Regjeringens ambisjoner for marin næring

Kjære forsamling

• Takk for invitasjonen til å holde et innlegg på Storby Marins konferanse Marin innovasjon og kunnskap: Utnytter vi potensialet. 
• Mitt navn er altså Amund Drønen Ringdal, og jeg er statssekretær i Nærings- og fiskeridepartemenet, som er nytt fra 1. januar. 
• Næringer knyttet til havet har gitt Norge en internasjonalt ledende rolle innenfor: Olje- og gass, maritim næring og sjømatnæringen.  
• Det nye Nærings- og fiskeridepartementet er et departement, som vil forvalte store og viktige økonomiske virkemidler for framtidig verdiskaping og utvikling. Det gjelder ikke minst en av våre nasjonalt sett aller viktigste nåtids- og fremtidsnæringer.   
• Det er regjeringen klare ambisjon å følge opp visjonen om en flerdobling av verdiskapingen fra sjømatnæringen. 
• Næringspolitikken står høyt på agenaden for denne regjeringen. Vår rolle som politikere er å tilby rammevilkår som sikrer næringen konkurransekraft, og bidrar til suksess på sikt. Viktige stikkord er forutsigbarhet, forenkling og kunnskap.
• Det er dyrt å produsere i Norge. Vi kan aldri bli billigst. Da må vi være smarte. Derfor er regjeringen så opptatt av å skape kunnskapssamfunnet. Derfor vil vi satse tung på kunnskap. 
• Kunnskapssatsingen er den blå tråd som går gjennom hele regjeringserklæringen – og gjelder selvsagt også den marine satsingen. Kunnskap er ferskvare. Utdatert kunnskap kan ikke være grunnlag for fremtidig verdiskaping.  Gjennom å satse på forskning, kunnskap og kompetanse, legger vi fundamentet for morgendagens verdiskaping.
•  Det nye europeiske forskningsprogrammet Horisont2020 er nettopp lansert.  Aldri før har europeiske politikere hatt større tro på forskningsbasert verdiskaping som et sentralt virkemiddel for å utvikle flere arbeidsplasser og bærekraftig økonomisk vekst. 
• Havnæringene våre: olje- og gass, maritim næring og sjømatnæringen utgjør globale kunnskapsnav i Norge. De strategisk viktige for oss. 
• Det at vi har en internasjonalt ledende rolle krever at nasjonen Norge tar et ansvar for forskningsbasert utvikling på områdene. 
• Isolert sett er ikke vitenskap et universalmiddel for individuelle sosiale og økonomiske fremskritt, men uten vitenskapelige fremskritt kan vi ikke sikre en bærekraftig utikling av sjømatnæringen.  
• Regjeringen har fulgt opp ambisjonen for sjømatnæringen med å styrke marin forskning med 35 mill. kroner i statsbudsjettet for 2014. Bevilgningen til marin forskning og innovasjon i 2014 er totalt i overkant av 2 milliarder kroner.  
• De nye midlene skal først og fremst gå til forskning for å løse de miljømessige utfordringene i havbruksnæringen, intensivere innsatsen i næringsrettet forskning på bioressurser fra havet og teknologi-, produkt- og markedsforskning.  
• Det meste av verdiskapingen i Norge vil i fremtiden finne sted i kunnskapsintensive bedrifter. Derfor vil vi generelt legge til rette for mer forskning og innovasjon. 
• Målet er at forskning den skal utgjøre tre prosent av BNP innen 2030. To tredeler av dette skal utføres av næringslivet. 
• Viktige næringsrettete virkemidler, som Skattefunn, er styrket. 
• Skattefunnordningen skal stimulere til økt satsing på FoU og innovasjon i norsk næringsliv. Marin sektor er en stor bruker av dette programmet, med et samlet budsjettert skattefradrag på 182,6 mill. kroner i 2012. Rammene for det årlige skattefradraget for egenutført FoU økes fra 5,5 mill. kroner til 8 mill. kroner. Flere vil derfor komme inn under ordningen, og foretak med økende forskningsaktivitet kan utnytte ordningen lenger. 
• Når det gjelder innovasjon, vil vi blant annet bruke næringsklynger som drivkraft.  
• Når dette er sagt - tittelen på dette seminaret er: Marin innovasjon og kunnskap: Utnytter vi potensialet, og svaret på dette spørsmålet er nok dessverre et nei. 
• Jeg regner med at flertallet av dere som er til stede her i dag er godt kjent med sjømatnæringens nasjonale betydning og potensial. Jeg vil likevel minne om noen fakta: 
• Norge var i 2013 verdens nest største ekportør av sjømat, og eksporterte sjømat for 61 milliarder kroner. 
• Rapporten ”Verdiskaping basert på produktive hav i 2050”, som Det kongelige norske Videnskabers Selskab og Norges Tekniske Vitenskapsakademi la fram i 2012, peker mulighetene for en seksdobling av det økonomiske omsetningspotensialet i de marine næringene i 2050. Omsetningspotensialet er estimert til 550 milliarder kroner i 2050 mot dagens ca. 90 milliarder kroner. 
• SINTEF Teknologi og Samfunns rapport ”Betydningen av norsk sjømatnæring 2004-2010” fra 2012 indikerer at sjømatnæringen, inkludert ringvirkninger, omfatter ca. 44 000 årsverk. 
• Sjømatnæringen har store utviklingsmuligheter, og kan ved riktig tilrettelegging og kunnskapsoppbygging levere mange ganger dagens kvanta til det globale matvaremarkedet. 
• Det er fortsatt et behov for å styrke innsatsen.  
• Strategigruppen for Hav21 pekte på behov for kunnskapsoppbygging på alle disse områdene: samfunnsforhold, økosystemet, Nordområdene, høsting og kultivering av nye marine råvarer, fiskehelse og bærekraftig, sunn og trygg sjømat, mat og marked og teknologi. 
• For å kunne ta ut vekstpotensialet i havbruksnæringen må miljøutfordringene løses.  Evnen til å lykkes avhenger i stor grad av at myndighetene, forskningen og næringen sammen klarer å de hindrene som blant lus, rømming og sykdom er.  
• Vi kan imidlertid ikke bare forholde oss til kjente utfordringer. 
• Å spå om fremtiden kan fort bli skivebom. Som for eksempel Charles H. Duell, kommisær for USAs patentbyrå, som i 1899 uttalte: Alt som kan bli oppfunnet, er oppfunnet. 
• Vi vet ikke hva fremtiden bringer. Derfor er det viktig å posisjonere seg i forhold til fremtiden. 
• Sjømatnæringen baserer seg på et bredt kunnskapstilfang fra hele spekteret av grunnforskning til anvendt forskning og utvikling og innovasjon. 
• Den marint relevante grunnleggende forskningen ved universitetene i de store byene har avgjørende betydning for å kunne utnytte Norges nasjonale fortrinn som havnasjon. Det betyr å kunne utvikle næringen videre og kunne ha en kunnskapsmessig beredskap når det gjelder det ukjente – eller uventede. 
• De norske investeringene i forskning og innovasjon ligger under gjennomsnittet blant landene i OECD, og det er spesielt næringslivets investeringer i forskning og utvikling som trekker ned. Som sagt er det et mål at to tredeler av FoU-innsatsen skal komme fra næringslivet. 
• I marin sektor finansierte næringslivet i 2011 ganske nøyaktig en firedel av den marine FoU-aktiviteten.  
• Forskningsinnsatsen i fiskeri- og havbruksnæringen er for liten, slik jeg ser det.  
• Næringslivets investeringer i forskning og utvikling på marin sektor må øke. En - fordi det er behov for å styrke innsatsen for å dekke kunnskapsbehovene og videreutvikle næringen. To -  fordi investeringer i privat FoU er en viktig driver for å kunne omsette kunnskap til verdiskaping. 
• Internasjonal forskning viser en positiv sammenheng mellom investeringer i FoU og verdiskaping i virksomhetene.  
• Vi har offentlig forskning, men skal den sette avtrykk i form verdiskaping, må det skje gjennom at private bedrifter bruker forskningskunnskapen til å skape nye løsninger.   
• Hva motiverer bedrifter til å investere i FoU?   
• Investeringer i FoU innebærer en risiko, og det er et dilemma – eller en utfordring - at sjømatnæringen til tross for at den har styrket sin økonomiske stilling, for det meste består av små bedrifter med begrensete muligheter til å drive egen forsknings- og utviklingsvirksomhet. 
• Så nær som alle bedriftene i sjømatnæringen i Nord-Norge har under 50 sysselsatte. 
• Tilbakemeldinger fra leverandørindustrien i havbruksnæringen tyder på at små bedrifter og gründere kan ha problemer med å utnytte de eksisterende forsknings- og innovasjonsvirkemidlene, både fordi de har mindre kompetanse og kapasitet til å sette seg inn i dem, og fordi virkemidlene dels krever at bedriftene allerede er etablert. 
• Derfor handler det også om å ha et næringsliv som kan ”ta i mot” den forskningen som skjer.  
• Hvordan kan vi få økt næringens FoU-innsats? Her har vi ikke alle svarene. 
• Tiltakene for å øke næringslivets investeringer handler blant annet om mer målrettet bruk av offentlige midler. Midlene må stimulere til økte investeringer i forskning og innovasjon i næringslivet. 
• Tiltak som får bedrifter til å delta tverrfaglig og i internasjonalt samarbeid og kunnskapsnettverk kan være viktige virkemidler. 
• Muligheten til å øke egen FoU-kompetanse kan skje gjennom å ta mer i bruk doktorgrader knyttet til næringslivet. 
• Et sentralt spørsmål er om virkemidler som er tilgjengelige, er tilstrekkelig til å skape kommersialisering, vekst og verdiskaping.  
• Stadiet fra utvikling av et mulig produkt til kommersialisering må komme seg gjennom det som i innovasjonsprosessen  kalles”dødens dal”. Dette er et kjernepunkt i Horisont2020’s satsing på teknologisk nyskaping i et konkurransedyktig næringsliv. 
• Regjeringen har i Sundvollen-plattformen erklært at vi vil gjennomgå virkemiddelapparet som skal legge til rette for innovasjon. Vi ønsker å videreutvikle de virkemidlene som har høyest innovasjonseffekt. 
• En betydelig del av norsk forskning skjer i regi av offentlig finansiserte forskningsinstitusjoner som universiteter og høyskoler, forskningsinstitutter og helseforetak. For å opprettholde og styrke konkurranseevnen til norske bedrifter og ellers øke den samfunnsøkonomiske avkastningen av den offentlige forskningsinnsatsen, er det viktig å utnytte de mulighetene som den offentlig utførte forskningen utgjør. 
• Evnen og kapasiteten til å ta i bruk forskningsresultater og forskningsbasert kunnskap må bli bedre.  
• En forutsetning for at forskningen blir tatt i bruk, er at den ikke står på sperret konto, men formidles. Forskningens hovedmekanisme for spredning og deling av resultater er gjennom publisering, og det kan være en utfordring å spre kunnskapen til bedrifter i næringen og andre relevante brukere av resultatene. 
• Her har blant annet universitetene i de store byene et ansvar i forhold til å ta vare på kontakten med samfunnet rundt og bringe kunnskapen sin ut. Hvordan kan kunnskapsmiljøene i de store byene gjøre seg attraktive for næringslivet? Hva er samarbeidsarenaene?  
• Jeg ser at samspill er et nøkkelord som går igjen i flere av titlene på innleggene her i dag. 
• Det ligger et potensial i samordning, samspill og synergier, mellom nasjonal og internasjonal forskning, på nasjonalt nivå, mellom de ulike delene av utdannings-, forsknings- og innovasjonssystemet og mellom sektorer og fagområder. 
• Regjeringen har begynt med seg selv, og samordnet fiskeri- og næringspolitikken i et nytt, slagkraftig departement. 
• Samarbeid mellom forvaltning, forskning og næringsliv innenfor marin sektor er et norsk konkurransefortrinn som har gitt betydelige gevinster, og vi trenger å utvikle dette videre. 
• Løsning av problemer og realisering av muligheter blir stadig mer komplisert og krevende, og krever i økende grad evne og mulighet til å kombinere kunnskap på mange felt. Dette må også gjenspeile seg i hvordan forskningen er organisert. 
• Regjeringen har satt i gang et arbeid med en langtidsplan for forskning.  I dette arbeidet vil koplingen mellom høyere utdanning, forskning og innovasjon stå sentralt. 
• Innenfor bioøkonomien har det i flere år vært satset på å ta ut synergien gjennom et samarbeid mellom hav og land – det blå-grønnne samarbeidet. Paradoksalt har det ikke vært arbeidet like systematisk med å ta ut synergien ved å samarbeide på tvers av de blå næringene. 
• Et mulighetsområde er å se på hvordan samspillet mellom dagens ordninger rettet mot marin, maritim og offshorenæringen kan bli bedre. Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge har fått i oppdrag å utarbeide et forslag til en koordinert FoU-innsats rettet mot disse sektorene. Poenget er nettopp å utnytte synergien mellom de blå næringene. Vi ser frem til forslagene i denne rapporten, som skal foreligge i disse dager.  
• Skal den norske sjømatnæringen beholde sin posisjon som en av Norges viktigste næringsklynger, må vi beholde det internasjonalt høye kompetansenivået. 
• Evalueringen av biofagene viste et klart potensial for å styrke faglig kvalitet, blant annet i enkelte faggrupper ved forskningsinstituttene.  
• Høy kvalitet på norske forskningsmiljøer er en forutsetning for en god uttelling av det internasjonale forskningssamarbeidet. 
• Et siste, viktig punkt jeg vil ta opp er utdanning og kompetanse. 
• Sjømatnæringen kan ikke realisere mulighetene sine uten å rekruttere de beste menneskene. Hvordan få de kloke hodene og de gode talentene til å arbeide for – og i - sjømatnæringen – det vil være  en stor utfordring fremover.
• Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at tilgangen på arbeidskraft i Norge vil avta, og konkurransen om arbeidskraften vil øke. 
• Sjømatnæringen må vise seg frem som en interessant og spennende arbeidsplass med karrieremuligheter – for personer med ulik fagbakgrunn på ulike utdanningsnivå. Næringen må forstå utviklingsmulighetene som ligger i tilgang på høy kompetanse. 
• Det er vesentlig at de norske universitetene tilbyr en solid og relevant grunnutdanning i marine disipliner. For å at studenter skal velge marine disipliner og fagfelt ved universitetene, må studietilbudet være godt. På den annen side må næringen kunne tilby karriereveier der de ferdige studentene kan få bruke kunnskapen sin.  
• Her viser heldigvis de siste oversiktene vi har over søkertall til såkalte blå studieretninger ved norske universiteter og høyskoler, en positiv utvikling. 
• Marin innovasjon og kunnskap: Utnytter vi potensialet! Jeg innledet med å svare nei på dette spørsmålet.  
• Vi har fortsatt en jobb å gjøre: Vi må styrke kunnskapsgrunnlaget på bred front, se nærmere på virkemiddelapparatet, bedre evnen og kapasiteten til å ta i bruk forskningen, legge til rette for å  utnytte mulighetene best mulig gjennom samordning, samspill og synergier. I tillegg er det viktig at  en høy kvalitet på den marine forskningen blir opprettholdt, og at det legges til rette for å rekruttere den beste og mest relevante kompetansen til marin sektor. 
• Som jeg sa, vi har ikke alle svarene, og jeg er glad for at Storby Marin har valgt denne problemstillingen som tema for sitt seminar her i dag. Det er gjennom refleksjon, drøfting og dialog vi kan komme videre i det viktige arbeidet med å realisere potensialet i sjømatnæringen. 
• Takk for anledningen til å legge fram regjeringens ambisjoner for marin næring her på Storby Marins seminar, takk for meg og lykke til videre med seminaret!