Beregning av Norges nasjonalformue til Perspektivmeldingen 2017

1. Bakgrunn
Finansdepartementet beregner nasjonalformuen for å illustrere hovedkildene til Norges inntekter i fremtiden. En svakhet med brutto­nasjonalproduktet (BNP) som inntektsmål er at det ikke tar hensyn til om inntektene fra naturressurser lar seg opprettholde over tid. Siden Norges løpende inntekter er påvirket av store, men midlertidige inntekter fra petroleumsvirksomheten, kan beregninger av nasjonalformuen gi et bedre bilde av de faktorene som bidrar til Norges inntekter og forbruksmuligheter over tid. Beregningene er usikre og vil blant annet avhenge av hvilke komponenter som inkluderes. Hovedbildet – både i våre beregninger og i beregninger utført av de fleste andre – er likevel at arbeidskraften er den klart viktigste komponenten i nasjonalformuen.

I prinsippet burde alle beholdningsstørrelser som påvirker velferd tas med i en beregning av nasjonalformuen, også naturgoder, naturmangfold og befolkningens helse­tilstand med mer. I praksis er mange av disse størrelsene vanskelig å tallfeste. Finansdepartementets beregninger av nasjonalformuen avgrenses derfor til realkapital, humankapital, netto finanskapital og naturressurser som kan brukes i produktiv virksomhet. Også Statistisk sentralbyrå (SSB) og flere internasjonale studier begrenser seg til størrelser som relativt enkelt kan tallfestes ved beregninger av nasjonal­formuen. Finansdepartementet bruker  her begrepet humankapital om nåverdien av framtidig arbeidsinnsats. Det er ikke gjort noe forsøk på å splitte human­kapitalen opp i utdanningskapital, sosial kapital eller liknende. Det er heller ikke skilt mellom ulike typer arbeidskraft, for eksempel etter utdannelse eller lønn.

De fire rent økonomiske elementene som inngår i beregningene er:

1. Fast realkapital. Her brukes nasjonalregnskapets anslag for verdien av  fast realkapital vurdert til gjenanskaffelsespriser for denne kapitalen.
2. Finanskapital. Anslag for Norges nettofinansformue i utlandet fra SSBs finansielle balanser. Statens pensjonsfond utland inngår i finanskapitalen.
3. Naturressurser. Anslaget for petroleumsformuen er beregnet som nåverdien av framtidig grunnrente i petroleumssektoren. Som en forenkling ses det bort fra andre naturressurser.
4. Humankapital. Humankapitalen er anslått som nåverdien av framtidig arbeidsinnsats med uendret timeverksproduktivitet og sysselsetting.

Disse fire elementene er beregnet separat og utgjør i sum nasjonalformuen. Komponentene beregnes i millioner kroner. Ved framlegging av nasjonalformuen i kroner deles hvert av elementene på antallet innbyggere i utgangsåret.

For fast realkapital og finanskapital brukes anslagene i nasjonalregnskapet. Ved beregning av naturressurs­kapitalen og humankapitalen må framtidige inntektsstrømmer gjøres om til nåverdier, noe som innebærer større innslag av skjønn. Resten av notatet drøfter beregningen av disse to størrelsene. Resultater og enkelte følsomhets­beregninger framkommer til slutt.

2. Petroleumsformuen
Petroleumsformuen er beregnet som nåverdien av den anslåtte framtidige ressursrenten i sektoren. Ressursrenten er den meravkastning som realkapital og arbeidskraft i denne næringen gir ut over normalavkastning. Beregningene er basert på de langsiktige makro­økonomiske framskrivingene som Finansdepartementet har utarbeidet ved hjelp av den makroøkonomiske modellen DEMEC til Perspektivmeldingen 2017.

Stegvis blir petroleumsformuen beregnet slik:

1. Netto kontantstrøm fra petroleums­virksomheten i løpende priser anslås med utgangspunkt i anslag for produksjon, utvinningskostnader og olje- og gasspriser. Det er i tråd med utviklingen de siste årene lagt til grunn en fortsatt økning i kostnadene per produsert enhet framover.
2. Netto kontantstrøm i det enkelte år korrigeres ved å legge til netto investerings­utgifter og trekke fra anslått normalavkastning til realkapitalen. Normal­avkastningsraten anslås til 6 pst., som tilsvarer gjennomsnittet for industrien i Norge fra 1984 til 2014. I beregningene til Nasjonalbudsjettet 2015 ble det lagt til grunn en normalavkastning på 7 pst.
3. Som en grov tilnærming anslås det at halvparten av lønnskostnadene i sektoren er å betrakte som ressursrente, dvs. at de legges til ressursrenten. Dette er en grov tallfesting av hva lønnstakerne i sektoren mottar av sektorenes samlede ressursrente.
4. Ressursrenten gjøres om fra løpende til faste kroner med en prisindeks for netto innenlands bruk av varer og tjenester.
5. Nåverdien av ressursrenten beregnes med en reell diskonteringsrente på 3 pst.

Utviklingen i realkapital, kapitalslit og lønnskostnader i sektoren, samt prisindeksen, hentes fra referanseforløpet i de langsiktige makroøkonomiske framskrivingene. For olje og gass anslås priser, produksjon og utvinningskostnader i hvert år fram til 2085, samt avskriving av resterende realkapital i 2086. Anslagene for produksjon og utvinnings­kostnader fram til 2050 bygger på tall fra Oljedirektoratet og Olje- og energi­departementet. Prisene på olje og gass følger forutsetningene i Perspektiv­meldingen 2017. Fra og med 2025 er det lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris per fat på 510 2017-kroner og en gasspris på knapt 1,9 2017-kroner per Sm³. Det innebærer at den reelle oljeprisen er antatt å stige med vel 30 pst. fra gjennomsnittsnivået i 2016. Beregningene er beheftet med stor usikkerhet.

Det er verdt å merke seg at den beregnede ressursrenten i petroleums­virksomheten er adskillig mindre enn det anslaget på totalformuen i petroleums­virksomheten som publiseres i de årlige nasjonalbudsjettene. Tallene i nasjonalbudsjettene er beregnet for hele netto kontantstrømmen og omfatter dermed også normalavkastningen fra kapitalen i sektoren.

Formel for beregningene

der

P: neddiskontert framtidig ressursrente per innbygger
r = 3 pst. realrente
R: sektorens kontantstrøm (realverdi)
I: petroleumsinvesteringer (realverdi)
K: kapitalbeholdning i sektoren i realverdi
i : normalavkastning i industrien, 6pst.
L: lønnssummen i sektoren i faste priser
T: antall år med utvinning av petroleum
N₀: antall innbyggere i utgangsåret

3. Øvrige naturressurser
Beregningene til Perspektivmeldingen 2017 inkluderer, som tidligere, kun ressursrente fra petroleums­virksomheten. Samlet sett har ressursrenten fra naturressursnæringene jordbruk, skogbruk, fiske og fangst, fiskeoppdrett og kraftforsyning vært nær null de siste årene. Beregningene legger implisitt til grunn en videreføring av dagens politikk, dvs. at dette ikke vil endre seg nevneverdig i årene som kommer. 

4. Humankapitalen
I faglitteraturen er det tre ulike tilnærminger til å måle humankapitalen: indikatorer, kostnads­metoden og inntektsmetoden. Indikatorer brukes gjerne for å måle kunnskapsnivået i befolkningen, som andelen lese- og skrive­kyndige eller gjennom­snittlig antall år med skole­gang. Kostnads­metoden ser på hva investeringene i utdanning koster samfunnet. Den tredje tilnærmingen, som Finansdepartementet anser best egnet til å beregne nasjonalformuen, er å anslå avkastningen på human­kapitalen.

Humankapitalen er av Finansdepartementet beregnet som nåverdien av fram­tidige arbeids­inntekter per innbygger. Stegvis blir verdien av humankapitalen nå beregnet slik:

1. Arbeidsavlønningen hvert år framover beregnes ved å multiplisere det totale antall arbeidstimer (både lønnstakere og selvstendige) som ble utført i utgangsåret verdsatt med lønnskostnadene per time i Fastlands-Norge. Denne summen deles så på antall innbyggere i utgangsåret. For å få best mulig samsvar mellom beregningsmetoden for humankapital og de øvrige elementene i formuesberegningene er det lagt til grunn uendret ­produktivitet.
2. Nåverdien av fremtidige arbeidsinntekter beregnes ved å diskontere arbeidsavlønningen med en reell diskonteringsrate på 3 pst.

Anslaget for humankapitalen er dermed basert på et konstant antall arbeidstimer og en konstant lønnssats. Humankapitalen betraktes i så måte som en eviglevende, men stasjonær innsats­faktor i produksjonen. Det er en vanlig tilnærmingsmåte i slike beregninger.

Formel for beregningene

der

W: nåverdi av framtidig arbeidsinntekt per innbygger
w₀: lønnsnivået i per time utgangsåret
p: arbeidsproduktivitet (anslås til null i hovedalternativet)
r: realrente på 3 pst.
h₀: antall timeverk per innbygger i utgangsåret

 

5. Resultater
Tabell 1 oppsummerer beregningene av Norges nasjonal­formue i tråd med beregnings­opplegget ovenfor.

Tabell 1 Norges nasjonalformue i 2016. Mill. kroner per innbygger og prosent

	Mill. kroner per innbygger	Prosent
Realkapital	1,9	13,7
Finanskapital	1,2	8,6
Humankapital	10,5	75,0
Petroleumsformue	0,4	2,6
Sum	14,0	100,0

 

6. Følsomhetsberegninger
Beregninger av nasjonalformuen er usikre og vil avhenge av forutsetningene som legges til grunn. Følsomhetsberegninger viser hvordan alternative forutsetninger basert på samme beregningsmåte som i tabell 1 slår ut i nasjonalformuen. Her ser vi på noen ulike alternativer:

1. Årlig vekst i arbeidsproduktiviteten på 1,5 pst.
2. Humankapitalen avgrenses til dagens befolkning, som etter hvert dør ut
3. Diskonteringsrate 2%
4. Diskonteringsrate 4 %
5. Høyere prisbane for olje og gass (100 kroner mer per fat i faste priser enn i referansebanen)
6. Lavere prisbane for olje og gass (100 kroner mindre per fat i faste priser enn i referansebanen)
7. Lavere underliggende lønnsnivå i fastlandsøkonomien. Ressursrenten i petroleums­virksomheten kan ha gitt økt lønnsnivå i fastlandsøkonomien. Det er tatt utgangspunkt i samme lønnsnivå som i Sverige, som er 13 pst. lavere enn i industrien i Norge.

Tabell 2 Norges nasjonalformue i 2016 under ulike forutsetninger. Mill. kroner per innbygger

	Hoved­alt.	Alt.1	Alt.2	Alt.3	Alt.4	Alt.5	Alt.6	Alt.7
Realkapital	1,9	1,9	1,9	1,9	1,9	1,9	1,9	1,9
Finanskapital	1,2	1,2	1,2	1,2	1,2	1,2	1,2	1,2
Humankapital	10,5	21,3	7,2	15,8	7,9	10,5	10,5	9,1
Petroleumsformue	0,4	0,4	0,4	0,4	0,3	0,6	0,2	0,4
Sum	14,0	24,8	10,6	19,3	11,4	14,2	13,8	12,6

 

Tabell 3 Norges nasjonalformue i 2016 under ulike forutsetninger. Prosent

	Hoved­alt.	Alt.1	Alt.2	Alt.3	Alt.4	Alt.5	Alt.6	Alt.7
Realkapital	13,7	7,7	18,1	10,0	16,9	13,5	13,9	15,2
Finanskapital	8,6	4,9	11,4	6,3	10,7	8,5	8,8	9,6
Humankapital	75,0	85,9	67,2	81,9	69,4	74,0	76,1	72,3
Petroleumsformue	2,6	1,4	3,4	1,9	3,1	3,9	1,2	2,9
Sum	100,0	100,0	100,0	100,0	100,0	100,0	100,0	100,0