Integrering gjennom kunnskap
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Finansdepartementet
Dato: 01.03.2019
Et av regjeringens hovedprosjekter er å gjennomføre et integreringsløft. Målet er at innvandrere i større grad skal delta i arbeids- og samfunnsliv. De som skal leve og bo i Norge, må være en del av store og små fellesskap i samfunnet vårt. Økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv er viktig for å sikre økonomisk og sosial bærekraft, og et velferdssamfunn med tillit, samhold og små forskjeller.
Det viktigste målet med integreringspolitikken er at flere innvandrere kommer i jobb, slik at de kan forsørge seg selv og sine. Arbeid gir også fellesskap, frihet og selvstendighet.
Innvandreres bidrag i arbeidslivet er avgjørende for samfunnets bærekraft.
Det norske velferdssamfunnet er bygget på tillit, samhold, små forskjeller og muligheter for alle. For å ta vare på dette, må vi sørge for et fellesskap med rom for mangfold, og respekt for grunnleggende verdier og normer som samfunnet vårt er bygget på. Vi må forhindre segregering, og fremme fellesskap. Dette er viktig for å sikre den sosiale bærekraften i samfunnet.
Regjeringen gjennomfører Integreringsløft
Integreringsløftet er et av regjeringens seks hovedsatsingsområder. Hovedutfordringene på området er for lav sysselsetting blant innvandrere, kompetansegap og utenforskap som også fører til at barn lever i fattigdom.
En sentral forklaring på dette, er at mange, særlig flyktninger, mangler den kompetansen som det norske arbeidslivet etterspør. Derfor er et hovedgrep i strategien en sterk og tydelig satsing på utdanning, kvalifisering og kompetanse. Dette vil bidra til at flere innvandrere får den kompetansen som de selv og samfunnet trenger, slik at de kan komme i arbeid og bidra til verdiskaping og velferd.
- Les mer om Integreringsstrategien
Samtidig ser vi at utdanning er en kilde til sterk sosial mobilitet, særlig blant norskfødte med innvandrerforeldre. Mange barn og unge med innvandrerbakgrunn gjør en imponerende sosial reise, gjennom et sterkt driv mot utdanning. Det ønsker vi å bygge videre på, og i statsbudsjettet for 2019 ble det derfor prioritert tiltak som vil gi flere barn med innvandrerbakgrunn mulighet til å gå i barnehage, at flere fullfører skolen, og at innvandrere får den kompetansen som trengs for å komme i jobb. I statsbudsjettet ble midlene til at flere ungdom med svake norskkunnskaper eller lite grunnskolekompetanse kan få forsterket opplæring for eksempel gjennom kombinasjonsklasser som gir både norskopplæring og grunnskoleutdanning økt (Jobbsjansen del B). I tillegg vil regjeringen satsing på skolepolitikk være viktig for barn og unge i skolen.
- Alle som bor i Norge, må kunne norsk. Kravet om å gjennomføre et bestemt antall undervisningstimer, erstattes med krav om at alle skal få undervisning slik at de lærer norsk på et tilfredsstillende nivå.
- Det skal stilles krav om deltakelse på norskkurs for mottakere av sosialhjelp.
- Det innføres en ordning med videreutdanning for norsklærerne, for å heve deres kompetanse.
- Ordningen med gratis kjernetid utvides, og rekrutteringstiltak til barnehage forsterkes.
- Bedre tilbud om grunnopplæring til ungdom med kort botid i Norge, og andre som på grunn av svak faglig kompetanse trenger det for å gjennomføre videregående opplæring. Fylkene skal sørge for et tilbud om forsterket grunnopplæring.
- Det er innført obligatoriske kurs i norsk og samfunnskunnskap (norsk kultur og norske verdier) for beboere i asylmottak. Regjeringen vil vurdere om opplæringen også skal gjøres obligatorisk for andre grupper av innvandrere.
- Flere skal få mulighet til å ta grunnutdanning, videregående opplæring og fagbrev som en del av introduksjonsordningen. Dermed vil de stå bedre rustet til å dekke arbeidslivets behov, og komme i varig arbeid.
- Erstatte dagens krav om at kommunen utarbeider en individuell plan for deltakere i introduksjonsprogrammet, med en kontrakt som også forplikter deltakerne.
- Evaluere integreringstilskuddene, og vurdere hvordan de kan innrettes bedre for å oppnå bedre resultater. Videreutvikle resultatindikatorene på integreringsområdet, for å sikre et godt grunnlag for å mål effekten av tiltakene.
- Forsterke arbeidsrettede tiltak for kvinner, og åpne for samarbeid med sosiale entreprenører for å få flere i jobb.
- Innføre obligatorisk foreldreveiledning i introduksjonsprogrammet, for å skape bedre forståelse for foreldrerollen i et moderne norsk samfunn.
- Bosettingspolitikken strammes inn, og det legges mer vekt på resultater i introduksjonsordningen og mulighet for arbeid når nyankomne flyktninger bosettes.
- For å unngå segregering og fremme integrering, skal det som hovedregel ikke bosettes flyktninger i områder med en høy andel innvandrere.
- Mobilisere det sivile samfunnet for å styrke hverdagsintegrering, med flere felles møteplasser. Prioritere tiltak som øker barn og unges deltakelse på fritidsaktiviteter.
- Styrke tiltakene mot negativ sosial kontroll, tvang og overgrep, gjennom flere minoritetsrådgivere på skolene.
- Forsterke tiltak for å endre holdninger og praksis i berørte miljøer, gjennom frivillige organisasjoners arbeid.
- Styrke rettsvernet for utsatte, blant annet gjennom mulighet for tilbakeholdelse av pass for barn og unge som står i fare.
Bosetting og kvalifisering
Strategien innebærer også en forsterket innsats mot segregering og utenforskap. Det skal være en bedre sammenheng mellom bosettings- og integreringspolitikken. Medbrakt kompetanse, kommuner med gode resultater fra introduksjonsprogrammet, og som lykkes med å få deltakere ut i utdanning eller jobb, skal sammen med regionale arbeidskraftbehov skal vektlegges ved bosetting. For å motvirke segregering og fremme integrering i det norske samfunnet skal det som hovedregel ikke bosettes i områder med høy innvandrerandel.
Regjeringen vil gjennomføre tiltak for rask oppstart av kvalifisering, reformere introduksjonsprogrammet og legge til rette for at flere skal få tilbud om formell fag- eller yrkesopplæring, også som en del av introduksjonsprogrammet.
Gratis kjernetid og bedre språkarbeid
Skal vi lykkes med målet om at ingen går ut av skolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig må vi gi flere barn en god start på skolen. En del minoritetsspråklige barn kan ikke godt nok norsk når de begynner på skolen. Barnehagedeltakelsen har økt, men er fortsatt lavere for minoritetsspråklige barn enn for andre barn. Det gjelder særlig for de yngste barna. Tidlig start i barnehage gir bedre språkutvikling, som igjen gir bedre grunnlag for skolegang og utdanning. Vi har derfor satt av 46 millioner kroner til gratis kjernetid i barnehage for to-åringer fra familier med lav inntekt, og rekrutteringstiltak til barnehager i utsatte byområder er styrket med ni millioner kroner.
Barnehage og skole er viktige arenaer for barns utvikling på mange områder, og særlig for minoritetsspråklige barns norskspråklige utvikling. Det er derfor satt inn tiltak som skal øke kompetansen blant ansatte i barnehage, grunnskole og videregående opplæring, for å ivareta minorittsspråklige barn og unge gjennom hele utdanningsløpet.
50 timers opplæring om norsk kultur
Det er etablert integreringsmottak, som skal legge til rette for raskere arbeids- og samfunnsdeltakelse for nyankomne flyktninger. For å sikre at alle kommer raskere i gang med opplæring innførte vi fra 1. september 2018 en plikt til å delta i opplæring i norsk for beboere i asylmottak sammen med en grunnleggende innføring i det norske samfunnet Det er også innført 50 timers opplæring om norsk kultur og norske verdier for asylsøkere i mottak.