Historisk arkiv

Bedriftsdemokratinemndas protokoll 1/03

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Sosialdepartementet

Møte i Bedriftsdemokratinemnda torsdag 27. mars 2003

Tilstede:

Gudmund Knudsen

Liv Synnøve Taraldsrud

Espen Johannessen

Ingebjørg Harto

Nicolay Skarning

Gro Granden

Jakob Wahl

Fra sekretariatet møtte Kristoffer Wibe Koch og Anne Karine Gjefsen

Møtet varte fra kl. 1200 til 1400

Vedtak ble truffet i følgende saker:

Sak 02/30 Merkantildata ASA

Sak 02/39 Findexa AS

Sak 02/45 BaneTele AS

Sak 02/46 ZebSign AS

Sak 03/01 Jøtul ASA

Sak 03/02 Enøksenteret Agder AS

Sak 03/03 A-pressen ASA

Sak 03/06 Aker Brevik AS

1 Godkjenning av møteinnkalling

Innkallingen til møtet i Bedriftsdemokratinemnda 27. mars 2003 ble godkjent.

2 Godkjennelse av delegasjonsvedtak

Delegasjonsvedtaket ble godkjent.

3 Valg av arbeidsutvalg

Som medlemmer av nemndas arbeidsutvalg for perioden ble i tillegg til nemndas leder Gudmund Knudsen, Ingebjørg Harto, NHO og Gro Granden, LO valgt.

4 Sak 02/30 Merkantildata ASA

I brev 12. februar 2003 søker Merkantildata ASA om innføring av konsernordning hvor de ansatte i Merkantildata ASA og i datterselskaper av dette i Norge får stemmerett og blir valgbare ved valg av ansattes representanter i styret i Merkantildata ASA. Det søkes også om inndeling i valgkretser. Videre søkes det om at valget av ansattes representanter kan gjennomføres elektronisk.

Merkantildata-konsernets virksomhet i Norge består foruten av morselskapet Merkantildata ASA av følgende heleide datterselskaper: Ementor ASA,  Eterra AS, Ementor Norway ASA, Ajourit AS og Ementor Knowledge Solutions AS. I tillegg har Merkantildata ASA datterselskaper i Sverige, Danmark og Finland som ifølge selskapet ikke skal inngå i konsernordningen.

Det er til sammen ca 1300 ansatte i den norske delen av konsernet. Disse er fordelt på følgende måte: Det er henholdsvis 15 ansatte i morselskapet Merkantildata ASA, 744 ansatte i Eterra AS, 394 ansatte i Ementor Norway ASA, 122 ansatte i Ajourit AS og 20 ansatte i Ementor Knowledge Solutions AS.

Det er inngått avtaler mellom ledelsen og de ansatte i selskapene Ementor Norway ASA og Eterra AS om at det ikke skal være bedriftsforsamling i selskapene.

Det søkes om innføring av konsernordning hvor de ansatte i Merkantildata ASA og i datterselskaper av dette i Norge har stemmerett og er valgbare ved valg av ansattes representanter til styret i Merkantildata ASA. Det opplyses at tre styremedlemmer i Merkantildata ASA skal velges av og blant de ansatte. I denne forbindelse ønskes det innført to valgkretser: Valgkrets 1 skal bestå av de ansatte i Merkantildata ASA, Eterra AS og Ajourit AS. I valgkrets 1 skal det velges to styrerepresentanter med vara. Valgkrets 2 skal bestå av de ansatte i Ementor Norway ASA og Ementor Knowledge Solutions AS. I valgkrets 2 skal det velges en fast representant med vara.

Det søkes videre om dispensasjon fra skriftlighetskravet i representasjonsforskriften § 9 ved at valg av ansattes representanter til styret i selskapet. Konsernet ønsker å ta i bruk et nærmere omtalt elektronisk valgsystem ved det forestående valget av ansatterepresentanter til selskapets styre. Alle ansatte med stemmerett får tilsendt en e-post med link til en webside hvor man avgir sin stemme. Alle stemmeberettigede vil få tilsendt en pin-kode som må benyttes for å avgi stemme. Det vil ikke være anledning til å stemme på nytt når man har avlagt stemme og gått ut av websiden eller etter at fristen er utløpt. Alle stemmer blir lagret i en database med angivelse av hvem som har avgitt stemme og når stemmen ble avgitt. Det presiseres i søknaden at alle med stemmerett har tilgang på pc.

Bedriftsdemokratinemnda viser til at det er enighet mellom ledelsen og de lokale fagforeningene i konsernet om søknaden. Bedriftsdemokratinemnda forstår søknaden slik at det ønskes permanent inndeling i valgkretser ved gjennomføring av valget til styret i Merkantildata ASA. Nemnda vil bemerke at etter representasjonsforskriften § 15 første

ledd kan valgkretsinndelingen fastsettes lokalt inne selskapet, dersom det fremsettes krav fra lokale fagforeninger som omfatter to tredjedeler av de ansatte eller fra et flertall av de ansatte. Ønskes overgang til en slik lokal løsning, forutsetter dette at nemndas vedtak først oppheves ved en ny søknad til nemnda. Dersom konsernet erverver nye datterselskaper forutsettes det videre at konsernet sender ny søknad til nemnda med oppdatert inndeling av selskapene i valgkretser.

Nemnda forutsetter at det avholdes styrevalg i datterselskapene Eterra AS og Ementor Norway ASA etter de vanlige reglene om dette, jf. aksje- og allmennaksjeloven §§ 6-4. Det forutsettes for så vidt  at punkt 5 annet ledd om overføring av rett til  styrerepresentasjon  i avtalene med Eterra As og Ementor Norway ASA om ikke å opprette bedriftsforsamling ikke iverksettes.

Bedriftsdemokratinemnda viser videre til at det er enighet mellom selskapet og de lokale fagforeningene om å benytte det elektroniske valgsystemet ved det kommende valget. Nemnda legger til grunn at valgsystemet ivaretar hensynet til sikkerhet og hemmelighold på en tilfredsstillende måte og at det er lagt vel til rett for at samtlige ansatte får delta ved valget. Utvalget finner under denne forutsetningen å gjøre unntak fra skriftlighetskravet i representasjonsforskriften § 9 andre ledd., jf forskriften § 9 tredje ledd. Det forutsettes at alle har tilgang til pc og er fortrolig med bruk av denne med sikte på valgdeltagelsen. Det forutsettes videre at hensynet til anonymitet ivaretas og at valget for øvrig gjennomføres i samsvar med representasjonsforskriften, herunder at systemet muliggjør gjennomføring av valget som forholdstallsvalg. Nemnda forutsetter dessuten at forholdet til personopplysningsloven ivaretas.

Bedriftsdemokratinemnda fatter slikt

vedtak:

"I medhold av allmennaksjeloven § 6-5 jf. representasjonsforskriften § 6 og § 9 tredje ledd godkjenner Bedriftsdemokratinemnda følgende konsernordning for Merkantildata ASA:

I

De ansatte i Merkantildata ASA og datterselskaper av dette i Norge har stemmerett og er valgbare ved valg til styret i Merkantildata ASA.

II

Valget gjennomføres i to valgkretser:

  1. de ansatte i selskapene Merkantildata ASA, Eterra AS og Ajourit AS velger to styrerepresentanter med vararepresentanter.
  2. de ansatte i selskapene Ementor Norway ASA og Ementor Knowledge Solutions AS velger en representant med vararepresentanter.

III

Det gis unntak fra kravet som stilles til skriftlighet i forbindelse med gjennomføring av valg av ansattes representanter til styrene i selskapene Merkantildata ASA, Eterra AS og Ementor Norway ASA, jf. representasjonsforskriften § 9 tredje ledd.

IV

Etablerer eller overtar Merkantildata ASA nye selskaper forutsettes de ansatte i disse å bli innlemmet i den felles representasjonsordningen.

V

Ved vesentlige endringer forutsettes det at det sendes ny søknad til nemnda.

VI

For øvrig gjelder aksjelovens og allmennaksjelovens regler om ansatterepresentasjon i styrende organer og representasjonsforskriftens bestemmelser om gjennomføring av valg.

VII

Godkjennelsen gjelder inntil videre, jf. representasjonsforskriften § 6".

5 Sak 02/39 Findexa AS

Findexa AS søker i brev av 12. februar 2003 om unntak fra representasjonsforskriften § 9. Selskapet ønsker å gjennomføre det kommende valget av styremedlemmer og varamedlemmer som elektronisk valg.

Findexa AS ønsker å benytte valgsystemet Confirmit i det kommende valget. Systemet sikrer at man kun kan avgi stemme én gang. Det er lagt inn flere sikkerhetsrutiner for å sikre at velgernes anonymitet ivaretas så langt det praktisk lar seg gjøre. Selskapet er av den oppfatning at kravet til hemmelighold blir tilstrekkelig ivaretatt ved bruk av Confirmit.

Informasjon til de ansatte vedrørende valget er gitt via Findexas intranett, og det vil bli gitt mer informasjon nærmere valgdagen. Ansatte som er sykemeldte eller i permisjon vil motta skriftlig informasjon. Alle ansatte i selskapet har tilgang til datamaskin. For de som ikke har anledning til å delta i det elektroniske valget, vil det være mulig å avgi forhåndsstemme slik at alle gis anledning til å avgi stemme. Selskapet har tidligere benyttet valgsystemet Confirmit, og har positive erfaringer fra dette.

Bedriftsdemokratinemnda viser til at de lokale fagforeningene støtter selskapets søknad om å gjennomføre valget elektronisk.

Bedriftsdemokratinemnda godkjenner søknaden om dispensasjon fra representasjonsforskriften § 9 om skriftlighet.

Bedriftsdemokratinemnda legger til grunn at valgsystemet ivaretar hensynet til sikkerhet og hemmelighold på en tilfredsstillende måte. Det forutsettes at alle ansatte har tilgang til datamaskin, og at de er fortrolige med bruken av denne med sikte på valgdeltagelsen.

Nemnda forutsetter videre at hensynet til anonymitet ivaretas, og at valget for øvrig gjennomføres i samsvar med representasjonsforskriftens regler, herunder at valgsystemet muliggjør gjennomføring av valget som forholdstallsvalg. Det forutsettes dessuten at forholdet til personopplysningsloven ivaretas.

Bedriftsdemokratinemnda fatter slikt

vedtak:

”I medhold av aksjeloven § 6-4, fjerde ledd, jf. representasjonsforskriften § 9, tredje ledd godkjenner Bedriftsdemokratinemnda at Findexa AS benytter elektronisk valgsystem ved det kommende valget i selskapet ”.

6 Sak 02/45 BaneTele AS

I brev av 10. desember 2002 søker BaneTele AS om dispensasjon fra representasjonsforskriften § 11 om krav om ansettelse i selskapet i ett år for å kunne velges som ansatterepresentant til styret.

BaneTele kjøpte opp deler av Enitel AS` virksomhet da selskapet gikk konkurs 17. september 2001. Den oppkjøpte virksomheten ble lagt til BaneTele Nett AS. BaneTele AS og BaneTele Nett AS har etter dette fusjonert, med BaneTele AS som det overtagende selskap. Tidligere ansatte i BaneTele Nett AS har vært ansatt i BaneTele AS siden 30. september 2002.

Det er i dag ca. 180 ansatte i selskapet, men som følge av en pågående nedbemanningsprosess skal antallet ansatte reduseres til ca. 140.

Det skal avholdes styrevalg vinteren 2003. Selskapet ønsker at de ansatte som tidligere arbeidet i BaneTele Nett AS skal være valgbare selv om de ikke har vært ansatt sammenhengende i selskapet i ett år på valgdagen.

Bedriftsdemokratinemnda viser til at lokale fagforeninger i selskapet støtter søknaden.

Bedriftsdemokratinemnda godkjenner søknaden om dispensasjon fra representasjonsforskriften § 11 når det gjelder kravet til ansettelsestid.

Bedriftsdemokratinemnda fatter slikt vedtak:

vedtak:

”I medhold av aksjeloven § 6-4, fjerde ledd, jf. representasjonsforskriften § 5 godkjenner Bedriftsdemokratinemnda at ansatte i BaneTele AS er valgbare til kommende valg til styret i BaneTele AS, forutsatt at de har vært ansatt sammenhengende i ett år i BaneTele Nett AS og BaneTele AS”.

7 Sak 02/46 ZebSign AS

I brev 12. desember 2002 fremsetter ZebSign AS krav om at valget av ansattes representanter til styret i ZebSign AS, avholdt 28. november 2002, må kjennes ugyldig.

Klagen gjelder flere forhold rundt forberedelsen til og gjennomføringen av valget av ansattes representanter til styret i selskapet. Valgklagen er sendt direkte til Bedriftsdemokratinemnda fordi det ikke er opprettet valgstyre i forbindelse med valget.

De ansatte hevder i sin uttalelse til Bedriftsdemokratinemnda at valget har vært utført på en slik måte at hensynet til en rettferdig saksbehandling der alle ansatte har fått delta i vurderingen av kandidater og fremgangsmåte for valget, er ivaretatt. Valget må derfor være gyldig.

Klager anfører for det første at det ikke ble opprettet valgstyre i tråd med representasjonsforskriften § 12 i forbindelse med gjennomføringen av valget. De ansatte viser til at valgstyre ikke ble opprettet fordi deres krav om styrerepresentasjon ble avvist av styret.

Klager anfører for det andre at fristene i § 12 om kunngjøringen av valgdatoen to måneder før valget, fristen for å fremsette krav om forholdstallsvalg og å komme med forslag til kandidater ikke ble fulgt. De ansatte hevder på sin side at prosessen har vært åpen for alle og at alle dermed blant annet har hatt anledning til å foreslå kandidater.

Videre anfører klager at valget ikke er gjennomført i tråd med kravet til hemmelig valg i representasjonsforskriften § 9 ettersom det var anledning til å stemme via åpen e-post. De ansatte viser til at de stemmer som ble mottatt på e-post ble notert på en anonym lapp og lagt i valgurnen.

Klager anfører også at grunnlaget for de ansattes rett til representasjon i selskapets styre ville bortfalt dersom representasjonsforskriftens valgregler hadde blitt fulgt fordi nedbemanningsprosessen senere medførte at antallet ansatte ble redusert. Det vises til at åtte ansatte har undertegnet sluttavtale. Disse er fritatt for arbeidsplikten og det fremgår av sluttavtalen at arbeidsforholdet reelt sett opphører ved fratreden. Det skal utbetales lønn i fem måneder. Det fremgår videre at de ansatte dette gjelder fortsatt har et formelt ansettelsesforhold til selskapet.

Bedriftsdemokratinemnda viser til at klageren er klageberettiget og har rettslig klageinteresse, jf. representasjonsforskriften § 42 andre ledd, første og andre punktum.

Valget ble gjennomført 28. november 2002. Klagen ble fremsatt 12. desember 2002. Klagefristen er 14 dager, jf. representasjonsforskriften § 42 tredje ledd. Klagen er dermed fremsatt innen fristen.

Valgklagen er sendt direkte til Bedriftsdemokratinemnda. Etter representasjonsforskriften § 42 fjerde ledd første punktum skal klagen leveres valgstyret. Ettersom det i denne saken ikke er opprettet valgstyre, tar nemnda saken til behandling direkte.

Realitetsspørsmålet:

Det første spørsmålet som må avgjøres er hvorvidt de ansatte hadde krav på representasjon i styret i ZebSign AS og om kravet er gyldig fremsatt. Dersom dette ikke er tilfellet vil de ansatte ikke ha rett til styrerepresentasjon og det vil derfor heller ikke være nødvendig å ta stilling til valgklagen.

Det følger av aksjeloven § 6-4 første ledd at de ansatte har krav på styrerepresentasjon i selskapets styre dersom selskapet har flere enn 30 ansatte. De ansatte må fremsette krav om  styrerepresentasjon i samsvar med reglene i representasjonsforskriften § 8. Det er antallet ansatte på tidspunktet for fremsettelsen av kravet som er avgjørende for om grensen for å kunne kreve representasjon etter aksjeloven 6-4 første ledd jf. representasjonsforksriften § 8 er nådd. Kravet om styrerepresentasjon kan i henhold til § 8 enten fremsettes skriftlig med underskrift av minst halvparten av de ansatte i selskapet, jf. første ledd. Alternativt kan det de ansatte gi uttrykk for kravet gjennom avstemning. Et flertall av de ansatte må da ha stemt for kravet om styrerepresentasjon. Avstemningen arrangeres etter forskriftsbestemmelsen av bedriftsutvalget eller en eller flere lokale fagforeninger dersom det ikke er bedriftsutvalg i selskapet. Selskapet skal ha anledning til å delta i avviklingen av avstemningen og resultatet skal føres inn i en protokoll som undertegnes av en representant for selskapet og en representant for de ansatte eller eventuelt en representant for fagforeningen dersom denne har arrangert avstemningen.

De ansatte fremsatte krav om styrerepresentasjon både ved brev 13. november 2002 på bakgrunn av avstemning og ved protokoll av 28. november etter avstemning samme dag. Det fremgår av dokumentasjonen i saken at det totalt var 31 ansatte i selskapet per 28. november. Kravet til antall ansatte i aksjeloven § 6-4 første ledd jf. representasjonsforskriften § 2 må derfor anses oppfylt. 

Kravet av 13. november ble fremsatt av på vegne av de ansatte etter at det var gjennomført avstemning over e-post arrangert av en av de ansatte. Kravet av 28. november ble også gjennomført ved avstemning over e-post. Denne avstemningen ble arrangert av de ansatte etter allmøtet. Verken avstemningen 13. november eller 28. november ble arrangert av bedriftsutvalget eller lokale fagforeninger slik representasjonsforskriften § 8 bestemmer. I telefonsamtale mellom ansatt Kristian Bergem og Bedriftsdemokratinemndas sekretariat 17. mars 2003 fremkommer det at avstemningen ble arrangert av de ansatte direkte. Videre kunne det opplyses at det ikke finnes lokale fagforeninger i selskapet. Det fremgår av det som er sagt at det synes som om avstemningen ikke er gjennomført fullt ut i samsvar med reglene i § 8 hvoretter valget enten skal arrangeres av bedriftsutvalget eller lokale fagforeninger. På basis av opplysningene i saken er det imidlertid uklart om det er lokale fagforeninger ved bedriften og nemnda har heller ikke opplysninger om bedriften har bedriftutvalg. På den annen side viser den gjennomførte avstemningen at et klart flertall av de ansatte står bak kravet om styrerepresentasjon. På denne bakgrunn finner nemnda ikke å legge avgjørende vekt på at avstemningen ikke har vært arrangert strengt i samsvar med reglene i § 8. Nemnda legger med dette til grunn at det er fremsatt et gyldig krav.

Nemnda går så over til å behandle klagers anførsler i saken:

I denne saken ble det ikke opprettet valgstyre ettersom ansattes krav om styrerepresentasjon ble avvist av selskapets styre. De ansatte fortsatte likevel valgforberedelsene. I tilfeller hvor styrerepresentasjon ikke er etablert, og de ansatte står overfor sitt første valg, skal valgstyret oppnevnes av bedriftsutvalget. I selskaper som ikke har bedriftsutvalg, skal daglig leder oppnevne valgstyret sammen med de ansattes tillitsvalgte jf representasjonsforskriften § 12 andre ledd. Dersom ledelsen mente at det ikke burde velges ansatterepresentanter i selskapets styre, kunne selskapet søkt Bedriftsdemokratinemnda om dispensasjon etter representasjonsforskriften § 5. Ansvaret for å opprette valgstyret tilligger etter dette ledelsen i selskapet og det kan derfor etter Bedriftsdemokratinemndas mening ikke gå utover de ansatte at ledelsen ikke har medvirket i tråd med reglene.

Det avgjørende for valgets gyldighet må være om valget ellers er skjedd i tråd med saksbehandlingsreglene i representasjonsforskriften. Formålet med disse reglene er å sikre at valg gjennomføres på en betryggende måte.

Bedriftsdemokratinemnda viser videre til at valgdatoen i henhold til § 12 femte ledd skal kunngjøres med en frist på to måneder.Etter § 12 sjette ledd skal fristen for å kreve forholdstallsvalg kunngjøres og etter § 12 niende ledd skal det senest fire uker før valgdagen kunngjøres om valget skal skje som flertallsvalg eller forholdstallsvalg og samtidig oppfordres til å sende forslag på medlemmer. Disse bestemmelsene er ikke fulgt og det er dermed gjort feil i forberedelsen til valget. Klager får derfor medhold på dette punkt.

Etter forskriften § 9 andre ledd skal avstemningen skje hemmelig. Bedriftsdemokratinemnda mener at det ikke skulle vært anledning til å avgi stemme over åpen e-post og at slike stemmer burde vært forkastet. Det må anses som en grov feil at dette ikke er blitt gjort. Klager gis medhold på dette punkt.

Selv om det ikke er påberopt av klager, viser nemnda til at det også er gjort andre feil i forbindelse med forberedelsen til og gjennomføringen av valget. Det er i valgforberedelsene ikke lagt ut liste over hvem som har stemmerett. Etter representasjonsforskriften § 12 femte ledd skal slik liste foreligge samtidig som kunngjøring av valgdatoen. Det skal da vurderes hvem som har stemmerett etter kravene i forskriften § 10. Etter denne bestemmelsen har alle som har vært ansatt i selskapet i minst tre måneder på valgdagen stemmerett. Dette gjelder også daglig leder med mindre vedkommende er valg inn som styremedlem på vegne av aksjonærene. Det opplyses i telefonsamtale mellom advokat Trond Stang og Bedriftsdemokratinemnda at administrerende direktør ikke er styrerepresentant. Administrerende direktør hadde derfor stemmerett ved valget.

Det er i forberedelsene til valget videre ikke kunngjort senest fire uker før om valget skal skje som flertalls- eller forholdstallsvalg, jf. representasjonsforskriften § 12 niende ledd eller

informert om muligheten for å kreve at valget skal skje i valgkretser, jf. representasjonsforskriften § 12 sjette ledd, jf. § 15.

I henhold til § 12 tiende ledd skal valgstyret avgjøre om forslagene til kandidater er overenstemmende med loven. Det må da vurderes om kravene til valgbarhet i § 11 er oppfylt. I telefonsamtale mellom Bedriftsdemokratinemnda og ansatt Kristian Bergem 10. mars 2002 opplyses det at kandidat Claus Fritzner ble ansatt i april 2002. Fritzner har dermed ikke vært ansatt i selskapet i ett år slik § 11 krever. Fritzner ble senere valgt som styremedlem. Dette innebærer at den valgte faste representanten ikke var valgbar ved valget med mindre det er gitt dispensasjon fra kravet om ett års ansettelsestid, jf. representasjonsforskriften § 5, jf. § 11.

Det ble ikke utarbeidet stemmesedler påført kandidatenes navn. De ansatte skulle gjøre seg kjent med kandidatene på forhånd og ved valget selv skrive navnet som fikk deres stemme. Dette er ikke i tråd med representasjonsforskriften § 13.

Det ble kun gjennomført valg på to personer, en fast representant og en vararepresentant. I henhold til representasjonsforskriften § 18 skal det velges like mange vararepresentanter som det velges medlemmer med et tillegg på to. Dette betyr at dersom det skal velges en fast representant skal det velges tre vararepresentanter.

Det skulle ved valget kun stemmes på en enkelt kandidat. Antallet stemmer avgjorde deretter hvem som ble valgt inn som fast og hvem som ble valgt inn som vararepresentant. Dette er ikke i samsvar med reglene i § 13 femte ledd hvor det skal avgis stemme på inntil det antall medlemmer, observatører og varamedlemmer som skal velges.

Etter Bedriftsdemokratinemndas oppfatning har feilene ved forberedelsen og gjennomføringen av valget vært så mange at de samlet kan ha hatt betydning for resultatet. Nemnda finner derfor at valget må oppheves i sin helhet. Det må derfor avholdes nytt valg. Bedriftsdemokratinemnda forutsetter at slikt valg blir gjennomført i samsvar med reglene i representasjonsforskriften så snart som mulig.

Klager anfører at de ansatte på grunn av reduksjon av antallet ansatte, ikke ville hatt krav på styrerepresentasjon på det tidspunkt valget skulle vært avholdt dersom reglene i representasjonsforskriften ble fulgt. Det opplyses i klagen at åtte ansatte har undertegnet sluttavtale slik at det etter dette kun er ca 22 ansatte igjen i selskapet (vedlegg 6). Imidlertid erkjennes det at disse fortsatt (per 23. desember) har et ansettelsesforhold til selskapet men at de er løst fra arbeidsplikten. Klager hevder derfor at disse ikke lenger er ansatt i selskapet og viser i den forbindelse til representasjonsforskriften § 1 h hvor begrepet ”ansatt” er definert som ”person som arbeider i selskapet…” Det hevdes derfor at ettersom disse ikke faktisk utfører arbeid i selskapet, kan de heller ikke være ansatt.

Til dette må bemerkes at det er antallet ansatte på det tidspunktet kravet om styrerepresentasjon etter representasjonsforskriften § 2 fremsettes som er avgjørende for vurderingen av om det er tilstrekkelig mange ansatte i selskapet til å få styrerepresentasjon. Det fremkommer av dokumentasjonen innsendt til nemnda at det var 31 ansatte i selskapet ved fremsettelsen av kravet om representasjon. Som nevnt over legger nemnda til grunn at det er fremsatt et gyldig krav. Klager gis derfor ikke medhold på dette punkt. Dersom selskapet mener at det ikke bør være styrerepresentasjon for de ansatte må de søke Bedriftsdemokratinemnda om dispensasjon fra dette kravet.

Bedriftsdemokratinemnda fatter slikt

vedtak:

”I medhold av aksjeloven § 6-4 fjerde ledd jf. representasjonsforskriften § 42 tas klagen fra ZebSign AS til følge.

Valget av de ansattes representanter til styret i ZebSign AS oppheves.

Nytt valg avholdes i samsvar med lovens og representasjonsforskriftens regler.”

8 Sak 03/01 Jøtul ASA

I brev 20. desember 2002 søker Jøtul ASA om innføring av konsernordning hvor de ansatte i Jøtul ASA og i datterselskapene Jøtul AS og Jøtulpeisen AS har stemmerett og er valgbare ved valg av ansattes representanter til styret i Jøtul ASA.

Jøtul ASA opprettet i desember 2002 datterselskapet Jøtul AS. Samtlige ansatte i Jøtul ASA ble med virkning fra 1. januar 2003 overført til Jøtul AS. Det opplyses i søknaden at det våren 2003 skal avholdes valg til styret i Jøtul ASA. Det opplyses videre at det i 1994 ble inngått avtale mellom bedriften og fagforeningene om ikke å ha bedriftsforsamling i selskapet. Det ble i stedet innført en ordning med utvidet styrerepresentasjon. Det er enighet om å videreføre denne avtalen i det nye konsernet men slik at det innføres utvidet styrerepresentasjon både i Jøtul AS, hvor dette er pliktig, og i Jøtul ASA.

Samtlige 400 ansatte i konsernet er ansatt i Jøtul AS og ca 10 ansatte i Jøtulpeisen AS.

De ansatte skal velges tre representanter for de ansatte til styret i Jøtul ASA. I den forbindelse søker selskapet og lokale fagforeninger om at samtlige ansatte i konsernet har stemmerett og er valgbare ved valget av de ansattes representanter. Søknaden begrunnes med at det anses viktig for de ansatte i Jøtul AS å ha styrerepresentasjon i Jøtul ASA ettersom morselskapet i stor grad vil innvirke på drift og fremtidsstrategi for Jøtul AS. Videre opplyses det i søknaden at salg av Jøtul AS kan bli aktuelt.

Bedriftsdemokratinemnda viser til at lokale fagforeninger i konsernet støtter søknaden om konsernordning.

Bedriftsdemokratinemnda godkjenner søknaden.

Bedriftsdemokratinemnda fatter slikt

vedtak:

"I medhold av allmennaksjeloven § 6-5 jf. representasjonsforskriften § 6 godkjenner Bedriftsdemokratinemnda følgende konsernordning for Jøtul ASA:

I

De ansatte i Jøtul ASA og i datterselskaper av dette i Norge har stemmerett og er valgbare ved valg til styret i Jøtul ASA.

II

Etablerer eller overtar Jøtul ASA nye selskaper forutsettes de ansatte i disse å bli innlemmet i den felles representasjonsordningen.

III

Ved vesentlige endringer forutsettes det at det sendes ny søknad til nemnda.

IV

For øvrig gjelder aksjelovens og allmennaksjelovens regler om ansatterepresentasjon i styrende organer og representasjonsforskriftens bestemmelser om gjennomføring av valg.

V

Godkjennelsen gjelder inntil videre, jf. representasjonsforskriften § 6".

9 Sak 03/02 Enøksenteret Agder AS

I brev av 10. januar 2003 søker Enøksenteret Agder AS om dispensasjon fra representasjonsforskriften §§ 10 og 11 om krav om ansettelse i selskapet i henholdsvis tre måneder og ett år som vilkår for stemmerett og valgbarhet.

Etter omorganisering av selskaper i Agder Energi AS høsten 2002 ble avdeling DLE i AE Nett AS overtatt av Enøksenteret Agder AS fra 1. januar 2003. Det er opplyst at det er 33 ansatte i Enøksenteret Agder AS.

Selskapet ønsker at de ansatte som tiltrådte 1. januar 2003 skal kunne være valgbare og ha stemmerett til kommende styrevalg selv om de ikke har vært ansatt i selskapet i henholdsvis tre måneder og ett år.

Bedriftsdemokratinemnda viser til at de lokale fagforeningene i Enøksenteret Agder AS støtter selskapets søknad.

Bedriftsdemokratinemnda godkjenner søknaden om dispensasjon fra representasjonsforskriften når det gjelder kravene om ansettelsestid.

Bedriftsdemokratinemnda fatter slikt

vedtak:

”I medhold av aksjeloven § 6-4, fjerde ledd, jf. representasjonsforskriften § 5 godkjenner Bedriftsdemokratinemnda at ansatte i Enøksenteret Agder AS uten hinder av fristene i representasjonsforskriften §§ 10 og 11 har stemmerett og er valgbare til styret i Enøksenteret Agder AS forutsatt at de har vært ansatt sammenhengende i henholdsvis tre måneder og ett år i AE Nett AS og Enøksenteret AS”.

10 Sak 03/03 A-pressen ASA

I brev 16. januar 2003 søker A-pressen ASA om forlengelse av funksjonstiden for de sittende representantene for de ansatte i A-pressen ASA’s styre og bedriftsforsamling fram til 2004. A-pressen ASA er morselskap i A-pressekonsernet. Nemndas leder har i telefonsamtale med direktør Astri Arntzen 25.mars 2003  fått bekreftet at søknaden bare gjelder tillitsvalgte i  A-pressen ASA, og ikke andre konsernselskaper.

A-pressekonsernet består foruten A-pressen ASA av 48 aviser, Avisenes Nyhetsbyrå, 8 trykkeriselskaper og 7 lokal-tv stasjoner. Pr. 9. januar 2003 var det til sammen 3715 ansatte i konsernet. Av disse arbeider 2931 i avisdelen av konsernet. I A-pressen ASA er det  til sammen 23 ansatte.

De nå sittende representantene i A-pressen ASA ble valgt på konsernets landskonferanse 27. mars 2001. I henhold til avtale om ansattes medbestemmelsesrett i avisbedrifter og nyhetsbyråer av 20. februar 2001 som trådte i kraft 1. mars 2001 er valgperioden som bestemt i allmennaksjeloven og representasjonsforskriften, dvs. 2 år. Se henvisningen til representasjonsforskriften kapitel II i avtalen punkt V. I forbindelse med at det er planlagt å endre valgordningen i konsernet planlegges det å gjennomføre nytt valg i 2004. Det vil da være hensiktsmessig å forlenge  funksjonstiden for de representantene som ble valgt i 2001 fram til det planlagte nyvalget i 2004.

Bedriftsdemokratinemnda viser til at selskaper som driver forlegging av aviser er næringsmessig unntatt fra aksje- og allmennaksjelovens representasjonsregler etter representasjonsforskriften  § 3 første ledd nr. 1. Unntaket utvides til også å gjelde selskaper som hører under flere næringer forutsatt at et flertall av de ansatte arbeider i næring som er unntatt, jf  representasjonsforskriften § 4 første ledd. Det tilsvarende gjelder for konsern dersom konsernets selskaper hører under flere næringer og et flertall av de ansatte i konsernet arbeider i næring som er unntatt, jf § 4 tredje ledd.

I A-pressekonsernet arbeider i overkant av 70% av de ansatte i næring som er unntatt. Dette betyr at morselskapet A-pressen ASA er unntatt fra representasjonsreglene i allmennaksjeloven og representasjonsforskriften ved valg av ansatterepresentasjon på konsernbasis i dette selskapets styrende organer . Dette betyr også at A-pressen ASA er unntatt fra nemndas kompetanse.

Nemnda finner med dette ikke å ha kompetanse til å behandle søknaden fra A-pressen ASA om forlengelse av tjenestetiden for de ansattes representanter i selskapets styre og bedriftsforsamling.

Nemnda vil for øvrig  bemerke at partene iht. avtalen av 20. februar 2001 seg i mellom kan bli enige om å forlenge tjenestetiden til 2004 slik det er behov for.

Bedriftsdemokratinemnda fatter slikt

vedtak

A-pressen ASAs søknad om forlenget funksjonstid for de ansattes representanter i selskapets styrende organer avvises.

11 Sak 03/06 Aker Brevik AS

I brev 3. februar 2003 søker ledelsen og de lokale fagforeningene i Aker Brevik konsernet om innføring av konsernordning hvor de ansatte i selskapet Aker Brevik AS og i datterselskaper av dette i Norge har stemmerett og er valgbare ved valg av styrerepresentanter til styret i Aker Brevik AS.

Aker Brevik AS er et datterselskap av Aker Yards AS. Aker Brevik konsernet består foruten av morselskapet av følgende hel- og deleide selskaper: Brevik Construction AS, Brevik Engineering AS, Eidanger Mek. Verksted AS, Brevik Eiendom AS, Porsgrunn Mek. Verksted AS, Brevik Rør-Ind. AS, Brevik Elektro AS, Brevik Process AS (91%), Aker Braila (Romania, 70%) og Aker Tangen Contracting AS (51%).

Det er til sammen 3618 ansatte i konsernet med følgende fordeling: Det er henholdsvis 2900 ansatte i Aker Braila, 250 ansatte i Brevik Rør-Ind. AS, 135 ansatte i Brevik Construction AS, 80 ansatte i Brevik Elektro AS. 70 ansatte i Aker Tangen Contracting AS, 65 ansatte i Brevik Engineering AS, 55 ansatte i Porsgrunn Mek. Verksted AS, 55 ansatte i Eidanger Mek. Verksted AS og 8 ansatte i Brevik Process AS.

Det opplyses i søknaden at styret i Aker Brevik AS skal bestå av seks personer hvorav de ansatte skal velge to representanter. Det opplyses videre at det er innført styrerepresentasjon i de fleste datterselskaper.

Det søkes om at de ansatt i konsernet skal ha stemmerett og være valgbare ved valg av de ansattes representanter til styret i Aker Brevik AS. Søknaden begrunnes blant annet med at beslutninger i styret i morselskapet ofte kan ha konsekvenser for de ansatte i datterselskapene.

Søknaden forstås slik at konsernordningen bare skal omfatte konsernets selskaper i Norge.

Bedriftsdemokratinemnda viser til at de lokale fagforeningene i konsernet støtter søknaden om konsernordning.

Bedriftsdemokratinemnda godkjenner søknaden.

Bedriftsdemokratinemnda fatter slikt

vedtak:

"I medhold av aksjeloven § 6-5 jf. representasjonsforskriften § 6 godkjenner Bedriftsdemokratinemnda følgende konsernordning for Aker Brevik AS:

I

De ansatte i Aker Brevik AS og datterselskaper av dette i Norge har stemmerett og er valgbare ved valg til styret i Aker Brevik AS.

II

Etablerer eller overtar Aker Brevik AS nye selskaper forutsettes de ansatte i disse å bli innlemmet i den felles representasjonsordningen.

III

Ved vesentlige endringer forutsettes det at det sendes ny søknad til nemnda.

IV

For øvrig gjelder aksjelovens og allmennaksjelovens regler om ansatterepresentasjon i styrende organer og representasjonsforskriftens bestemmelser om gjennomføring av valg.

V

Godkjennelsen gjelder inntil videre, jf. representasjonsforskriften § 6".

12 Neste møte i arbeidsutvalget

Neste møte i arbeidsutvalget er torsdag 10. april kl. 0900.

De øvrige møtedatoene er:

Torsdag 22. mai kl. 0900 (arbeidsutvalget)

Tirsdag 17. juni kl. 1200 (samlet nemnd)