En godt tilpasset finanspolitikk
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Finansdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 24.10.2016
I møte med det kraftige fallet i oljeprisen har regjeringen tatt i bruk handlefriheten oljefondet gir oss til å motvirke arbeidsledighet og stimulere til vekst og omstilling. Det er helt i tråd med vårt finanspolitiske rammeverk, skriver statssekretær Paal Bjørnestad (Frp) i Dagsavisen i dag.
Gunnar Berge har gode betraktninger om hvilke muligheter og utfordringer oljeinntektene gir oss i sin kronikk «Ikke knus sparegrisen» i Dagsavisen 11. oktober. Men Berge gir en feil fremstilling av vårt finanspolitiske rammeverk når han skriver at oljepengebruken er urovekkende i forhold til det som var intensjonen.
La meg minne om vårt finanspolitiske rammeverk, som Stortinget har sluttet opp om. Alle statens olje- og gassinntekter settes til side i Statens pensjonsfond utland, og spares til kommende generasjoner. De skal ikke brukes underveis, i motsetning til da Berge var finansminister og staten hvert år brukte mer enn de løpende oljeinntektene. Ved å skille bruken av oljeinntekter fra den løpende opptjeningen skjermer vi også norsk økonomi fra svingninger i oljeprisen. Det er avgjørende for stabiliteten i norsk økonomi.
Handlingsregelen sier at bruken av olje- og fondsinntekter skal følge den forventede realavkastningen av fondet, og ikke den faktiske avkastningen fra ett år til det neste. Vi skjermer oss med det fra store svingninger i fondets avkastning. Uttaket fra fondet skal tilpasses situasjonen i norsk økonomi.
På vår vakt er vi blitt stilt overfor et av de største omslagene i norsk økonomi i nyere tid. I møte med det kraftige fallet i oljeprisen har regjeringen tatt i bruk handlefriheten oljefondet gir oss til å motvirke arbeidsledighet og stimulere til vekst og omstilling. Det er helt i tråd med vårt finanspolitiske rammeverk. Sammen med lavere renter og svekket kronekurs, er den aktive budsjettpolitikken medvirkende til at veksten i norsk økonomi nå ser ut til å ta seg opp igjen.
Bruken av olje- og fondsinntekter er likevel godt under den rettesnoren handlingsregelen setter. I Nasjonalbudsjettet for 2017 er oljepengebruken anslått til 3 prosent av fondets verdi ved inngangen til året, det vil si godt under 4 prosent. At bruken av oljeinntekter har økt gjenspeiler at fondet har økt i verdi og nå er kommet opp i over 7 000 milliarder kroner. Så lenge vi over tid nøyer oss med å ta ut realavkastningen av fondet, vil vi bevare oljeformuen til fremtidige generasjoner.