Hva med boliglån?

Vi vil også se på muligheten til å tøyle markedsføringen av forbrukslån, og regjeringen arbeider konkret med at et gjeldsregister skal kunne vedtas av Stortinget våren 2017.

Som bankmann bekymrer Haugan seg for skillingen, mens han lar daleren fare. Forbruksgjelden utgjør mindre enn 3 prosent av husholdningenes samlede gjeld, og nesten all gjeld bankene selger, er boliggjeld. Tallenes tale er derfor tydelig. Mens forbrukslån kan skape alvorlige utfordringer for enkelte husholdninger, har boliglån i tillegg kraft i seg til å destabilisere bankene og hele økonomien vår. Haugan mener boliglånsfinansieringen fortsatt er sunn. Jeg håper han har rett, men vi har ikke råd til å overse faresignalene.

Husholdningenes gjeld har i lang tid vokst raskere enn inntektene. Vi er nå inne i en periode med uvanlig sterk boligprisvekst. Når boligprisene stiger, kan vi lett føle oss «rikere». Mange finansierer sydenturer og annet forbruk ved å øke boliglånet, men som nasjon blir vi ikke rikere av at boligprisene øker.

Det er boligbyggingen som bør «ta av» når vi blir flere. Regjeringen har tatt grep for å øke tempoet i boligbyggingen, og vi ser nå på om det er behov for endringer i reglene for bankenes boliglånspraksis. I mellomtiden håper jeg at Haugan og andre banksjefer er like bekymret for utviklingen i boliglånsmarkedet som de er for veksten i forbrukslån.