Et statsbudsjett for hav

Rene hav og blå økonomi har stor betydning for Norge, og regjeringen satser. I forslaget til statsbudsjett er bistandsprogrammet mot marin forsøpling trappet opp til 400 millioner kroner. Kunnskapsinnhenting i Barentshavet får 50 millioner. 37,5 millioner er prioritert til forskningstokt til Antarktis. 30 millioner skal brukes til energi og petroleumsforskning. 30 millioner til forskning på havets helse og 17 millioner forsterker satsingen på havteknologi og maritim innovasjon.

Historien om Norge er en fortelling om havet. Vi har alltid levd av havet. Havnæringene petroleum, sjømat og skipsfart skapte verdier for i underkant av 500 milliarder kroner i 2016. Dette er omtrent en fjerdedel av næringslivets totale verdiskaping, og i havnæringene har noen av Norges mest innovative og fremtidsrettede bedrifter blitt til. Norge er et lite land i verden, men vi er en stormakt på havet. Det skal vi også være i fremtiden.

Derfor har havet en sentral plass i Jeløya-plattformen. Mulighetene for vekst på områder hvor Norge er verdensledende er stort. OECD anslår at verdens havnæringer vil skape 40 millioner arbeidsplasser og at havøkonomien vil dobles innen 2030.

Vi skal skape arbeidsplasser og verdier fra havet. Havnæringene finansierer velferdssamfunnet og er avgjørende for inntektssiden på budsjettet og til oljefondet. Dette vil videreføres med en fortsatt stabil og aktiv næringspolitikk og en bred havsatsing for å bevare havet og samtidig styrke den blå økonomien.

I statsbudsjettet foreslår regjeringen at energi- og petroleumsforskningen styrkes med over 30 millioner kroner for å støtte utviklingen av miljøvennlige energiteknologier. Utviklingen av havteknologi og maritim innovasjon støttes med en forsterket satsing på 17 millioner kroner. En satsing på 50 millioner kroner for kunnskapsinnhenting i Barentshavet vil sikre god ressursforvaltning og ivareta nasjonale økonomiske interesser. Åpning av områder for fornybar energiproduksjon legger til rette for konsesjonssøknader om blant annet vindkraft til havs. I tillegg vil regjeringen videreføre sin offensive forsknings- og innovasjonspolitikk rettet mot havnæringene og foreslår blant annet 37 millioner kroner til forskning på krill i Antarktis.

Muligheter for økt verdiskapning og flere havarbeidsplasser sikrer fremtiden vår. Og for de som ferdes og arbeider på havet i nord, er økt sikkerhet gjennom et raskere og mer stabilt internett viktig. Regjeringen foreslår derfor at det settes av 378,5 millioner kroner til Space Norway AS. Slik kan selskapet oppkapitaliseres og muliggjøre bredbånd i nordområdene dersom prosjektet møter Stortingets forutsetninger.

Regjeringen har gjort mye på hav allerede.

Midlene til FoU gjennom Forskningsrådet og Innovasjon Norge har økt med 80 prosent siden 2013. Vi har fått på plass et nytt vekstsystem innenfor havbruk, og vi har i en periode hatt en prøveordning for å fremme utviklingen av ny havbruksteknologi. Vi har opprettet et eget senter for oljevern og marint miljø i Lofoten. Miljøavtalen med næringslivet om NOx-utslipp er videreført. Vi har etablert et eget bistandsprogram mot marin forsøpling. Vi har etablert en tilskuddsordning til pilotering og demonstrasjon for fremtidens havbaserte løsninger. Og vi har lagt frem et lovforslag om nytt regelverk for mineralvirksomhet på norsk sokkel.

Men bærekraft må ligge i grunn, og derfor skal vi markere oss i kampen for rene og rike hav.

Bistandsprogrammet mot marin forsøpling, som det ble satt av 280 millioner kroner til i 2018, trappes opp til 400 millioner kroner i 2019. Innenfor denne rammen har regjeringen bidratt med 125 millioner kroner til Verdensbankens havfond, PROBLUE. De neste fire årene er ambisjonene å bistå utviklingsland i kampen mot marin forsøpling med 1,6 milliarder. Og for å sike en bred internasjonal forpliktelse for rene hav, skal Norge være vertskap for havkonferansen Our Ocean i 2019.

Norge er verdensledende på bærekraftig havøkonomi. Derfor har statsminister Solberg etablert Høynivåpanelet for bærekraftig havøkonomi med stats- og regjeringssjefer fra alle deler av verden. De skal komme med konkrete, forskningsbaserte løsninger for bærekraftig bruk av havet. Målet er at vi også i fremtiden skal kunne høste fra rene og sunne hav, slik alle generasjoner før oss har gjort.

Regjeringens satsing på hav er mangfoldig som livet i havet. Slik må det være i en verdensledende havnasjon; vi skal være like gode i bredden som på dypet.

I 2019 vil det være to år siden regjeringen la frem havstrategien og havmeldingen. På den korte tiden har utviklingen i havnæringene pågått for fullt. Raskere digitalisering, automatisering og globalisering er viktige faktorer som vil påvirke både arbeidshverdagen og kompetansebehovet i havnæringene. Og også regjeringens satsing på hav.

Vi har som mål å legge til rette for videre bærekraftig vekst og verdiskaping fra havet. Hvorvidt vi vil lykkes avhenger av om skuta har rett kurs. Norge skal være en ledende havnasjon, og det gjør vi best ved å spille på lag med norsk næringsliv, forskere og kompetansemiljø. Sammen skal vi sikre konkurranseevnen vår til havs og havet som fremtidens arbeidsplass.