Utdanning gir muligheter for alle

Kunnskap gir selvstendighet for den enkelte og velferd for samfunnet. Barnehage og skole er svært viktige arenaer for å bekjempe sosial ulikhet og utenforskap, og er derfor blant regjeringens viktigste satsingsområder.

Mye går rett vei i norske skoler og barnehager. Elevene lærer mer, er mer til stede, mobbingen går ned og flere fullfører videregående. Samtidig har vi utfordringer å ta tak i. Fortsatt er det slik at en av de aller viktigste faktorene for barnas utdanning er hvilken utdanning foreldrene har. Hvor i landet du bor og hvilken skole du går på har også mye å si for om du får tidlig og god hjelp og spesialundervisning. Regjeringen vil at barnehagen og skolen uavhengig av bakgrunn skal løfte alle barn, og har derfor flere tiltak på ulike innsatsområder.

Gratis kjernetid og flere ansatte i barnehagen
Barnehagen er både en trygg omsorgsarena, og en arena for å lære gjennom lek og stimulere barns naturlige nysgjerrighet. Etter forslag fra regjeringen er det vedtatt Norges første bemanningsnorm for barnehagene. En trygg barnehage med kvalifiserte og omsorgsfulle ansatte gir en god start for barna og gode muligheter til å klare seg videre i livet.

Alle tre-, fire- og femåringer som bor i husholdninger med lav inntekt har rett til 20 timer gratis oppholdstid i barnehage per uke. For barnehageåret 2018/2019 ble inntektsgrensen hevet slik at husholdninger med en samlet inntekt på under 533 500 kroner per år er omfattet.

Fra 1. august 2019 utvides ordningen til også å gjelde 2- åringer og  inntektsgrensen prisjusteres til 548 500 kroner. Regjeringen viderefører at ingen skal bruke mer enn 6 prosent av inntekten sin på en barnehageplass.

Det ble i 2018 bevilget 424 millioner kroner til flere barnehagelærere. For 2019 bevilges det 9 millioner kroner til rekrutteringstiltak i barnehager i utsatte byområder, og 10 millioner til nye studieplasser for å øke andelen barnehagelærere. I 2019 er 263 millioner kroner bevilget til øremerket tilskudd til bemanningsnorm i barnehage.

Flere dyktige barnehagelærere og ansatte gir de minste barna en god og trygg hverdag, dette legger et godt grunnlag for resten av livet.

Tidlig innsats og inkluderende felleskap
Forskning viser at tiltak tidlig i opplæringsløpet har høyere effekt på elevenes læring og personlige utvikling, enn tiltak senere i opplæringsløpet. I skolen har vi sikret flere og bedre lærere. Lærertettheten har økt, og i skoleåret 2018/2019 er det færre elever per lærer på 1. – 10. trinn enn på over 15 år.  Over 27 000 lærere har fått tilbud om videreutdanning siden 2014. Undersøkelser viser at de lærerne som har tatt videreutdanning mener at de har blitt bedre til å undervise, og at elevene lærer mer. Derfor:

• satser vi på dyktige lærere
• har vi gitt skolene plikt til raskt å gi intensiv opplæring for elever på 1-4 trinn som står i fare for å bli hengende etter i lesing, skriving og regning
• har vi satt i gang et videreutdanningstilbud i forskningsbasert begynneropplæring
• har vi innført en samarbeidsplikt for skole og barnehage for å skape en bedre overgang mellom barnehage, SFO/AKS og skole

Barn og elever skal utvikle seg, mestre og lære. Et sterkere lag rundt barna i barnehagen og elevene i skolen er viktig for å sikre at flere lykkes og færre faller fra. Innsatsen må settes inn så tidlig som mulig, både tidlig i et barns liv og raskt når det oppstår utfordringer gjennom barnehage- og skoleløpet.

Kunnskapsdepartementet er  i gang med et stortingsmeldingsarbeid om tidlig innsats og inkluderende fellesskap. Målet med meldingen er å forsterke arbeidet med tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehager og skoler, og gi alle barn mulighet til å utvikle seg, mestre og lære uavhengig av sosial, kulturell og språklig bakgrunn, kjønn, kognitive og fysiske forskjeller. Meldingen skal legges frem for Stortinget høsten 2019.

Flere elever fullfører videregående
Aldri før har flere elever fullført videregående, og aldri før har flere gått rett fra første til andre og fra andre til tredje klasse eller til opplæring i bedrift. Det ble rekord fjerde år på rad i andelen som fikk læreplass i 2018. Samtidig er det fortsatt for mange som faller fra, og som står uten læreplass. Derfor har regjeringen blant annet:

• vedtatt ny struktur på yrkesfag som skal gi mer praksis og spesialisering tidligere.
• Stilt krav om lærlinger i offentlige anbud
• Hevet lærlingtilskuddet med 21.000 kroner per kontrakt

Fraværet i videregående skole holder seg også lavt og ligger fortsatt rundt 20 prosent lavere enn før fraværsgrensen ble innført. Flere elever får karakterer etter at fraværsgrensen ble innført høsten 2016.

Høyere utdanning for alle
Kunnskapsnasjonen Norge har et stort behov for personer med høy faglig kompetanse. Det er et mål at retten til utdanning er reell og at alle skal kunne ta utdanning uavhengig av sosial bakgrunn. Velferdsordninger for studenter er et virkemiddel for å få til dette.

Denne regjeringen har styrket studenters kjøpekraft hvert budsjett, i tillegg til at vi er godt i gang med å innføre 11 måneders studiestøtte og bygger et historisk antall studentboliger. En heltidsstudent får 116 400 kroner i støtte for studieåret 2018–19. Det er 11 600 kroner mer enn den ville ha vært uten regjeringens kontinuerlige satsinger. Til sammenligning stod studentenes kjøpekraft i praksis stille før 2013.

Studentboliger skal sikre studenter et rimelig og forutsigbart boligtilbud, som et tillegg til det private boligmarkedet. I de siste årene har regjeringen gitt tilsagn om tilskudd til 2 200 studentboliger per år, med unntak av 2017 da det ble gitt tilsagn om 2 500 hybelenheter. I 2019 skal det gis tilsagn om tilskudd til 3 400 nye hybelenheter. Til sammenligning ble det gitt tilsagn til i gjennomsnitt under 1000 hybelenheter årlig før 2013.

Mye er bra i norsk utdanning, men mye kan bli bedre. Flere studier sliter med at alt for få studenter gjennomfører, studentene opplever at de ikke får tilstrekkelig veiledning og oppfølging, mulighetene som ligger i digitale læringsverktøy er ikke godt nok utnyttet og samarbeidet med arbeids- og næringslivet må bli bedre. Målet er å bedre kvaliteten i utdanningen for å sørge for at flere gjennomfører og opplever at studiene bidrar til et godt grunnlag i arbeidslivet. Derfor:

• Har regjeringen lagt frem en stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning
• Har regjeringen forpliktet seg til en opptrappingsplan for kvalitet i høyere utdanning på 250 millioner kroner
• Er regjeringen i gang med å utarbeide en stortingsmelding om arbeidsrelevans i høyere utdanning, med vekt på praksis