EU styrker forskning for gjenoppbygging og grønn vekst

Den 30. september la Europakommisjonen fram sin varslede melding om Det europeiske forskningsområdet (ERA). Meldingen har tittelen «A new ERA for research and innovation» og slår fast EUs ambisjoner for forskningssamarbeid og innovasjon i Europa. Gjennom økte satsing på forskning vil EU også styrke gjennomføringen av «The European Green Deal» (Europas grønne giv), digital omstilling samt Europas økonomiske gjenoppbygging etter covid19-krisen.

Hva er det europeiske forskningsområdet?

Det europeiske forskningsområdet (ERA) ble lansert i 2000, da Europakommisjonen la frem meldingen «Towards a European Research Area». Formålet med ERA var å sørge for bedre samspill og arbeidsdeling i forskningspolitikken i Europa. Dette skulle blant annet sørge for likere vilkår for forskere i Europa og bedre effekt av investeringer.

EU kan ikke konkurrere med andre store økonomier i arbeidskraft eller råvarer, men kan sikre egen velferd gjennom innovasjon. EUs satsing på forskning har lenge hatt til hensikt å tilrettelegge for nyskapning som vil gi europeiske bedrifter fordeler i møte med internasjonale konkurrenter. Grønn innovasjon har derfor seilet opp som en tydelig prioritering for europeisk forskningssatsing. EU ønsker å være en ledende aktør innen grønn innovasjon, og her spiller ERA en viktig rolle.

Allerede i år 2000, under møtet i Det europeiske råd i Lisboa, fremsatte EUs stats- og regjeringssjefer målet om at EU skulle bli den mest dynamiske og kunnskapsbaserte økonomien i verden innen 2010. To år etter det fulgte Rådet opp med målet om å øke investeringene i forskning og utvikling til tre prosent av brutto nasjonalprodukt. To tredeler av dette skulle komme fra næringslivet.

Utviklingen av ERA var altså tett knyttet opp mot å styrke Europas konkurranseevne og befeste Europa som kunnskapsbasert økonomi.

EU viktig for norsk kunnskapspolitikk

I 2009 trådte Lisboatraktaten i kraft. I Lisboatraktaten forplikter medlemslandene seg til å innføre et felleseuropeisk forskningsområde hvor forskere, kunnskap og teknologi kan sirkulere fritt. Slik ble ERA for første gang en del av traktatgrunnlaget i EU. Fra et norsk perspektiv er dette viktig, fordi vi siden starten har vært en aktiv og integrert partner av ERA.

ERA vil fortsette å være en viktig del av norsk kunnskapspolitikk fremover. Dette er fordi ERA retter stor oppmerksomhet omkring viktige temaer for Norge. Forskningspolitiske prioriteringer som karrierevilkår, åpen forskning, , internasjonalt samarbeid og kunnskapsoverføring er i tråd med vår nasjonale politikk.

Norge har også vært en aktiv deltaker i diskusjonen om utviklingen av ERA, gjennom deltakelse i arbeidsgrupper og egne nasjonale innspill til arbeidet med meldingen. Bedre sammenheng mellom politikken for henholdsvis utdanning og forskning og innovasjon, har vært et hovedtema i norske innspill. Dette er prioriteringer man finner igjen i kommisjonens melding.

Forskning og innovasjon i krisetider

I den ferske meldingen peker Europakommisjonen på områder der ERA-samarbeidet har båret frukter. Eksempler er vitenskapelig utstyr, laboratorier og samarbeidet om åpen forskning, arbeidet med å bygge ned barrierer for forskermobilitet og felles forskningsprogrammer.

Fremdriften har imidlertid ikke vært like sterk overalt, og det er behov for forbedringer innenfor flere områder. Meldingen viser til at Europa står overfor store samfunnsmessige, økologiske og økonomiske utfordringer etter Covid-19-krisen. I «Green Deal» har EU har satt seg ambisiøse mål for å oppnå bærekraftig konkurranseevne gjennom å forplikte seg til å bli klimanøytralt innen 2050. I tillegg skal mer forskning og innovasjon bidra til digital omstilling, samt sørge for Europas gjenreising etter Covid-19-pandemien.

Europas digitale tiår

De neste ti årene er Europas digitale tiår. EUs industristrategi, den såkalte «Skills»-agendaen, handlingsplanen for digital utdanning og Det europeiske utdanningsområdet skal alle bidra. På europeisk nivå skal det legges til rette for rask og enkel tilgang til finansiering av samarbeid og deling av data. Det jobbes også for å utvikle attraktive karrierevilkår for forskere, og utruste dem med de nødvendige ferdighetene for å håndtere raske endringer. Det nye ERA må bidra til å fremme europeisk uavhengighet innenfor strategiske områder som kunstig intelligens, informasjonsbehandling ved hjelp av kvantemaskiner, 5G, batterier og hydrogen.

På denne bakgrunnen foreslår Europakommisjonen en ny visjon basert på fire strategiske målsettinger for det nye ERA:

1. Prioritere investeringer og reformer

Det er behov for bedre koblinger mellom investeringer og reformer på nasjonalt nivå og på EU-nivå. 3 prosent-målet forsterkes, det foreslås at 1,25 prosent. skal komme fra offentlig finansiering. Horisont Europa og andre EU-programmer er ikke tilstrekkelig i seg selv for å oppnå ambisjonene i The Green Deal, digital omstilling og gjenoppbygging etter Covid19-pandemien. Det skal derfor tilrettelegges for at investeringer styres mot felles overordnede politiske, økonomiske og samfunnsmessige målsettinger, samt ny giv til forpliktelse til investering i forskning og innovasjon.

2. Forbedre tilgang til fremragende forskning og innovasjon

Formålet er å utjevne ulikheter mellom medlemsland når det gjelder investeringer i forskning og innovasjon. Dette inkluderer utjevning av forskjeller i sentrale og perifere strøk. Evne til å tiltrekke seg, og holde på talenter er en viktig del av denne prioriteringen.

• Omsette resultater fra forskning og innovasjon til økonomisk og samfunnsmessig gevinst

EU ligger bak andre globale aktører når det gjelder å utvikle og ta i bruk resultater av forskning og innovasjon og skape vekst i næringslivet. Dette virker negativt inn på produktivitet og konkurranseevne.  I tillegg skal det skapes industrielle økosystemer og etableres bedre retningslinjer for å beskytte intellektuelle rettigheter.

3. Dypere integrering av ERA

Trappe opp innsatsen for bedre karrierevilkår for forskere, åpen forskning og forskningsinfrastrukturer, bedre koblinger med utdanning, og økte ambisjoner for kjønnslikestilling.