Stortingets mann i Brussel

― Europaparlamentet startet opprinnelig som en forsamling av nasjonale parlamentarikere. De seks opprinnelige medlemslandene sendte representanter direkte fra sine nasjonale parlament. Men siden 1979 er det EUs borgere som har stemt fra medlemmene av Europaparlamentet. Det består i dag av 751 representanter hvorav Tyskland med 96 har flest, og de minste landene målt i folketall har 6.

Per S. Nestande kjenner Europaparlamentet godt. Som Stortingets mann i Brussel har han gjennom de siste åtte årene sett mye som ikke dukker opp i avisene, men som likevel kan ha stor betydning for Norge. Nestande er Stortingets øyne og ører i Europaparlamentet, han rapporterer om hva som skjer og tilrettelegger for kontakt mellom våre folkevalgte og EUs.

Les mer om Europaparlamentet her

― Europaparlamentet er en institusjon som har vokst i betydning og innflytelse over tid. De folkevalgte representantene skal være direkte valgte representanter for EUs innbyggere, slik et nasjonalt parlament er det på nasjonalt nivå. Den store forskjellen er at der for eksempel Stortingets flertall i Norge vedtar lover, har ikke det europeiske parlamentet den samme makten alene. Isteden forhandler den med representanter for regjeringene i EUs medlemsland, slik blir en statsborger i et av EU sine medlemsland representert via Europaparlamentet på den ene siden, og representanter for sine nasjonale styresmakter på den andre, forteller Nestande.

Norge eneste utenforland i parlamentets kontorer

― Jeg rapporterer mye om saker som foregår her. Men jobben min dreier seg og om å legge til rette for kontakt samt informere Stortinget hjemme om de lurer på noe spesielt. Alle medlemslandene har en tilsvarende kontaktperson som arbeider for deres nasjonale forsamling opp mot Europaparlamentet, sier Per S. Nestande.

I kontorfellesskapet han deler med representanter for parlamenter fra 28 andre land er Nestande et unntak. Siden 2013 har Norges Storting vært det eneste ikke-medlemslandet med kontor i Europaparlamentet.

Les nyheter fra Europaparlamentet her

― Jeg får noen ganger litt oppmerksomhet på grunn av det. Men Europaparlamentet sa den gang de ga Stortinget et kontor her, at det var fordi Norge er tilknyttet gjennom EØS-avtalen og fordi Norge bidrar og er berørt av en såpass stor del av det parlamentet driver med. I utgangspunktet behandler Europaparlamentet EØS-landene på samme måte som de behandler EU-landene, sier Nestande.

Stortinget fikk et kontor i Europaparlamentet som følge av en politisk prosess forteller Nestande:

― I 2007 sa et enstemmig Storting at det skulle ha et mer aktivt forhold til EU og EØS-saker. Som oppfølging av det vedtok Stortinget å opprette dette kontoret i 2010. Formålet var å få mer direkte og tidligere informasjon om det som skjer i Brussel til stortingsrepresentantene. Vi er flere i Stortingets administrasjon som arbeider med å informere både representantene og ansatte på Stortinget, men også bidra med informasjon til folk utenfor Stortinget. Slik er vår jobb å bidra til samtaler og kunnskapsnivå om både EU- og EØS saker generelt.

Europas store temaer

Som Stortingets mann i Europaparlamentet har Nestande fulgt utviklingen av noen av Unionens største temaer tett på. Han forteller om et parlament som gjerne ønsker å finne europeiske løsninger på Europas utfordringer:

― Når det gjelder migrasjon har parlamentet hatt ganske klare posisjoner knyttet blant annet til reformer av det europeiske asylsystemet, særlig innen byrdefordeling. De er ofte tilhengere av felles europeiske løsninger som omfatter alle medlemsland.

Les om den spennende Spitzenkandidat-prosessen her

― Mens jeg har vært her har det endret seg mye hvilke saker som har vært viktige på EUs dagsorden. Det startet med finanskrise, så har det vært migrasjonskrise, brexit og ikke minst veldig mye knyttet til klima og energi. Så hovedfokuset har derfor endret seg også for meg. Fra Stortingets side har arbeidet med og en del rapporter om Arktis vært veldig spennende. Det har jeg brukt en del tid på å forstå og informere videre om, forteller Nestande.

Hverdagen rundt Europaparlamentet er gjerne preget av høyt tempo enten det er samlet til plenumssamling i Strasbourg eller arbeider fra Brussel.

― Min måte å jobbe på er ofte å følge dagsorden i de komiteene som jobber med saker som er mest relevant. Jeg kan sitte inn i komitémøtene og lytte til de sakene som er mest aktuelle. De store sakene blir gjerne debattert i en rekke ulike fora, så man merker det om noe dukker opp fra flere kilder.

Veiskifte

23.-26. mai 2019 er det valg til Europaparlamentet. Valgkampen er i gang, og valget kan bety store endringer i Europaparlamentet. Som ved alle valg er det de som ønsker å videreføre det som finnes, og andre som ønsker endring.

― Den nåværende kommisjonen har hatt som misjon at det skal være færre nye forslag. Den har ønsket at EU skal være små på det små og stor på det store. Denne perioden har likevel vært preget mye av regelverksendring på områder som finansmarkedet, migrasjon, klima og energi. I perioden før var det kanskje tiltak mot finanskrisen det som preget arbeidet mest, forteller Nestande.

Les mer om Europavalget her

Det er ingen hemmelighet at brexit-forhandlingene har dominert mye av nyhetsbildet ledende opp mot parlamentsvalget. Det merker også Nestande, men etter valget og framover er det andre temaer som ligger i horisonten for Stortingets mann i Brussel:

― Brexit har vært en sak Stortinget har vært veldig opptatt av. Storbritannia er et viktig land og en viktig handelspartner. Brexit har vært tema for flere møter mellom Stortinget og Europaparlamentet. Nå etter valget blir det midlertidig stort fokus på at parlamentet skal godkjenne medlemmene av den nye Europakommisjonen og dens president.  For Stortinget er det interessant å følge med på hvem som utnevnes til disse postene. Deretter skal Europaparlamentet godkjenne EUs budsjett for perioden 2021-27, noe som vil bli en stor saken utover høsten og neste år. Inkludert i det ligger blant annet det neste Horisont Europa, forskningsprogrammet som Norge har signalisert at vi ønsker å delta i. Størrelsen på dette og andre programmer Norge eventuelt ønsker å delta i er spennende å følge, sier Nestande.