En mer effektiv skatteoppkreving

Mariann Skotte fra Senterpartiet skriver i Oppland Arbeiderblad 11. februar om sin bekymring for regjeringens forslag om å flytte skatteoppkrevingen til Skatteetaten. Hun mener jeg er freidig som har hevdet at det ikke er fornuftig å opprettholde dagens organisering, siden skatteoppkreverne også i dag kan vise til en høy løsningsgrad. Det har jeg da heller aldri benektet. Mitt argument er imidlertid at den høye løsningsgraden ikke skyldes organiseringen med delt statlig og kommunalt ansvar og 288 skatteoppkreverkontor, men er et resultat av ordningen med forskuddstrekk og Skatteetatens gode IT-system. Disse løsningene forsvinner selvfølgelig ikke ved en flytting av oppgaven, men kan i stedet utnyttes enda bedre enn i dag.

I produktivitetskommisjonens første rapport som ble publisert 10. februar presiseres det at offentlig sektor har et stort effektiviseringspotensial. Dette ønsker regjeringen å gjøre noe med, og å effektivisere og forbedre skatteoppkrevingen er et av tiltakene for å oppnå dette. Ved å gi Skatteetaten helhetlig ansver for skatt og avgift kan vi oppnå minst like gode resultater som de kommunale kemnerkontorene gjør i dag, og det for langt mindre penger.

Skotte mener også jeg er frimodig som påstår at forslaget er godt faglig forankret. Skotte nevner imidlertid ikke alle faginstansene som støtter forslaget, herunder Skatteetatens selv, fagforeningene i Skatteetaten, Økokrim, revisorforeningen og Norsk Øko-forum som arbeider tett med svart økonomi. LO, NHO og regjeringen har også nylig kommet med en strategi mot arbeidslivskriminalitet hvor nettopp overføringen av arbeidsgiverkontrollen beskrives som et svært viktig tiltak i kampen mot svart økonomi. Overføringen vil gjøre at man unngår alt for mange og små enheter og kan skape et sterkere fagmiljø på arbeidsgiverkontroll og innkreving. Dette vil gjøre etaten bedre rustet til å avdekke og følge opp straffbare forhold.

Selv om nærhet til arbeidsgiverne i teorien kan være en styrke, har dette ikke vist seg å stemme i praksis. Som Skotte er kjent med bruker over 70 prosent av kontorene mindre enn ett årsverk på arbeidsgiverkontroll, og 16 kommuner gjennomfører ikke arbeidskontroll i det hele tatt! Fagmiljøene er små og sårbare, og prioriterer ikke arbeidsgiverkontrollen tilstrekkelig høyt. Ved en overføring til Skatteetaten kan arbeidsgiverkontrollen samordnes med de andre kontrollene etaten allerede gjør i dag, og vi vil få langt bedre og mer effektive kontroller.

Skotte trekker også fram den kommende kommunereformen som et argument mot endringen. Kommunereformen skal imidlertid – heldigvis – bygge på andre viktige hensyn enn de skattefaglige. Skatteoppkreving er ikke en naturlig kommunal oppgave. Den er preget av stram regulering, liten grad av skjønn og et sterkt behov for likhet på tvers av kommunegrensene. Våren 2014 sluttet Stortinget seg til at «oppgaver som ikke skal la seg påvirke av lokalpolitiske oppfatninger og lokalpolitiske forhold, og som derfor er kjennetegnet av standardisering, regelorientering og kontroll, bør i utgangspunktet være et statlig ansvar». Dette er derfor i tråd med oppgave- og ansvarsfordelingen som skal vurderes i kommunereformen.

Skottes kommentar om at skatt er kjedelig får stå for hennes egen regning. Skatt danner grunnlaget for hele vårt velferdssamfunn, og uten en god og effektiv innkreving av skatt blir det mindre penger til alt vi forbinder med et godt samfunn, blant annet omsorg, helse, veier, skoler og trygghet. Vi kan ikke tviholde på en organisering som ble lagt da verden så helt annerledes ut. Det faglige rådet har lenge vært å flytte skatteoppkrevingen til staten, og regjeringen mener tiden nå er inne. Slik kan vi sikre en effektiv oppgaveløsing, økt rettssikkerhet og bedre bekjempelse av svart økonomi.