Slik blir Europaparlamentet etter brexit

Ifølge Lisboatraktaten fra 2009 kan Europaparlamentet ikke overstige 751 medlemmer. Traktaten gir også Parlamentet, sammen med Rådet, myndighet til å bestemme antallet medlemmer fra hvert av medlemslandene. Et forslag om en ny sammensatning av parlamentet må enstemming godkjennes av Det europeiske råd og med Europaparlamentets samtykke. Den 28. juni 2018 vedtok Rådet den nye sammensetningen av Europaparlamentet etter brexit.

14 medlemsstater får flere seter

Av de 73 setene som vil stå tomme, vil 27 av disse bli fordelt mellom 14 medlemsstater. Det gjør at antallet medlemmer av Europaparlamentet blir 705. Fordelingen blir som følger: Frankrike og Spania får fem nye medlemmer, Italia og Nederland får tre, Irland får to nye medlemmer, mens Sverige, Østerrike, Danmark, Finland, Slovakia, Kroatia, Estland, Polen og Romania for ett ekstra medlem hver. De resterende 46 setene vil være forbeholdt nye medlemsstater eller en mulig opprettelse av en tverrnasjonal valgkrets.

Den nye sammensetningen av Parlamentet sikrer at de ledige setene blir fordelt på en "objektiv, rettferdig, varig og transparent måte", etter prinsippet om degressiv proporsjonalitet. Parlamentarikere fra større medlemsstater representerer flere borgere enn parlamentarikere fra mindre stater.

I tillegg kan man forvente endringer i de politiske gruppene. I utgangspunktet vil de 27 nye medlemmene fordele seg på de parlamentariske gruppene ut ifra hvilket parti de representerer i sitt hjemland, men ikke alle parlamentarikere ønsker å gå inn i de europeiske partigruppene.