikke jeg tenkt å legge meg opp i, så lenge de ikke tar munnbind som helsepersonell skulle hatt. Men det er usikkert hvor stor effekt det munnbindet har.

Bent Høie: SAS og Norwegian innfører dette fra 18.mai, men ikke Widerøe. Et av de norske kravene er at midtsetet må være ledig. Det betyr at skal du ut og fly etter 18.mai så kan du forvente at flyselskapene forventer at du har munnbind.

Trine:
Hvis det er en trubadur på et serveringssted, er det da et arrangement?

Espen Nakstad, Helsedirektoratet: Hvis det er en konsert eller løses billett, så er det et arrangement. Men hvis det kommer en tilfeldig trubadur inn, så er det viktigste at trubaduren holder avstand til gjestene.

Nina:
Hva er R'en på nå?

Siri Hauge, Folkehelseinstituttet: Det er mye oppmerksomhet rundt R'en. Jeg har ikke den nøyaktige fra i dag, nei. Det som er viktig å si om R'en er at den bygger på de dataene vi har fra før av, og det er vanskelig å si hva som kommer til å skje. Vi ønsker at R'en skal være under 1, for det betyr at vi er på vei ned i smittespredningen.

Heidi:
Hvorfor endrer dere avstandsregelen fra 2 meter til 1 meter?

Bent Høie: Det er endret til MINST 1 meter, så er det presisert.

Espen Nakstad, Helsedirektoratet: Det er en pragmatisk ting i forhold til dette at man på offentlig transport ikke alltid klarer å holde 2 meter. Og når smitterisikoen er så lav som den er nå så må man godta at det i visse sammenhenger i samfunnet ikke er 2 meter, derfor er det endret til minst 1 meter.