Høye skattesatser skader veksten

Ola Storeng skriver 13. mai i Aftenposten at både IMF og OECD nå «legger til side sitt gamle budskap om at den økonomiske veksten vil lide hvis det legges større vekt på jevnere fordeling av inntekt og formue».

Analysene til IMF og OECD er mer nyanserte enn det Storeng gir uttrykk for. Det er fremdeles slik at OECD og IMF legger betydelig vekt på å legge til rette for økonomisk vekst. Og det er fremdeles slik at de mener at høye skattesatser skader veksten. I sin siste gjennomgang av norsk økonomi anbefaler OECD at Norge reduserer skattenivået. Blant annet anbefaler organisasjonen å vurdere ytterligere reduksjoner i formuesskatten for å stimulere til entreprenørskap.

Det som er nytt, er at oppmerksomheten om fordeling har økt i den internasjonale debatten. Da er det naturlig at OECD og IMF også legger mer vekt på temaet. Både OECD og IMF påpeker at store forskjeller kan være uheldig for veksten, og at det finnes reformer som både kan gi økt vekst og bedre fordeling. Et godt eksempel er investeringer i utdanning og helse. Dette er imidlertid ingen stor nyhet.

Thomas Pikettys bok «Capital in the Twenty-First Century» som Storeng refererer til, har særlig bidratt til å sette økonomisk ulikhet på dagsorden for et bredere publikum, også i Norge. Hans bidrag er en imponerende dokumentasjon og gjennomgang av den historiske utviklingen i ulikhet i inntekt og formue i enkelte land. Enkelte norske kommentatorer, blant annet Storeng, antyder imidlertid at hans analyser er direkte overførbare til norske forhold. I internasjonal sammenligning er de økonomiske forskjellene i Norge mindre enn i de aller fleste andre land. Det er lite som tyder på at vi er på vei mot samme nivå på forskjellene som man blant annet ser i USA.

Man kan av og til få inntrykk av at den jevne fordelingen i Norge i hovedsak skyldes et progressivt skattesystem, der skatteprosenten øker med den enkeltes inntekt og formue. Det er ikke riktig. Sosiale forsikringsordninger som alderspensjon, uførepensjon og sykepenger betyr mye mer. I tillegg finansierer skattepengene utdanning og helse til alle. Det vi bruker skattepengene på er altså viktigere enn strukturen i skattesystemet. Dessuten spiller lav arbeidsledighet og en flat lønnsstruktur en viktig rolle i å jevne ut inntektene før skatt. 

Redusert formuesskatt og fjerningen av arveavgiften vil neppe rokke vesentlig ved fordelingen i Norge. Spesielt siden det var mange muligheter til å unngå arveavgiften, eller i hvert fall å redusere den betydelig. Dagens formuesskatt rammer også skjevt.

På lengre sikt er det vår evne til å utnytte ressursene som bestemmer hvordan velferden vil utvikle seg. Et robust og mangfoldig næringsliv er en forutsetning for verdiskaping i framtiden. Gjennom vekstfremmende skattelettelser og satsing på kunnskap og infrastruktur vil regjeringen bidra til at mulighetene for vekst og velferd blir best mulig. Dette vil gavne alle inntektsgrupper.