Økte klimamål endrer europeisk klimapolitikk
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Artikkel | Sist oppdatert: 28.09.2020
Europakommisjonen vil vise vei for den globale klimainnsatsen og foreslår derfor å øke EUs klimamål frem mot 2030.
Kommisjonspresident Ursula von der Leyen presenterte kommisjonens ambisjoner om økte klimamål i sin State of the Union-tale i Europaparlamentet, 16. september 2020. Foto: Europaparlamentet.
Kommisjonspresident Ursula von der Leyen fremmet under sin State of the Union-tale 16. september et forslag om å øke EUs utslippsmål for 2030 fra 40 prosent til minst 55 prosent kutt i klimagassutslipp, sammenlignet med 1990.
I 2019 var EUs klimagassutslipp rundt 24 prosent lavere enn i 1990. Kommisjonen anslår at EU ligger an til å redusere klimagassutslippene sine med 45 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990. Ifølge Europakommisjonen vil dagens europeiske politikk derimot ikke være nok for å nå EUs mål om karbonnøytralitet i 2050. Derfor vil kommisjonen nå at EU styrker sitt klimamål for 2030 fra 40 prosent til 55 prosent kutt i utslipp.
EUs klare ambisjon er å melde inn et nytt og mer ambisiøst klimamål til FN i løpet av året. Rådet og Europaparlamentet vil ta stilling til forslaget innen utgangen av 2020.
Kommisjonens klimaplan
Samme dag som von der Leyens tale, la kommisjonen fram «The 2030 Climate target plan» som tar for seg ulike måter 55-prosentmålet kan oppnås. Flere av tiltakene som drøftes i 2030-planen er allerede varslet i EUs grønne vekststrategi.
Les mer: Foreløpig norsk innspill til EUs grønne vekststrategi
Et av hovedgrepene som blir nevnt i planen er å styrke og utvide EUs kvotesystem (ETS). Europakommisjonen diskuterer blant annet å redusere antall kvoter i dagens kvotesystem, men også potensielt å inkludere all bruk av fossilt brensel (transport og bygg). Et annet hovedgrep er å stramme inn øvrige deler av dagens regelverk på klima- og energifeltet, som regelverket for energieffektivisering, fornybar energi og utslippsstandarder for kjøretøy. Ifølge kommisjonen er det også et behov for sterkere insentiver for å øke opptaket av klimagasser i skog- og arealbrukssektoren.
Det vil bli en historisk økonomisk satsing på klima og miljø når EU skal investere i gjenreisning etter koronavirus-pandemien. Innen juni 2021 vil kommisjonen legge frem en «Fit for 55»-pakke med konkrete regelverksforslag på klima- og energiområdet som tar EU nærmere det nye klimamålet for 2030.
Klimamål i tråd med Norges ambisjoner
Om EU som en av verdens største økonomier setter høyere klimamål, påvirker det ikke kun globale klimagassutslipp direkte, men det har også en viktig symbolsk effekt. Et høyere klimamål i EU vil kunne gi ekstra driv i de globale klimaforhandlingene. Den norske regjering har ved flere anledninger oppfordret kommisjonen til å øke EUs klimamål.
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) var tidlig ute med å slå fast at kommisjonens forslag til økte klimamål EU var en «svært god nyhet for verdens klima».
Den norske regjering meldte i februar 2020 inn et økt klimamål for 2030 til minst 50 prosent og opp mot 55 prosent sammenlignet med 1990-nivå. Regjeringen vil samarbeide med EU om oppnåelse av det nye målet.