Historisk arkiv

Hvitvasking

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Finansdepartementet

Med hvitvasking av penger menes vanligvis virksomhet som har til formål å tilsløre utbyttets opprinnelse, slik at de kriminelle midlene senere kan tas i bruk av gjerningsmannen eller andre som legale midler. Hvitvaskingens formål er å unngå at den bakenforliggende forbrytelse avdekkes. Hensikten med mange kriminelle handlinger er å oppnå økonomisk gevinst, dette gjelder typisk tyveri, ran, narkotikaomsetning, smugling og skatte- og avgiftsunndragelser.

Hensikten med mange kriminelle handlinger er å oppnå økonomisk gevinst, dette gjelder typisk tyveri, ran, narkotikaomsetning, smugling og skatte- og avgiftsunndragelser. Med hvitvasking av penger menes vanligvis virksomhet som har til formål å tilsløre utbyttets opprinnelse, slik at de kriminelle midlene senere kan tas i bruk av gjerningsmannen eller andre som legale midler. Hvitvaskingens formål er blant annet å unngå at den bakenforliggende forbrytelse avdekkes. Kampen mot hvitvasking er derfor også en kamp mot denne bakenforliggende kriminaliteten. Hvitvasking av utbytte har en åpenbar innvirkning på veksten i økonomisk kriminalitet. Store økonomiske gevinster som utledes av kriminelle handlinger medfører et økende behov for de kriminelle til å kunne sette ulovlig ervervede midler i omløp for å kunne skjule opprinnelsen og dermed kunne nyte godt av midlene. Bekjempelse og forebyggelse av hvitvasking vil derfor være et viktig og effektivt virkemiddel i kampen mot økonomisk kriminalitet. Utviklingen har også vist at de kriminelle i større grad enn tidligere benytter virksomheter utenfor den finansielle sektor til hvitvasking. Det er derfor viktig at ikke-finansielle virksomheter og personer bringes aktivt inn i arbeidet med å bekjempe økonomisk kriminalitet. 

Hvitvaskingslov:

Lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsloven) (1), forskrift 13. mars 2009 nr. 302. Hvitvaskingsregelverket gjennomfører EØS-regler om hvitvasking (EUs tredje hvitvaskingsdirektiv – direktiv 2005/60/EF) og enkelte andre internasjonale forpliktelser, herunder anbefalinger fra den internasjonale organisasjonen Financial Action Task Force (FATF). Lovens formål er å forebygge og avdekke transaksjoner med tilknytning til utbytte av straffbare handlinger eller med tilknytning til terrorhandlinger(2). De sentrale pliktene etter hvitvaskingsreglene er å identifisere kunder (kjenn-din-kunde-prinsippet) og rapportere mistenkelige transaksjoner til ØKOKRIM, og skal vurderes ut fra en risikobasert tilnærming. Loven gjelder bl.a. for banker og andre finansinstitusjoner, verdipapirforetak, advokater, revisorer, regnskapsførere, eiendomsmeglere og tilbydere av virksomhetstjenester. Overtredelse av lovens sentrale bestemmelser straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år, jf. hvitvaskingsloven § 28.

Fra 1. juli 2017 er det innført en beløpsgrense for kontantvederlag til forhandlere av gjenstander. Beløpsgrensen er på 40 000 kroner, og gjelder uavhengig av om en transaksjon gjøres opp én gang eller i flere transaksjoner som har sammenheng med hverandre. Skatteetaten fører kontroll med at forhandlere av gjenstander overholder forbudet mot å ta imot store kontantbeløp.

 

Kontrollutvalget for tiltak mot hvitvasking(3).

Finansdepartementet oppnevner med hjemmel i hvitvaskingsloven § 31 et kontrollutvalg for tiltak mot hvitvasking. Kontrollutvalget fører kontroll med Økokrims (Hvitvaskingsenheten) behandling av opplysninger i hvitvaskingsmeldinger, med særlig fokus på personvern. Les mer om utvalget her.

 

Internasjonalt samarbeid:

Financial Action Task Force
Financial Action Task Force (FATF)(4)  er en internasjonal organisasjon som ble etablert i 1989, etter initiativ fra G-7 landene. FATFs oppgave er å fastsette anbefalinger og fremme effektiv gjennomføring av regulatoriske og operasjonelle tiltak for å bekjempe hvitvasking av penger, finansiering av terrorisme og andre relaterte trusler mot integriteten til det internasjonale finanssystem. FATF består i dag av 35 medlemsland, samt to regionale organisasjoner. I tillegg har 9 regionale organisasjoner knyttet seg til FATF. Dette innebærer at det samlede antall land som følger FATFs anbefalinger i dag utgjør 194.

Norges delegasjon til FATF består av representanter fra Justis- og beredskapsdepartementet (leder), Finansdepartementet (nestleder), Utenriksdepartementet, Finanstilsynet, Økokrim, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Politidirektoratet.

FATF har utarbeidet 40 anbefalinger for bekjempelse av hvitvasking av penger, finansiering av terrorisme og spredning av masseødeleggelsesvåpen. Anbefalingene danner grunnlag for en koordinert respons på disse truslene mot integriteten til det internasjonale finanssystem, og skal bidra til å sikre like konkurransevilkår i finansnæringen. Anbefalingene ble sist revidert i februar 2012 og er anerkjent som de ledende internasjonale standarder på området. 

I tillegg til å utarbeide anbefalinger, evaluerer FATF om – og i hvilken grad de enkelte medlemslandene har gjennomført FATFs anbefalinger i nasjonal lovgivning. Evalueringene resulterer i en offentlig rapport som gir et helhetlig bildet av anti-hvitvaskings- og terrorfinansieringsregime i det evaluerte landet. Norge ble senest evaluert av FATF i 2013/14, og evalueringsrapporten om Norge kan leses her. Evalueringsrapporter fra andre FATF medlemsland eller medlemmer i FATFs tilknyttede regionale organisasjoner kan leses her.

 

Committee on the prevention of money laundering and terrorist financing
Norge deltar som observatør i EU Kommisjonens komité for tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering. 

_________________

 

Eget nettsted om hvitvasking

Hvitvasking.no er etablert og drives i fellesskap av Finanstilsynet og ØKOKRIM ved Enheten for finansiell etterretning (EFE). Nettsiden er ment som en nasjonal ressurs for rapporteringspliktige i henhold til hvitvaskingsloven og andre interesserte i arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering. Formålet med nettsiden har vært å samle informasjon på ett sted, for at det skal være lettere å orientere seg om arbeidet på feltet.