Utvalgte hurtiglenker

    Historisk arkiv

    Historisk arkiv

    Brexit: Endringer som trådte i kraft 1. januar 2021

    Historisk arkiv

    Publisert under: Regjeringen Solberg

    Utgiver: Utenriksdepartementet

    Artikkel | Sist oppdatert: 10.06.2021

    31. januar 2020 forlot Storbritannia EU. Samtidig startet en overgangsperiode. I denne overgangsperioden ble Storbritannia  behandlet som om landet fortsatt var med i EU og EØS. Det var derfor få praktiske endringer i Norges forhold til Storbritannia i denne overgangsperioden - som tok slutt 31. desember 2020.

    Utenriksminister Ine Eriksen Søreide og daværende britisk utenriksminister Boris Johnson. Overgangsperioden mellom Norge og Storbritannia i forbindelse med britenes uttreden av EU, brexit, tar slutt 31. desember 2020. Foto: Tore Kristiansen, VG
    Utenriksminister Ine Eriksen Søreide og daværende britisk utenriksminister Boris Johnson. Overgangsperioden mellom Norge og Storbritannia i forbindelse med britenes uttreden av EU, brexit, tok slutt 31. desember 2020. Foto: Tore Kristiansen, VG

    Fra 1. januar 2021 er Norges forhold til Storbritannia ikke lenger regulert av EØS-avtalen. På noen områder er det derfor endringer forholdet mellom våre to land. På andre områder er ting som før.

    Under følger en del spørsmål om konsekvensene av brexit, med tilhørende svar. Dersom du ikke finner svar på ditt spørsmål her, kan du kontakte ansvarlig departement.

    Siden vil bli oppdatert etter hvert som ny informasjon blir klar.

    Gå til:

    Næringsliv

    Da Storbritannia gikk ut av det indre marked, mistet vi felles spilleregler, dynamisk utvikling av felles regelverk og den forutsigbarheten og rettssikkerheten som lå i det institusjonelle rammeverket i EØS. 

    Norge og Storbritannia har fremforhandlet en frihandelsavtale. Mer informasjon om denne avtalen finnes i pressemeldingen Inngår historisk frihandelsavtale med Storbritannia - regjeringen.no

    En frihandelsavtale kan ikke erstatte EØS-avtalen uansett hvor omfattende og ambisiøs frihandelsavtalen vil være, og næringslivet må forberede seg på at de vil oppleve nye handelshindre når Storbritannia går ut av det indre marked.

    Næringslivet oppfordres til selv å undersøke hva dette vil innebære for dem. For detaljert informasjon anbefales det å kontakte underliggende etater direkte, som Utlendingsdirektoratet, Tolletaten, Skatteetaten, Mattilsynet, Datatilsynet, Norsk akkreditering og andre ansvarlige etater.

    Se også informasjon på NHOs sjekkliste for bedrifter. Du kan lese om vilkår som vil gjelde i Storbritannia etter at overgangsperioden er utløpt her: offisiell britisk informasjon.

    Midlertidig vareavtale med Storbritannia

    I påvente av frihandelsavtalen er Island, Norge og Storbritannia enige om en midlertidig vareavtale. Avtalen bygger på den såkalte «no deal»-vareavtalen mellom de samme landene som ble undertegnet 2. april 2019 for det tilfellet Storbritannina ville forlate EU uten en utmeldelsesavtale.

    Den midlertidige vareavtalen viderefører generelle markedsadgangsvilkår for varehandel. Les pressemelding om avtalen her og hele avtaleteksten her.

    Avtalen innebærer følgende for norsk næringsliv som handler med Storbritannia:

    • Alle etablerte tollpreferanser, inkludert nulltoll for industrivarer, videreføres.
    • Tollfrie kvoter for handel med sjømat og landbruksprodukter videreføres der handel har funnet sted.
    • Opprinnelsesreglene i EØS-avtalen videreføres.
    • For øvrige områder vil handel foregå på WTO-vilkår. Det gjelder blant annet for handelen med tjenester og investeringer.

    Avtalen vil gjelde fra det tidspunktet Storbritannia ikke lengre er bundet av våre nåværende handelsavtaler og vil være en «bro» frem til den kommende frihandelsavtalen trer i kraft. 

    Hva innebærer den midlertidige vareavtalen for norsk næringsliv som handler med Storbritannia?
    Vareavtalen innebærer at norsk næringsliv er sikret videreføring av dagens tollpreferanser, inkludert nulltoll for industrivarer inn til Storbritannia. For tollfrie kvoter for handel med sjømat og landbruksprodukter, videreføres relevante kvoter med utgangspunkt i faktisk handel mellom Storbritannia og Norge gjennom de tilsvarende EU-kvotene. I tillegg videreføres dagens opprinnelsesregler. 

    Hva er forholdet mellom den midlertidige vareavtalen og frihandelsavtalen?
    Vareavtalen er ment å være midlertidig og en bro mellom dagens handelsregime gjennom EØS-avtalen og det fremtidige handelsforholdet mellom Norge og Storbritannia som vil reguleres av frihandelsavtalen når den har trådt i kraft.

    Hvor lenge vil den midlertidige vareavtalen med Storbritannia være i kraft?
    Vareavtalen vil gjelde frem til den erstattes av frihandelsavtalen mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia.

    Blir det noen endringer på tollområdet i handelen med Storbritannia?
    Vilkårene for å kreve lavere toll under vareavtalen, forblir som i dag. Du kan også fortsette å bruke dagens felles transitteringsprosedyre (og NCTS), og det vil fortsatt være godt samarbeid mellom tollmyndighetene. På den annen side blir det endringer på områder hvor Storbritannia ikke lenger vil samarbeide med EU. Det innebærer særlig at det blir en ny plikt til elektronisk forhåndsvarsling for all vareførsel direkte til og fra Storbritannia, endringer for varer som er underlagt EU/EØS-regelverk (eksempelvis dyr, mat og legemidler), og ikke lenger tollsamarbeid under GSP-ordningen for utviklingsland. Det er foreløpig uavklart hvilke regler som skal gjelde for vareførsel til og fra Nord-Irland. Vi anbefaler deg å følge med på Tolletatens nettsider. 

    Hvor mye sjømat eksporterer vi til Storbritannia i dag?
    I 2019 ble det eksportert 159.000 tonn norsk sjømat til Storbritannia til en verdi av 6,4 milliarder kroner. Laks er det desidert viktigste fiskeslaget og stor for over 60 prosent av eksportverdien eller fire milliarder kroner. Deretter følger torsk og hyse som i hovedsak eksporteres fryst. Eksportverdien av hvitfisk var 1,3 milliarder kroner i 2019. Storbritannia er vårt femte største eksportmarked for sjømat.

    Hvordan er markedsadgangen for sjømat til Storbritannia i dag?
    Vi har tilnærmet frihandel til EU for hvitfiskprodukter. For laks, sild, makrell, reker, kamskjell og sjøkreps møter vi toll i EU. For Norge har tollregimet mest å si for laks i kroner og øre, selv om tollsatsen bare er to prosent.

    Vil det skje endringer i veterinær grensekontroll for sjømat i handelen med Storbritannia?
    Storbritannia vil gradvis innføre et nytt importregime i løpet av første halvår 2021. For sjømatnæringen vil de største endringen tre i kraft fra 1. april. Det er tre datoer som er viktige å merke seg:   

    Fra 1. januar 2021 ble det innført krav om forhåndsmelding og helsesertifikat for import til Storbritannia av levende dyr og avlsmateriale, og animalske produkter som er underlagt beskyttelsestiltak. 

    Fra 1. april 2021 ble det innført krav om forhåndsmelding og helsesertifikat for import av fisk og sjømat, og øvrige produkter av animalsk opprinnelse.

    Fra 1. juli 2021 innføres det krav om veterinær kontroll på grensen for fisk og sjømat og levende akvatiske dyr (for akvakultur og prydformål), høyrisiko næringsmidler og vegetabilsk fôr, i tillegg til øvrige animalske produkter, planter og planteprodukter. Dette innebærer at importert fisk og sjømat fra og med 1. juli 2021 må krysse grensen til Storbritannia gjennom en godkjent grensekontrollstasjon.

    I perioden fram til 1. juli vil kontroll finne sted hos importerende virksomhet, ikke på grensen. Mer informasjon om Storbritannias importregime kan finnes på Mattilsynets hjemmesider.

    Britiske myndigheter oppfordrer eksportbedriftene å registrere seg i det nye systemet Ipaffs innen utgangen av overgangsperioden. Norske virksomheter som er registrerte i Traces vil overføres til det britiske tilsvarende systemet Ipaffs. For en mer detaljert oversikt, viser vi til Border Operating Model. Storbritannia oppretter sitt eget registreringssystem, Ipaffs (Import of products, animals, food and feed system), som trådte i kraft 1. januar 2021.

    Norge og Storbritannia har gjennomført en brevveksling om regimet for veterinær grensekontroll fra 1. januar 2021 fram til en frihandelsavtale er på plass. Brevene kan leses på NFDs side om frihandelsforhandlingene med Storbritannia.

    Hvordan vil vårt forhold til Storbritannia om maritime transporttjenester reguleres?
    Norge og Storbritannias forhold på dette området vil reguleres i henhold til WTO-regelverket. Norge og Storbritannia har inngått en brevveksling hvor landene erklærer at de vil følge prinsippene om fri og rettferdig markedsadgang for maritime transporttjenester. Det skal ikke diskrimineres mot skip som er registrert hos den andre parten i forbindelse med havneanløp, og skipene vil ha rimelig adgang til havner og havnetjenester. Landene er også enige om å ikke innføre tiltak som begrenser dagens frihet til å drive maritim transport i innenriksfart. Landene vil også etterleve sine forpliktelser etter Ilo-konvensjonen 108 om sjømenns identitetskort, som blant annet inneholder bestemmelser om sjømenns rettigheter ved bytte av mannskap. Brevet kan leses på NFDs side om frihandelsforhandlingene med Storbritannia.

    Mitt firma importerer landbruksvarer fra Storbritannia. Hvilken tollbehandling vil disse varene få fra 1. januar 2021?
    Regjeringen har kommet til enighet med Storbritannia om en midlertidig vareavtale. Avtalen viderefører alle etablerte tollpreferanser på landbruksområdet, og sikrer dermed at eksisterende handel møter samme tollbelastning som tidligere. Andre varer fra Storbritannia vil fremdeles kunne importeres til nedsatt tollsats som i dag, gjennom nasjonale bestemmelser om tollnedsettelser. Disse tollnedsettelsene er uavhengig av opprinnelse og vil derfor også omfatte varer fra Storbritannia. Det gjelder for eksempel tollfritak for råvarer til fiskefôr, som i dag utgjør en stor del av handelen mellom Norge og Storbritannia på landbruksområdet.

    Mitt firma importerer landbruks- og/eller fiskevarer fra Storbritannia. Hvilken kontroll/grensekontroll vil slike varer måtte gjennomgå  etter 1. januar 2021?
    Norge, og de andre EU/EØS-landene, vil innføre grensekontroll for import fra Storbritannia fra 1. januar 2021.

    Norge er gjennom EØS-avtalen nær fullharmonisert med EUs regelverk for handel med mat, og hvilke regler som skal komme til anvendelse i et slikt tilfelle er avhengig av hvilken avtale EU og Storbritannia er blitt enige om.

    Norge vil anvende de samme reglene som EU for import fra Storbritannia. Norge og Storbritannia har gjennomført en brevveksling om regimet for veterinær grensekontroll fra 1. januar 2021 fram til en frihandelsavtale er på plass. Brevene kan leses på NFDs side om frihandelsforhandlingene med Storbritannia.

    Inneholder avtalen med Storbritannia kvoter for import og eksport av landbruksvarer?
    Den midlertidige vareavtalen etablerer tollfrie importkvoter til Norge for fem landbruksvarer for å sikre videreføring av etablert handel. Fire av disse kvotene skal fordeles ved auksjon. Dette gjelder tollkvoter på fire tonn pølser, en tonn hønseegg, 14 tonn eplejuice og eplekonsentrat, samt 560 tonn poteter og halvfabrikata til fremstilling av snacks. Videre er det etablert en ostekvote fra Storbritannia på 299 tonn som skal fordeles etter søknad. På Landbruksdirektoratets hjemmesider gis mer informasjon om gjennomføring av auksjonene og søknadsprosessen for ostekvoten.  

    For eksport av ost til Storbritannia er det etablert en tollfri kvote på 513 tonn.

    Vi produserer varer som skal omsettes i Storbritannia. Hvilke endringer må vi være oppmerksomme på når det gjelder de tekniske kravene til varene?
    Storbritannia har informert om at de frem til 1. januar 2022 vil akseptere CE-merkede varer som oppfyller kravene i EØS-regelverket, så fremt dette regelverket samsvarer med det tilsvarende britiske regelverket. Videre vil Storbritannia også akseptere samsvarsvurderinger gjort av tekniske kontrollorgan i EØS i samme periode. Storbritannia har laget en veiledning om det nye regelverket som oppdateres kontinuerlig. Her er det listet opp hvilke varegrupper som har sammenfallende regelverk, samt hvilke andre varegrupper hvor det er egne regler. Dette er også slått fast i en brevveksling mellom Norge og Storbritannia, som kan leses på NFDs side om frihandelsforhandlingene med Storbritannia.

    Vi tar inn varer fra Storbritannia som er vurdert av tekniske kontrollorgan utpekt av britiske myndigheter. Kan disse fortsatt aksepteres i Norge?
    Nei, det harmoniserte vareregelverket som Norge er bundet av, krever at tekniske kontrollorgan skal være etablert i et EØS-land og være utpekt av en myndighet i dette landet til å utføre samsvarsvurderinger etter relevant vareregelverk. Dette innebærer at tekniske kontrollorgan etablert i Storbritannia og utpekt av en britisk myndighet, umiddelbart vil miste sin status som teknisk kontrollorgan i EØS. De vil også bli fjernet fra listen over slike organ som fremgår av Europakommisjonens informasjonssystem, New Approach Notified and Designated Organisations (Nando), og vil ikke kunne utføre samsvarsvurderinger etter det harmoniserte vareregelverket i EØS.

    Alle produsenter må benytte tekniske kontrollorgan etablert og utpekt i EØS dersom de skal bringe en vare i omsetning i EØS etter uttreden. Dette gjelder selv om varen allerede er vurdert av et teknisk kontrollorgan i Storbritannia. Det vil være mulig å inngå avtale mellom produsenten, det britiske tekniske kontrollorganet og et teknisk kontrollorgan i EØS om overføring av ansvaret for samsvarsvurderingssertifikater. Det firesifrede nummeret til det tekniske kontrollorganet i EØS må påføres varen. Mer informasjon fra EU her.

    Blir det en endringer i om man er distributør eller importør i handelen med Storbritannia?
    I dag vil en norsk virksomhet som tar inn en vare som har vært satt på markedet i Storbritannia være distributør, siden varen da allerede er omsatt i EØS. Dette vil endres til at den virksomheten som tar inn en vare fra Storbritannia får status som importør. Det er forskjeller i hvilket ansvar en importør og en distributør er pålagt når det gjelder forpliktelser knyttet til at varen må være i samsvar med teknisk regelverk. Mer informasjon fra EU her.

    Hva skjer med autoriserte representanter etablert i Storbritannia?
    En autorisert representant er en fysisk eller juridisk person som opptrer på vegne av vareprodusenter. Det er ingen generell forpliktelse i gjeldende vareregelverk om å utpeke en autorisert representant, men det er i enkelte sektorregelverk for varer satt krav om utpeking av en slik representant. Hvis produsenten velger å utpeke en slik representant, eller dette er obligatorisk, må denne være etablert i EØS. Dette innebærer at de som er etablert i Storbritannia ikke lenger anerkjennes som autoriserte representanter etter EØS-regelverket. Enhver produsent, både i Norge og Storbritannia, må derfor sørge for at eventuelle autoriserte representanter de har i Storbritannia erstattes av en representant i EØS for produkter som omsettes i EØS etter uttreden. Mer informasjon fra EU her. 

    Vil Storbritannia akseptere autoriserte representanter i EØS?
    Storbritannia har informert om at de fra 1. januar 2021 ikke lenger vil akseptere autoriserte representanter basert i EØS. Dersom man trenger eller ønsker å benytte en autorisert representant må denne være basert i Storbritannia.

    Blir det noen endringer i handelen med Storbritannia for varer som ikke er regulert av harmonisert vareregelverk?
    Prinsippet om gjensidig godkjenning gjelder i dag for slike varer. Det innebærer at en vare som er lovlig produsert eller omsatt i en EØS-stat, i utgangspunktet skal kunne omsettes i alle andre EØS-stater uten å måtte oppfylle ytterligere vare- eller kontrollkrav i importstaten.

    Siden prinsippet om gjensidig godkjenning baseres på EØS-avtalens bestemmelser om fritt varebytte, vil det ikke lenger komme til anvendelse ved handel med Storbritannia etter deres uttreden. Ikke-harmoniserte varer som kommer fra Storbritannia kan etter uttreden derfor ikke lenger omsettes i Norge etter prinsippet om gjensidig godkjenning. For å kunne omsettes her, må varen være i samsvar med eventuelle nasjonale reguleringer. Det samme gjelder for varer fra Norge til Storbritannia. Mer informasjon fra Storbritannia om dette her.

    Hva blir betingelsene for offentlige anskaffelser i Storbritannia etter 1. januar?
    Norske leverandører har i dag rettigheter til Storbritannias marked for offentlige kontrakter gjennom EØS-avtalen. Fra 1. januar, når overgangsavtalen utløper, vil ikke EØS-avtalen lenger gi norske leverandører rettigheter til å gi tilbud på offentlige kontrakter i Storbritannia. Storbritannia har samtidig fått klarsignal for at de kan bli selvstendig medlem av WTO-avtalen om offentlige anskaffelser (GPA) når overgangsavtalen løper ut. Det betyr at norske leverandører vil få rettigheter etter GPA, uavhengig av om det foreligger en frihandelsavtale mellom Norge og Storbritannia som omfatter offentlige anskaffelser.

    GPA dekker innkjøp av de fleste varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider. Avtalen har også omtrent tilsvarende terskelverdier som etter EØS-avtalen. Noen kontrakter er likevel ikke dekket under GPA. Dette gjelder konsesjonskontrakter, særlige tjenester slik disse er definert i anskaffelsesregelverket, og enkelte kontrakter på forsyningsområdet.

    Forsvars- og sikkerhetsanskaffelser er heller ikke omfattet av GPA. Leverandører som leverer varer og tjenester på disse områdene, vil da ikke lenger ha rett til å delta i britiske anskaffelser på lik linje med britiske leverandører, dersom ikke disse områdene inkluderes i frihandelsavtalen. Blant annet vil leverandører som leverer forsvarsmateriell og varer- og tjenester med graderte komponenter, ikke lenger ha rett til å delta i britiske konkurranser slik de har i dag. Det samme gjelder leverandører til forsyningsaktiviteter, som jernbane og posttjenester. GPA-avtalen gir dermed en dårligere markedsadgang enn det vi per i dag har gjennom EØS-avtalen.

    Blir norske olje- og gassleveranser til Storbritannia påvirket av brexit?
    Norske olje- og gassleveranser til Storbritannia antas ikke å bli berørt av brexit. Begge parter har felles interesse i å opprettholde leveransene. Gassrørledningene er regulert av bilaterale avtaler, og salget reguleres av kommersielle kontrakter.

    Vil strømkabelen som er under bygging mellom Norge og Storbritannia bli påvirket av brexit?
    Strømkabelen er forventet satt i drift i 2021 som planlagt, uavhengig av brexit-prosessen. Eventuelle endringer i utformingen av det britiske kraftmarkedet som følge av brexit, vil på sikt kunne påvirke bruken av forbindelsen noe.

    Vil brexit skape problemer for kapasiteten i norske havner?
    Brexit vil etter all sannsynlighet ikke få konsekvenser av betydning for kapasiteten i norske havner.

    Hva skjer med styremedlemmer, bedriftsforsamlingsmedlemmer og daglig leder i norske foretak etter 1. januar 2021 dersom disse bor i Storbritannia eller er britiske statsborgere?
    Etter nåværende regler må daglig leder og minst halvdelen av styrets medlemmer i aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og samvirkeforetak enten være bosatt i Norge, eller være både statsborgere av og bosatt i en EØS-stat, jf. aksjeloven § 6-11, allmennaksjeloven § 6-11 og samvirkelova § 75. Kravet gjelder også bedriftsforsamlingens medlemmer, jf. allmennaksjeloven § 6-36. Etter stiftelsesloven skal halvdelen av styrets medlemmer være bosatt i Norge, eller være både statsborgere av og bosatt i en EØS-stat, jf. stiftelsesloven § 27. I forbindelse med Storbritannias uttreden av EU lagde Nærings- og fiskeridepartementet en forskrift som sidestilte personer med tilknytning til Storbritannia med personer som er statsborgere av og bosatt i en EØS-stat, jf. forskrift 10. april 2019 nr. 477. Forskriften oppheves 1. januar 2021, samtidig med hjemmelsloven, jf. lov 29. mars 2019 nr. 9.

    Frem til 31. desember 2020 vil altså britiske statsborgere bosatt i EØS eller Storbritannia og EØS-statsborgere bosatt i Storbritannia være med å oppfylle kravene nevnt over. Regjeringen jobber med en lovendring, som vil gi personer med tilknytning til Storbritannia samme stilling som personer med tilknytning til EØS. Denne lovendringer forutsetter inngåelse av en frihandelsavtale, slik at reglene ikke kommer i konflikt med Verdens handelsorganisasjons Gats-avtale, som Norge er del av. Norge kan ikke gi Storbritannia en særstilling, uten samtidig å gi tilsvarende rettigheter til andre WTO-medlemmer, dersom det ikke foreligger en frihandelsavtale mellom Norge og Storbritannia.

    Det vil derfor være en periode mellom 1. januar 2021 og en eventuell inngåelse av en frihandelsavtale hvor personer med tilknytning til Storbritannia ikke vil oppfylle lovkravene nevnt i første avsnitt. Disse foretakene må da søke dispensasjon i den grad det er nødvendig. Søknad om dispensasjon skal sendes til Nærings- og fiskeridepartementet. Departementet har utarbeidet et standardisert skjema for søknad om dispensasjon. Søknad om dispensasjon skal sendes til Nærings- og fiskeridepartementet ved postmottak@nfd.dep.no. Skjemaet finnes også på engelsk. Departementet vil søke å behandle alle innkomne søknader før 31. desember 2020, slik at foretakene i minst mulig grad påvirkes av forsinkelser knyttet til frihandelsavtaleinngåelse mellom Norge og Storbritannia.

    Les mer:

    Blir det noen endringer i reglene for overføring av personopplysninger?
    Norge og Storbritannia har inngått en brevveksling om dette, som som kan leses på NFDs side om frihandelsforhandlingene med Storbritannia.

    Mer informasjon:

    Fortsatt enkel overføring av personopplysninger til Storbritannia (Kommunal- og moderniseringsdepartementet)

    Overføring av personopplysninger til Storbritannia kan fortsette som før (Datatilsynet)

    Forbrukere og reisende

    Jeg ønsker å flytte til Storbritannia etter 1. januar 2021. Hvor kan jeg finne informasjon om de nye britiske reglene?
    Britiske myndigheter har publisert informasjon på norsk (Storbritannias poengbaserte innvandringssystem - informasjon til EU-borgere) om deres nye regler som gjelder fra 1. januar.

    Vil jeg trenge visum for å reise på en kortere ferietur til Storbritannia?
    Norske reisende vil ikke trenge visum for feriereiser og korte besøk til Storbritannia etter 1. januar.

    Mer informasjon om å reise til Storbritannia finnes hos britiske myndigheter. 

    Vil det fortsatt gå fly mellom Norge og Storbritannia fra 1. januar 2021?
    Ja, det vil det. Norge og Storbritannia har fremforhandlet en luftfartsavtale som sikrer at så mye som mulig av dagens flytrafikk kan fortsette uavbrutt. EU publiserte 10. desember forslag til beredskapsforordninger bl.a. om grunnleggende flyforbindelser i tilfelle EU og Storbritannia ikke klarer å bli enige om en avtale innen årsskiftet. Med denne forordningen kan omfanget av flytrafikk mellom Norge og Storbritannia bli noe mindre enn med den fremforhandlede luftfartsavtalen. Norge mener at forordningen ikke må tas inn i EØS-avtalen, men at vi heller skal anvende den avtalen vi har fremforhandlet. Dette vil avklares med EU i løpet av de kommende dagene.

    Hvilke regler vil gjelde fra 1. januar 2021 for bruk av norske førerkort i Storbritannia, og britiske førerkort i Norge?
    Britiske myndigheter har opplyst at Storbritannia etter en utmelding av EU vil fortsette å anerkjenne norske førerkort fullt ut ved besøkskjøring og for innbytte til britisk førerkort. Britisk lovgivning ble tilrettelagt for dette i oktober i 2018.

    Britiske førerkort vil fortsatt være gyldige i Norge etter 31. desember 2020 for besøkskjøring (turister o.l.) for personer som ikke bor i Norge. Norske myndigheter krever ikke internasjonalt førerkort i tillegg til det britiske.  

    Personer med britisk førerkort som er bosatt i Norge før 31. desember 2020 og som har byttet inn til norsk førerkort eller gjør det senest denne dagen, har med dagens regler fulle førerrettigheter i henhold til førerkortet.

    Statens vegvesen har fastsatt endringer som gjør at britiske førerkort fortsatt vil være gyldige for kjøring i Norge og for innbytte til norsk førerkort også etter 31. desember 2020 for personer som har fast bopel i Norge, herunder de som flytter til Norge etter 1. januar 2021. Det vil ikke være krav til opplæring eller prøver for å kunne gjennomføre et innbytte til norsk førerkort.

    Se også nyhetssak.

    Hvis en næringsdrivende i Storbritannia driver ulovlig markedsføring til norske forbrukere etter 1. januar 2021, er det da noe norske myndigheter kan gjøre for å få stoppet det?
    Storbritannia har tydelig signalisert at de ønsker å opprettholde et høyt nivå på forbrukervernet. Det er derfor ikke sikkert det blir noen endringer i markedsføringsregelverket, som i stor grad er basert på EU-regler. Norske regler vil gjelde dersom den næringsdrivende retter sin virksomhet mot Norge.

    Britiske forbrukermyndigheter kan fortsatt stoppe brudd på regelverket - også de som rammer utenlandske borgere. Men de vil ikke på samme måte som i dag være forpliktet til å følge opp lovbrudd som ikke rammer britiske borgere.

    Jeg handler på nettet fra firmaer i Storbritannia og opplever at mange av de samme forbrukerrettighetene som vi har i Norge, for eksempel 14 dagers angrerett, gjelder. Hvordan blir det etter brexit?
    Storbritannia har, som oss, mange felleseuropeiske forbrukervernregler. Vi vet ikke om og hva som eventuelt blir endret 1. januar, men signalene fra Storbritannia er at de kommer til å opprettholde et høyt nivå på forbrukervernet.

    Vil norsk reisegaranti på pakkereiser gjelde for reiser til Storbritannia etter brexit?
    Ja, den norske reisegarantien gjelder uavhengig av hvilket land du reiser til. Hvis du kjøper pakkereise av en arrangør som er etablert i Storbritannia, likestilles ikke lenger reisegaranti som denne arrangøren stiller med reisegaranti stilt i Norge eller i et annet EØS-land. Ettersom Storbritannia tydelig har signalisert at de ønsker å opprettholde et høyt nivå på forbrukervernet, så er det ikke sikkert det blir noen endringer i forbrukernes rett til dekning dersom reisearrangør skulle gå konkurs.

    EUs forbrukervernregler stiller mange krav til næringsdrivende, blant annet om informasjon som skal gis, 14 dagers angrerett og forbud mot urimelig handelspraksis. Vil næringsdrivende i Storbritannia slippe unna disse kravene etter brexit og dermed få konkurransefordeler når de selger på det norske markedet?
    Storbritannia har tydelig signalisert at de ønsker å opprettholde et høyt nivå på forbrukervernet, så det er ikke sikkert det blir noen endringer i regelverket. Uansett, så vil norske regler gjelde dersom den næringsdrivende retter sin virksomhet mot Norge. Britiske forbrukermyndigheter vil imidlertid ikke på samme måte som i dag være forpliktet til å følge opp lovbrudd som ikke rammer britiske borgere.

    Hvis jeg vil klage på et hotellopphold i Storbritannia eller en vare jeg har kjøpt på ferie etter brexit, hvor kan jeg henvende meg da?
    Forbrukertilsynet kan gi generell veiledning og råd om klager på næringsdrivende i land utenfor EØS, og i en del tilfeller også behandle klagen.

    De felleseuropeiske ordningene, med blant annet felles online klageportal, kan ikke lenger brukes når Storbritannia ikke lenger er en del av EØS-området.

    For studenter, skoleelever og forskere

    Jeg har kommet inn på et britisk universitet/skole med oppstart i 2021. Hva bør jeg tenke på?
    Visum: Nye britiske immigrasjonsregler gjelder fra 1. januar 2021. Alle elever og studenter som skal oppholde seg i Storbritannia i mer enn seks måneder må fra januar 2021 søke om visum. Informasjon om søknadsprosessen, dokumentasjonskrav, kostnader osv. finnes på Storbritannias poengbaserte innvandringssystem: En introduksjon for EU, EØS og sveitsiske borgere.

    Du kan søke om visum opptil seks måneder før skole- eller studiestart dersom du ikke allerede oppholder deg i Storbritannia.

    Var du allerede elev eller student i Storbritannia før overgangsperioden utløper 31. desember 2020 kan du søke om opphold som EØS-borger gjennom EU Settlement Scheme.

    Hvor lang tid kan jeg tilbringe utenfor Storbritannia før jeg mister studentvisumet, f.eks. hvis jeg må reise hjem eller ønsker å ta et semester/år av studiet i et annet land?
    Studenter i Storbritannia som slutter å studere, eller som ikke deltar i et kurs over en viss periode, vil kunne miste sitt studentvisum/ få begrenset opphold. Universiteter/vertsinstitusjoner kan ta hensyn til eksepsjonelle omstendigheter, for eksempel sykdom.

    Hvis en student fullfører et semester/år i utlandet (utenfor Storbritannia) som en del av studiet i Storbritannia, vil man fortsatt beholde studentvisumet sitt.

    Jeg mottar lån til nettstudium i Storbritannia. Vil jeg fortsatt ha rett til lån til skolepenger etter brexit?
    Retten til lån til skolepenger til nettstudier i Storbritannia falt i utgangspunktet bort på det tidspunktet Storbritannia forlot EU 31. januar 2020. Av hensyn til studentene ble det likevel bestemt at søkere som er i gang med en gradsutdanning, fremdeles vil ha rett til slikt lån til skolepenger så lenge utdanningen er påbegynt innen utløpet av overgangsperioden. Dette fremgår av forskrift om utdanningsstøtte § 28.

    Studenter som begynner på en utdanning etter overgangsperioden utløper, vil ikke ha rett til lån til skolepenger til nettstudier i Storbritannia.

    Hva skjer med prosjekter i Horisont 2020 etter 1. januar?
    Brexit påvirker ikke samarbeidet med partnere fra Storbritannia i Horisont 2020. Norske forskningsinstitusjoner, bedrifter og offentlig sektor som deltar i prosjekter finansiert av Horisont 2020, kan videreføre samarbeid med britiske partnere.

    Uttredelsesavtalen sikrer britiske partnere EU-finansiering i prosjekter finansiert av Horisont 2020 ut prosjektenes løpetid. Det gjelder også for prosjekter som løper etter den formelle avslutningen av Horisont 2020. Britiske partnere kan også få finansiering fra EU i den planlagte European Green Deal-utlysningen som har søknadsfrist i januar/februar 2021, fordi den er en del av Horisont 2020.

    Les mer på nettsidene til Forskningsrådet om Horisont 2020 og Horisont Europa og nettsiden Regler, krav og praktisk info for deltakelse i Horisont 2020.

    Hva skjer med samarbeidet i Horisont Europa fra 2021?
    Det er nå avklart at Storbritannia ønsker å delta i Horisont Europa fra 2021. Det vil fortsatt gå noe tid før Storbritannia er formelt assosiert til Horisont Europa, men det er grunn til å tro at de vil delta på linje med andre assosierte land i de fleste av programmmets aktiviteter.

    Forskningsrådet har publisert mer informasjon om dette på sine nettsider.

    Hva skjer med prosjekter i Erasmus+ etter 1. januar 2021?
    Uttredelsesavtalen sikrer at prosjekter med britisk partner som blir godkjent i 2020 eller er satt i gang før 2021 vil kunne fullføre samarbeidet ut prosjektperioden, selv om denne løper ut etter at forrige programperiode er ferdig (2014-2020).

    Hva skjer i den nye programperioden for Erasmus+ fra 2021-2027?
    Dagens Erasmus+ program ble avsluttet i 2020. Fra 2021 starter en ny programperiode. Det er nå avklart at Storbritannia ikke kommer til å delta i neste programperiode fra 2021.

    Hva skjer dersom jeg er student i høyere utdanning og vil søke om utvekslingsopphold til Storbritannia med oppstart i studieåret 2021-2022?
    Forutsatt at sender- og mottakerinstitusjon på norsk og britisk side er enige, vil utveksling med Storbritannia innen Erasmus+ kunne fortsette til og med studieåret 2021-2022 uavhengig av om Storbritannia deltar i den nye programperioden eller ikke. Dette er fordi Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning under det inneværende Erasmus+-programmet har inngått kontrakter med norske institusjoner som dekker denne perioden.

    Hva skjer dersom jeg er elev og vil søke utvekslingsopphold til Storbritannia som en del av fag- og yrkesopplæringen min i skoleåret 2021-22?
    Forutsatt at sender- og mottakerinstitusjon på norsk og britisk side er enige, vil utveksling med Storbritannia innen Erasmus+ kunne fortsette til og med skoleåret 2021-2022 selv om det nå er avklart at Storbritannia ikke deltar i den nye programperioden. Dette er fordi Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning under det inneværende Erasmus+-programmet har inngått kontrakter med norske institusjoner som dekker denne perioden.

    Hvordan går jeg fram dersom jeg ønsker å bli værende og jobbe i UK etter fullførte studier?
    Storbritannia har etablert en såkalt Graduate Route, som gjør det mulig å søke om opphold for å jobbe eller søke jobb i opp til to år (tre for doktorgradsstudenter) etter nærmere retningslinjer. Se Fact sheet: Graduate Immigration Route - Home Office in the media.

    Jeg er en forsker som skal oppholde meg i Storbritannia i en periode, trenger jeg visum?
    Nye immigrasjonsregler ble innført fra 1. januar 2021. Alle forskere som skal oppholde seg i Storbritannia i mer enn seks måneder må fra januar 2021 søke om visum. Les mer i søknadsportalen for forskere.

    Jeg er britisk statsborger og får lån og stipend til utdanning i Norge eller utlandet. Vil jeg fortsatt kunne få lån og stipend?
    Statsborgere og familiemedlemmer til statsborgere fra Storbritannia som hadde rett til lån og stipend fra Lånekassen før Storbritannia forlot EU 31. januar 2020, har fortsatt samme rett til lån og stipend dersom vedkommende utøvde sin rett til å oppholde seg i Norge i samsvar med EØS-avtalen før 31. januar 2020. Dette fremgår av forskrift om utdanningsstøtte § 11. Britiske statsborgere som kommer til Norge etter at Storbritannia forlater EU, blir behandlet som statsborgere fra land utenfor EU/EØS-området (tredjelandsborgere).

    Tredjelandsborgere kan på visse vilkår ha rett til lån og stipend til utdanning i Norge. Tredjelandsborgere har likevel ikke rett til lån og stipend til å ta utdanning utenfor Norden, med enkelte unntak, se forskrift om utdanningsstøtte § 12.

    Jeg er britisk borger og har barn i norsk skole. Vil barnet mitt/barna mine fortsatt ha rett til lån og stipend?
    Statsborgere og familiemedlemmer til statsborgere fra Storbritannia som hadde rett til lån og stipend fra Lånekassen før Storbritannia forlot EU 31. januar 2020, har fortsatt samme rett til lån og stipend dersom vedkommende utøvde sin rett til å oppholde seg i Norge i samsvar med EØS-avtalen før 31. januar 2020. Dette fremgår av forskrift om utdanningsstøtte § 11. 

    Britiske statsborgere som kommer til Norge etter at Storbritannia forlater EU blir behandlet som statsborgere fra land utenfor EU/EØS-området (tredjelandsborgere).

    Tredjelandsborgere kan på visse vilkår ha rett til lån og stipend til utdanning i Norge. Tredjelandsborgere kan ha rett til lån og stipend til å ta utdanning utenfor Norden dersom dette skjer gjennom en godkjent utvekslingsorganisasjon eller et godkjent utvekslingssamarbeid, se forskrift om utdanningsstøtte § 12.

    Arbeidsliv og helse- og trygderettigheter

    Jeg er norsk statsborger bosatt i Storbritannia før 31. desember 2020. Hva må jeg gjøre for å bevare mine rettigheter i Storbritannia også etter 1. januar 2021?
    Med enkelte unntak må norske borgere som bor i Storbritannia innen overgangsperiodens utløp registrere seg i Storbritannias «EU Settlement Scheme» for å bevare de rettigheter de i dag har som EØS-borgere i Storbritannia.

    Avhengig av hvor lenge du har bodd i Storbritannia kan du innvilges enten «settled» eller «pre-settled» status, og dermed bevare de rettighetene du har i dag som EØS-borger i Storbritannia, også etter overgangsperiodens utløp.

    Jeg planlegger å reise til Storbritannia i sommer. Vil jeg kunne bruke europeisk helsetrygdkort hvis jeg skulle bli syk?

    Nei. Norske borgere som reiser til Storbritannia etter 31. desember 2020, vil ikke lenger kunne bruke europeisk helsetrygdkort ved behov for helsehjelp under oppholdet.

    Norge og Storbritannia har i desember 2020 inngått en trygdeavtale med en egen protokoll om sykehjelp. Protokollen sikrer norske borgere som reiser til Storbritannia etter 31. desember 2020, tilgang til øyeblikkelig hjelp og helsehjelp som ikke kan vente dersom de blir syke under midlertidig opphold i Storbritannia. De skal ikke betale mer i egenandeler enn britiske borgere bosatt der. Retten til helsehjelp må dokumenteres ved å fremvise pass.

    Vi anbefaler at du har en privat reiseforsikring, blant annet for å dekke eventuelle merutgifter til hjemreise ved sykdom.

    Du kan lese mer hos Rett til helsehjelp i Storbritannia - helsenorge.no

    Jeg bor i Norge og tilbringer deler av året i Storbritannia. Jeg har regelmessig behov for dialyse og oksygenbehandling. Vil jeg fortsatt kunne bruke europeisk helsetrygdkort for å få slik behandling under opphold i Storbritannia ? 

    Nei. Norske borgere som reiser til Storbritannia etter 31. desember 2020, vil ikke lenger kunne bruke europeisk helsetrygdkort ved behov for helsehjelp under oppholdet.

    Som hovedregel er alle som er lovlig bosatt i Norge pliktige medlemmer i folketrygden. Som medlem i folketrygden har du rett til stønad til dekning av nødvendige utgifter til dialysebehandling under midlertidig opphold i utlandet. På samme måte som i dag, bør du på forhånd avklare det praktiske rundt selve behandlingen med aktuell lege eller sykehus i Storbritannia. Helfo vil kunne gi nærmere informasjon om hvordan regelverket vil slå ut for deg.

    Vi anbefaler at du har en privat reiseforsikring, blant annet for å dekke eventuelle merutgifter til hjemreise ved sykdom.    

    Jeg studerer i Storbritannia. Vil jeg fortsatt kunne bruke europeisk helsetrygdkort i Storbritannia hvis jeg skulle bli syk?

    Norge har sammen med Island og Liechtenstein inngått en separasjonsavtale med Storbritannia som blant annet skal ivareta norske og britiske borgeres rettigheter. Separasjonsavtalen viderefører blant annet rettigheter til helsetjenester etter EØS-avtalens regler om trygdekoordinering for norske statsborgere som studerer i Storbritannia per 31. desember 2020.

    Separasjonsavtalen betyr at norske borgere som er medlemmer i folketrygden og som studerer på heltid i Storbritannia per 31. desember 2020, har rett til nødvendig helsehjelp under oppholdet. De skal ikke betale mer  i egenandeler enn britiske borgere bosatt i Storbritannia. Dette gjelder både når behandlingen er påbegynt men ikke avsluttet før 1. januar 2021, og når behovet for helsehjelp oppstår etter 31. desember 2020. Europeisk helsetrygdkort kan i disse tilfellene benyttes for helsehjelp som mottas frem til studieoppholdet er avsluttet.

    Vi anbefaler at du har en privat reiseforsikring, blant annet for å dekke eventuelle merutgifter til hjemreise ved sykdom.  

    Mer informasjon finnes her Rett til helsehjelp i Storbritannia - helsenorge.no

    Jeg har kommet inn på et britisk universitet med oppstart i september. Hva bør jeg tenke på hvis jeg skulle bli syk underveis i studiene?

    Norske borgere som reiser til Storbritannia for å studere etter 31. desember 2020, vil ikke lenger kunne bruke europeisk helsetrygdkort ved behov for helsehjelp under oppholdet.

    Norge og Storbritannia har i desember 2020 inngått en trygdeavtale med en egen protokoll om sykehjelp. Protokollen sikrer norske borgere som reiser til Storbritannia etter 31. desember 2020, tilgang til øyeblikkelig hjelp og helsehjelp som ikke kan vente dersom de blir syke under midlertidig opphold i Storbritannia. De skal ikke betale mer i egenandeler enn britiske borgere bosatt der. Retten til helsehjelp må dokumenteres ved å fremvise pass.

    Norske borgere som på grunn av studiets varighet mv. anses som bosatt i Storbritannia, vil ha rettigheter til helsetjenester i Storbritannia etter britisk lovgivning. De skal ikke betale mer i egenandeler enn britiske borgere bosatt der.

    Vi anbefaler at du har en privat reiseforsikring, blant annet for å dekke eventuelle merutgifter til hjemreise ved sykdom.

    Du kan også lese mer her  Rett til helsehjelp i Storbritannia - helsenorge.no

    Jeg bor i Storbritannia og mottar norsk uføretrygd. Vil jeg fortsatt kunne gå til lege i Storbritannia? Kan jeg fortsatt bruke det europeiske helsetrygdkortet på ferie i Norge og i andre EØS-land? 

    Norge har sammen med Island og Liechtenstein inngått en separasjonsavtale med Storbritannia som blant annet skal ivareta britiske og norske borgeres rettigheter. Separasjonsavtalen viderefører blant annet rettigheter til helsetjenester etter EØS-avtalens regler om trygdekoordinering for norske statsborgere som har utøvd sin rett til fri bevegelighet før 1. januar 2021.

    Separasjonsavtalen betyr at norske borgere som mottar uføretrygd fra Norge og som er bosatt i Storbritannia per 31. desember 2020, fortsatt vil ha rett til helsehjelp i Storbritannia etter dette tidspunktet. De skal ikke betale mer i egenandeler enn britiske borgere bosatt der. Forutsetningen er at du har fått registrert blankett E121 eller rettighetsdokumentet S1 hos britiske myndigheter før dette tidspunktet.

    Dersom du mottar norsk uføretrygd og bor i Storbritannia per 31. desember 2020, kan du fortsatt bruke det europeiske helsetrygdkortet ved reiser til andre EU/EØS-land (inkludert Norge) etter denne datoen. 

    Ved reiser til andre EU/EØS-land (inkludert Norge), anbefaler vi at du har en privat reiseforsikring, blant annet for å dekke eventuelle merutgifter til hjemreise ved sykdom.    

    Jeg bor i Storbritannia og mottar alderspensjon fra Norge. Vil jeg få plass på sykehjem eller hjemmesykepleie i Storbritannia hvis jeg ikke lenger kan klare meg selv?

    Norge har sammen med Island og Liechtenstein inngått en separasjonsavtale med Storbritannia som blant annet skal ivareta britiske og norske borgeres rettigheter. Separasjonsavtalen viderefører blant annet rettigheter til helse- og omsorgstjenester etter EØS-avtalens regler om trygdekoordinering for norske statsborgere som har utøvd sin rett til fri bevegelighet før 1. januar 2021.

    Separasjonsavtalen betyr at norske borgere som mottar offentlig pensjon fra Norge og som er bosatt i Storbritannia per 31. desember 2020, fortsatt vil ha rett til omsorgstjenester i Storbritannia etter dette tidspunktet, på lik linje med britiske borgere bosatt der. Forutsetningen er at du har fått registrert blankett E121 eller rettighetsdokumentet S1 hos britiske myndigheter før dette tidspunktet. Det er britisk lovgivning som avgjør hvilke omsorgstjenester du kan ha krav på.

    Jeg bor i Norge og pendler til arbeid i Storbritannia. Vil jeg fortsatt ha rett til helsetjenester i Storbritannia hvis jeg skulle bli syk?
    Norge har sammen med Island og Liechtenstein inngått en separasjonsavtale med Storbritannia som blant annet skal ivareta britiske og norske borgeres rettigheter. Separasjonsavtalen viderefører blant annet rettigheter til helsetjenester etter EØS-avtalens regler om trygdekoordinering for norske statsborgere som arbeider i Storbritannia per 31. desember 2020.

    Separasjonsavtalen betyr at norske borgere som bor i Norge og arbeider hos en utenlandsk arbeidsgiver i Storbritannia per 31. desember 2020, fortsatt vil ha rett til helsehjelp i Storbritannia etter at dette tidspunktet. De skal ikke  betale mer i egenandeler enn britiske borgere. Du vil som grensearbeider ha fortsatt rett til planlagt behandling i Storbritannia, så lenge du returnerer til Norge minst en gang i uken.

    Jeg reiser til Storbritannia i høst for å arbeide for en filial av firmaet. Utsendingsperioden er foreløpig et år, men kan bli forlenget. Hva bør jeg tenke på hvis jeg eller familien min skulle bli syke i løpet av oppholdet?
    Norske statsborgere som reiser ut for å arbeide i Storbritannia etter 31. desember 2020, vil ikke lenger kunne bruke europeisk helsetrygdkort ved behov for helsehjelp under oppholdet.

    Norge og Storbritannia har i desember 2020 inngått en trygdeavtale med en egen protokoll om sykehjelp. Utsendte arbeidstakere og deres familiemedlemmer har i utsendelsesperioden rett til helsetjenester i Storbritannia etter britisk lovgivning. De skal ikke betale mer i egenandeler enn britiske borgere bosatt der.

    Vi anbefaler at du har en privat reiseforsikring, blant annet for å dekke eventuelle merutgifter til hjemreise ved sykdom.

    Du kan også lese mer her Rett til helsehjelp i Storbritannia - helsenorge.no

    Arbeidstakere som er sendt ut av arbeidsgiver og trygdekoordinering - konsekvenser av brexit
    Arbeidstakere som påbegynte sin utsendelse til Storbritannia før 31. desember 2020, vil trenge en  godkjenning fra utlendingsmyndighetene i Storbritannia for opphold utover 1. januar 2021. Dersom man får en slik godkjenning for opphold, gjelder blankett PD A1 til utløpsdatoen for utsendelsesperioden. Du finner mer informasjon hos britiske myndigheter på Stay in the UK: Step by step.

    Britiske borgere som påbegynte sin utsendelse til Norge før 31. desember 2020, og som har blankett PD A1 fra britiske trygdemyndigheter, må snarest ta kontakt med utlendingsmyndighetene (UDI) i Norge, og søke om oppholdstillatelse som utsendte arbeidstaker fra land utenfor EØS-området. For mer informasjon, se Opphold etter brexit-regelverket - UDI.

    Trygdeavtalen mellom Norge og Storbritannia som ble inngått i desember 2020, har bestemmelser som sikrer at arbeidstakere som er sendt ut av sine arbeidsgivere, og som først beveger seg mellom Norge og Storbritannia etter 1. januar 2021, blir trygdedekket i ett av landene.

    Jeg er blitt sendt ut av min arbeidsgiver til Storbritannia og har blankett PD A1 utstedt av norske trygdemyndigheter før 31. desember 2020, og med utløpsdato i 2021. Vil denne fortsatt gjelde ut perioden eller må jeg foreta meg noe?
    Dersom du er sendt ut av din arbeidsgiver til Storbritannia, vil du trenge en godkjenning fra utlendingsmyndighetene i Storbritannia for opphold utover 1. januar 2021. Dersom du får en slik godkjenning for opphold, gjelder blankett PD A1 til utløpsdatoen for utsendelsesperioden. Du finner mer informasjon hos britiske myndigheter på Stay in the UK: Step by step.

    Jeg har jobbet i Norge fra 1. januar 2020, og har blankett PD A1 utstedt av britiske trygdemyndigheter som varer ut 2021. Er det riktig at denne fortsatt vil gjelde?
    Dersom du er sendt ut av din arbeidsgiver til Norge, må du kontakte utlendingsmyndighetene (UDI) i Norge og søke om oppholdstillatelse som arbeidstaker som er sendt av arbeidsgiver fra land utenfor EØS-området, for at du fortsatt kan være sendt ut til Norge av din arbeidsgiver. Britiske tjenesteytere (arbeidstakere som er sendt ut av sine arbeidsgivere) som er på midlertidig oppdrag og har arbeidsgiver i Storbritannia, er ikke dekket av oppholdsreglene i separasjonsavtalen. Denne gruppen trenger oppholdstillatelse for å arbeide i Norge fra 1. januar 2021. Vi anbefaler derfor at de søker om tillatelse etter alminnelige regler i utlendingsregelverket i god tid i forveien.

    Vi anbefaler at dere tar kontakt med UDI for konkrete spørsmål om oppholdsstatus for de enkelte arbeidstakerne. For mer informasjon, se Opphold etter brexit-regelverket - UDI.

    Jeg startet å jobbe i Storbritannia fra 1. januar 2021 og vil være sendt ut fra min norske arbeidsgiver i en periode på et-to år. Hvilke regler gjelder for meg?
    Norge og Storbritannia har inngått en trygdeavtale som vil regulere trygdeforholdet ditt i perioden du jobber i Storbritannia. Avtalen har bestemmelser som innebærer at du, på nærmere vilkår, kan opprettholde medlemskapet ditt i folketrygden. Du vil da i denne perioden kunne være unntatt fra britisk trygdeordning.

    Finans, forsikring, toll og skatt

    Når Storbritannia blir et tredjeland i EØS-sammenheng, kan det bli umulig eller dyrere for foretak i Norge og andre EØS-land å benytte britiske infrastrukturforetak for verdipapirmarkedet, som for eksempel London Clearing House. EU-kommisjonen vedtok 21. september 2020 at aktører i EU også etter 1. januar 2021 kan bruke sentrale motparter i Storbritannia ved verdipapirhandel. Beslutningen er nå tatt inn i EØS-avtalen og vil gjennomføres i norsk rett før årsskiftet.

    Finansdepartementet har vedtatt endringer i forskriften om kontraktskontinuitet som presiserer at britiske tjenesteytere med adgang til å drive investeringsvirksomhet og investeringstjenester i Norge kan fortsette med dette også etter overgangsperioden har utløpt. Norske aktører som i dag bruker britiske sentrale motparter, kan derfor fortsette med dette etter 1. januar 2021.

    Britiske myndigheter vil etablere et «Temporary Permission Regime» slik at EØS-foretak som yter tjenester basert på godkjenning i hjemlandet («passporting»), kan fortsette virksomheten i inntil tre år. Norske foretak med filial i Storbritannia vil kunne benytte ordningen. Filialen vil endre status til en filial i et tredjeland, som krever tillatelse fra norske myndigheter.

    Etter 1. januar 2021 vil britiske foretak ikke lenger ha rett til å yte tjenester i EØS basert på hjemlandsautorisasjon og -tilsyn, men kan søke om tillatelse som filial fra et tredjeland. Langsiktige avtaler inngått med foretak i Storbritannia, for eksempel i forsikring, kan bli påvirket. Det vil bli begrensninger i hvilke typer forsikringer som kan megles til selskaper i Storbritannia.

    Finansdepartementet har tett kontakt med EU-kommisjonen om brexit og har beredskap for ulike utfall. Hvis EU treffer tiltak for å avhjelpe negative konsekvenser som følge av Storbritannias uttreden på finansmarkedsområdet, vil norske myndigheter sørge for en tilsvarende og samtidig virkning i Norge og for norske aktører.

    Se også egen informasjon fra Finanstilsynet.

    En annen god kilde til informasjon er dokumenter som EU-kommisjonen og britiske myndigheter har publisert:

    Hvilke forsikringer vil fortsatt kunne megles til Storbritannia?
    Etter 1. januar 2021 vil britiske forsikringsselskap ikke lengre være omfattet av det indre markedet. Livsforsikringer og skadeforsikringer til privatpersoner vil ikke lenger kunne megles til britiske forsikringsselskaper. Skadeforsikringer i næringsvirksomhet vil fremdeles kunne megles til britiske forsikringsselskap, unntatt:

    • lovpliktig yrkesskadeforsikring
    • lovpliktig ansvarsforsikring for motorkjøretøy
    • lovpliktig ansvarsforsikring som gjelder erstatningsansvar for skade voldt ved atomskade eller av legemidler

    Mitt foretak har yrkesskadeforsikring i et britisk skadeforsikringsforetak. Må jeg foreta meg noe? 
    Det kan ikke utelukkes at forsikringsavtaler som er inngått med britiske forsikringsselskaper kan påvirkes, og dette bør avklares med det aktuelle forsikringsselskapet. Det følger dessuten av yrkesskadeforsikringsloven at yrkesskadeforsikring må være plassert i et forsikringsselskap med hovedsete i EØS.

    Etter at Storbritannia trer ut av EU vil ikke lenger britiske forsikringsselskap oppfylle dette vilkåret, og det kan derfor være nødvendig å tegne forsikring hos et annet forsikringsselskap. Det britiske forsikringsselskapet vil imidlertid kunne søke om tillatelse til å drive virksomhet i Norge gjennom filial fra tredjeland etter finansforetaksloven § 5-6, og i så fall vil det ikke være nødvendig å tegne ny forsikring.

    Jeg jobber i et forsikringsselskap med generalagentur/filial i Storbritannia. Kan virksomheten i filialen fortsette?
    Når Storbritannia ikke lenger er å regne som et EØS-land, vil ikke reglene om grensekryssende tjenesteyting med grunnlag i hjemlandets tillatelse komme til anvendelse. Det vil være nødvendig å få tillatelse til å drive forsikringsvirksomhet i Storbritannia fra britiske myndigheter. I tillegg må foretaket ha tillatelse fra Finanstilsynet til å opprettholde filialen, jf. finansforetaksloven § 4-4 (2).

    Jeg tilbyr pengeoverføringer til utlandet som agent for et betalingsforetak fra Storbritannia. Påvirkes min virksomhet av brexit?

    Etter 1. januar 2021 vil britiske betalingsforetak ikke ha adgang til å drive grensekryssende virksomhet i Norge. Du vil derfor ikke lenger kunne utføre tjenester på vegne av dette foretaket.

    Jeg driver en filial av et britisk betalingsforetak. Kan jeg fortsette virksomheten min i Norge?
    For at foretaket skal kunne fortsette å drive virksomhet i Norge, må foretaket søke om norsk tillatelse fra Finanstilsynet etter reglene i finansforetaksloven kapittel 3, jf. § 5-6.

    Vår virksomhet driver med import og eksport av varer mellom Norge og Storbritannia. Hvilke endringer innenfor toll og tollprosedyrer må vi forberede oss på ved overgangsperiodens utløp?

    Toll er et forhandlingsspørsmål i de pågående frihandelsforhandlingene. I utgangspunktet vil dagens tollprosedyrer gjelde for vareførsel til og fra Storbritannia omtrent som i dag. Det vil i tillegg bli innført krav om forhåndsvarsling for sendinger direkte til og fra Storbritannia.  Se mer om tollprosedyrer i forbindelse med brexit på Tolletatens nettside.  

    Vil brexit ha konsekvenser på skatteområdet?
    Norsk skattelovgivning inneholder mange bestemmelser som gir grenseoverskridende aktiviteter mellom Norge og EØS-stater en gunstigere behandling enn tilsvarende aktiviteter mellom Norge og tredjestater. Disse vil ikke gjelde overfor Storbritannia etter utløpet av overgangsperioden.

    Økonomisk aktivitet mellom Norge og Storbritannia vil da i utgangspunktet behandles på samme måte som aktivitet mellom Norge og tredjestater utenfor EØS-samarbeidet. Særlige regler som gjelder for investeringer, personbeskatning, næringsbeskatning mv., dersom aktiviteten/bevegelsen er knyttet til et EØS-land, vil dermed ikke lenger gjelde for Storbritannia.

    En mer utførlig beskrivelse av konkrete regelsett og situasjoner som påvirkes av dette, finnes på Skatteetatens nettside. 

    Norge har imidlertid en moderne og ny skatteavtale med Storbritannia, som blant annet hindrer dobbeltbeskatning av skattytere hvor den økonomisk aktiviteten har en tilknytning til begge land, og hvor det også gjelder visse ikke-diskrimineringsprinsipper. Denne avtalen påvirkes ikke av brexit, og vil gjelde som vanlig.

    Forsvar og sikkerhet

    Vil «no deal» ha negative konsekvenser for Norge på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området?
    De sikkerhets- og forsvarspolitiske konsekvensene av brexit for Norge er begrensede, for både Storbritannia og EU. Forsvarssamarbeidet mellom Storbritannia og Norge er nært og forankret både i Nato og bilateralt, og berøres i utgangspunktet ikke av at Storbritannia trer ut av EU.

    Det sikkerhets- og forsvarspolitiske området er per i dag ikke inkludert i de bredere forhandlingene om det fremtidige forholdet mellom EU og Storbritannia. Norske interesser er likevel tjent med at Storbritannia fortsetter å være en aktiv bidragsyter til europeisk sikkerhet og EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk (CSDP). Norge støtter at EU tar en større sikkerhetspolitisk rolle innenfor rammen av CSDP, og vi er opptatt av å kunne bidra og delta som tredjeland. Kommer EU og Storbritannia til frem til nye løsninger på det sikkerhets- og forsvarspolitiske feltet, kan det også gi nye muligheter for oss.

    For britiske statsborgere i Norge

    Informasjon rettet spesielt mot britiske borgere i Norge ligger på en egen side (Hva betyr brexit for britiske statsborgere som oppholder seg i Norge?).

    Se også UDIs Informasjon om brexit.

    Informasjon om innreiserestriksjoner knyttet til covid-19 er på UDIs hjemmeside.

    ***

    10. juni 2021 Oppdatert for å reflektere at det er fremforhandlet en frihandelsavtale.
    19. januar 2021 Oppdatert med informasjon om brevvekslinger med Storbritannia.
    15. desember 2020 Oppdatert med informasjon om den midlertidige vareavtalen.
    14. desember 2020 Oppdatert med informasjon om personopplysninger
    12. desember 2020 La inn status for fiskerisamarbeidet med Storbritannia
    16. november 2020 La inn tilleggsinformasjon om styremedlemmer, bedriftsforsamlingsmedlemmer og daglig leder i norske foretak.
    3. november 2020 La inn søknadsskjema om dispensasjon fra bostedsregler for styremedlemmer etc.
    30. oktober 2020 La til link til informasjon om det nye britiske regelverket for immigrasjon.

     

    Til toppen