Aktivitetsplikt for mottakere av sosialhjelp

Formålet med aktivitetsplikt 

Sosialtjenesteloven (§ 20 a) regulerer plikten til å stille vilkår om aktivitet og adgangen til å stille andre vilkår for tildeling av økonomisk stønad for sosialtjenestemottakere under 30 år.

Formålet med aktivitetsplikt er å styrke sosialhjelpsmottakerens muligheter for overgang til arbeid, utdanning eller bli selvforsørget på annen måte enn ved økonomisk stønad. Når det stilles vilkår, skal det bidra til å motivere og påvirke mottakerne av sosialhjelp til å komme seg ut av en vanskelig livssituasjon.  Det er særlig viktig at unge kommer raskt ut i aktivitet som kan hjelpe dem ut av en passiv tilværelse.

For å få tildelt økonomisk stønad må man oppfylle visse vilkår. Vilkår innebærer at det knyttes en plikt eller en begrensning til vedtaket om tildeling av økonomisk stønad. Vilkår om aktivitet kan blant annet være:

• lavterskel aktivitetstiltak for sosialhjelpsmottakere som har arbeid som et langsiktig og usikkert mål
• ulike grader av tilrettelagte og kompetansehevende eller kvalifiserende tiltak
• arbeidsrettede aktiviteter for personer som har arbeidsevne, men som har behov for å vedlikeholde sin kompetanse i påvente av et egnet arbeidstilbud.

Aktiviteten kan gjennomføres ved bruk av kommunale tiltak, statlige tiltak, tiltak i samarbeid med tiltaksleverandører, sosiale entreprenører, utdanningsinstitusjoner eller andre. 

Vilkårene for tildeling av økonomisk stønad gjelder ikke dersom sosialhjelpsmottakeren er i en nødssituasjon.

Unntak ved tungtveiende grunner

Det skal ikke stilles vilkår om aktivitet dersom det er tungtveiende grunner for å ikke gjøre det. Med tungtveiende grunner menes at forhold ved sosialhjelpsmottakeren eller den situasjon vedkommende er i, gjør at vilkår om aktivitet ikke anses som realistisk.

Store og sammensatte problemer kan hindre sosialhjelpsmottaker å delta i aktiviteter. Hvis det imidlertid er mulig for NAV-kontoret å tilpasse aktiviteten til sosialhjelpsmottakerens livssituasjon, vil det ikke foreligge tungtveiende grunner for å gjøre unntak fra vilkåret om aktivitet. 

Hvis sosialhjelpsmottakeren har tungtveiende grunner mot at det skal stilles aktivitetsvilkår, skal NAV-kontoret følge opp med tiltak og støtte. Når det ikke lenger foreligger tungtveiende grunner, skal NAV-kontoret stille vilkår om aktivitet.

Unntak fra deltakelse i aktivitet kan ikke begrunnes med at NAV-kontoret ikke har et egnet aktivitetstilbud, med mindre den enkelte har særlige behov for tilrettelegging som det ikke med rimelighet kan forventes at kommunen skal kunne dekke.

Reaksjoner ved brudd på aktivitetsvilkår

Sosialtjenesteloven gir adgang til å redusere stønaden ved brudd på vilkåret om aktivitetsplikt. Brudd på vilkåret kan også få andre konsekvenser enn å redusere stønaden. I denne vurderingen skal det tas hensyn til årsaken for brudd på aktivitetsplikten.

Hvis konsekvensen er at stønaden skal reduseres, så er det en betingelse at stønaden ikke reduseres til et uforsvarlig lavt nivå. Dette innebærer at sosialhjelpsmottakeren må ha tilstrekkelig med midler til å kunne dekke de aller mest nødvendige behovene som mat, strøm og boligutgifter.

Andre konsekvenser ved brudd på vilkårene kan være kortere utbetalingsperioder, utbetaling av stønad til andre eller å gi stønad i form av varer og tjenester.