Inkluderingsdugnadens innsatsområder

Regjeringen vil senke terskelen inn i arbeidslivet og gjøre det lettere for arbeidsgivere å ansette personer som står utenfor arbeidslivet. 

Arbeidsgiverne er sentrale for å nå målsettingen om å få flere i arbeid. For å trappe opp rekrutteringsbistanden til arbeidsgivere som trenger folk er Arbeids- og velferdsetaten styrket med flere stillinger som skal drive med markeds- og rekrutteringsarbeid. Markedskontaktene skal bistå arbeidsgivere og legge til rette for god matching mellom arbeidsgivere og arbeidssøkere.

Arbeidsmarkedstiltaket lønnstilskudd er et godt virkemiddel for å få flere arbeidssøkere med redusert eller varierende produktivitet i arbeid. For å legge til rette for at flere som trenger det kan få lønnstilskudd, ble ordningen lagt om i  2019 slik at den blir enklere å bruke.

Andre virkemidler som inkluderingstilskudd, mentor og bruk av oppfølgingstiltak kan være aktuelle. Noen vil ha nytte av hjelpemidler, eller funksjonsassistanse i arbeidslivet.

Partene i arbeidslivet gjennomfører i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten prosjektet Vi inkluderer. Målet med prosjektet er å utvikle og prøve ut en samlende modell for inkludering i arbeid. Prosjektet pågår i NAV Vestland, NAV Trøndelag og NAV Oslo.

Innsats med individuell jobbstøtte er basert på at personer med psykiske lidelser kommer seg raskest mulig ut i arbeid med bistand fra en jobbspesialist. Brukerne får behandling fra helsetjenesten parallelt med oppfølging til arbeid. Metoden legger vekt på arbeid tidlig i utrednings- og behandlingsprosessen. Psykisk behandling skal være en integrert del av oppfølgingen til ordinært arbeid og i oppfølgingen knyttet til jobbfastholdelse.

Individuell jobbstøtte er forankret i den kunnskapsbaserte metoden «Indivdual Placement and Support» (IPS). Uni Research Helse og Uni Research Rokkansenteret har gjennomført en forskningsbasert effektevaluering av forsøket med Individuell jobbstøtte (IPS) på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet. Evalueringen viser at IPS har positiv effekt på overgang til arbeid.

Regjeringen har økt bevilgningen til individuell jobbstøtte over flere år. I 2021 vil det også iverksettes et forsøk overfor en ung målgruppe, gjennom IPS-ung.

Regjeringen vil styrke mulighetene for opplæring slik at flere kvalifiseres inn i arbeid.

Med hull i CVen risikerer arbeidssøkere å bli stående uten jobb fordi de mangler den kompetansen som arbeidslivet etterspør. NAVs opplæringstilbud ble i 2019 endret slik at flere arbeidssøkere skal få et bedre opplæringstilbud, med særlig vekt på fag- og yrkesopplæring. Dette er kompetanse som vil etterspørres i tiden framover.

Adgangen til lengre opplæringsløp opp mot tre år er utvidet til å omfatte brukergrupper som trenger det for å komme i arbeid.

Endringene vil gjøre det lettere å tilby NAVs brukere ulike former for yrkesopplæring.

Det legges til rette for et utvidet samarbeid mellom NAV og utdanningsmyndighetene. Det skjer blant annet gjennom forsøk med tilpassede opplegg for fagopplæring – også kalt modulbasert opplæring. Gjennom utdanningsløftet har fylkeskommunene fått økte ressurser til opplæring av ledige og permitterte. I forbindelse med koronapandemien er det også midlertidig lagt til rette for at personer som mottar dagpenger kan ta opplæring i ledighetsperioden. Det arbeides med permanente endringer i dagpengeregelverket som skal ivareta dette også når den midlertidige ordningen utgår.

I 2021 vil det bli innført en ordning med utdanningsspesialister som skal følge opp unge arbeidssøkere som gjennomfører opplæringstiltak i NAV. Ordningen vil bidra til at flere kan fullføre utdanningen og få en kompetanse som er etterspurt i arbeidsmarkedet.