Bygge ned murer

Som nasjon ble vi satt på en alvorlig prøve 22. juli 2011. Det ble avdekket alvorlige feil og mangler i vår evne til å håndtere store hendelser. Manglende og til dels feil prioriteringer over mange år, hadde satt sine spor.

I ettertid har det vært tverrpolitisk enighet om å styrke beredskapen. Selv om mye er gjort, mener jeg at en burde ha kommet lenger i arbeidet med å følge opp disse anbefalingene.

Derfor overrasker det meg ikke at Norges Offisersforbunds ferske undersøkelse viser at fire av 10 nordmenn tror det er sannsynlig at det kommer nye terroranslag mot Norge, og at mange tror at vi ikke er rustet til å håndtere et slikt anslag.

Regjeringen tar disse tallene på dypeste alvor. Denne undersøkelsen viser at folk ikke føler seg trygge. Den reflekterer også noe av det som er realiteten: På bakgrunn av konklusjonene i Nasjonal trusselvurdering som PST la frem i vinter, må vi legge til grunn at Norge står overfor en økt terrorutfordring nå enn tidligere.

Se helhet

I lys av denne undersøkelsen reiser Norges Offisersforbund en viktig debatt om behovet for en ny totalberedskap for fremtiden. Oppfølgingen etter 22. juli har vist oss at det er avgjørende med godt samarbeid på tvers av sektorer innen beredskapen, slik at vi får mest mulig trygghet ut av ressursene.

Vi politikere har en tendens til bare å løse små biter av et problem – og så glemmer vi å se helheten. En av mine kjepphester er at vi må se helheten i beredskapen.

Skal vi klare å se helhet, må vi bygge ned murene mellom nødetatene, Forsvaret, de frivillige organisasjonene og de ulike aktørene innenfor samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet.

Samarbeid med Forsvaret

Det er avgjørende for vår totale sivile beredskap at samarbeidet mellom politiet og Forsvaret er så knirkefritt som mulig.

Mye positivt har skjedd de siste årene, men fortsatt er det forbedringspotensial. Regjeringen ønsker å fortsette å styrke og utvikle samarbeidet mellom politiet og Forsvaret. Arbeidet med å lovfeste instruksen for Forsvarets bistand til politiet er kommet godt i gang igjen. Det er inngått en ny samarbeidsavtale mellom Politidirektoratet og Forsvaret. Politidirektøren og sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter har jevnlig dialog.

Det viktigste er imidlertid å avklare forventningene om hva slags bistand Forsvaret kan yte.

Vi må vite hva Forsvaret kan tilby i de ulike politidistriktene. Samtidig må politiet erkjenne at det er bedre å anmode om for mye og for ofte bistand, enn å bomme de gangene det virkelig teller.

22. juli-kommisjonen påpekte at det er stort forbedringspotensial når det gjelder kultur og ledelse. Det gjelder også innen politiet og Forsvaret.

Fremtidens politi

Selv om vi har gode bistandsressurser, må vi uansett ha et politi som er rustet for å håndtere sine oppgaver i akuttfasen. Det er det lokale politiet som utgjør grunnberedskapen vår. Når en stor hendelse finner sted, er det lokalpolitiet som må reagere først – innen rimelig tid. Slik vil det også være i fremtiden.

Derfor er det viktigste vi gjør for totalberedskapen, å benytte oss av det mulighetsrommet vi har når vi skal reformere norsk politi.

Vi skal ha et politi som er godt nok bemannet og godt nok utstyrt til å forebygge og oppklare kriminalitet, men også til å håndtere store hendelser som terroranslag.

En forutsetning for å få et slikt politi, er at grunnbemanningen heves. Vårt mål er to politifolk pr. 1000 innbyggere innen 2020. Derfor vil vi legge til rette for at antallet nye og ledige stillinger i politiet øker tilsvarende antall studenter som består eksamen ved Politihøgskolen, inntil målet er nådd.

Denne opptrappingen er allerede i gang. I løpet av inneværende år vil det på landsbasis bli opprettet 340 nye politistillinger.

Den offentlige debatten om politireformen har i stor grad dreid seg om antall politidistrikter. Men for meg er det naturlig først å spørre: Hva skal politiet levere til borgerne? Først når leveransebeskrivelsen er klar, kan vi se på hvilken struktur som best er egnet til å støtte opp om en slik leveranse, slik at oppgavene blir løst mest mulig effektivt.

Styrket sentral krisehåndtering

Under en nasjonal krise kommer det ofte mye ulik informasjon fra mange hold.

Den forrige regjeringen gjorde to viktige grep for å bidra til bedre koordinering. Det ene var å opprette et eget sivilt situasjonssenter i Justis- og beredskapsdepartementet. Det andre var å gi Justis- og beredskapsdepartementet rollen som lederdepartement i alle nasjonale kriser om ikke noe annet særskilt blir bestemt.

Det var riktige grep, men det sivile situasjonssenteret var bare bemannet i kontortiden. Fra 1. april i år har den nye regjeringen sikret at det har døgnbemanning. På den måten blir informasjon fra alle involverte i en nasjonal krise koordinert for å gi beslutningstakere politisk et riktig overblikk over situasjonen, uavhengig av når en krise inntreffer.

Forebygge mot radikalisering

Det er på ingen måte gitt at en terrortrussel vil komme utenfra. Det er viktig at vi griper fatt i unge personer før de blir så radikalisert at de utgjør en trussel.

Å bruke ressurser tidlig for å hindre at en ung person gjør et feilgrep som kan få konsekvenser for resten av livet, er en billig investering.

Før sommeren vil regjeringen legge frem en ny handlingsplan mot radikalisering. Min ambisjon er å gjøre den så konkret som mulig, slik at den blir et nyttig verktøy for alle som er i kontakt med unge mennesker i faresonen. Lykkes vi med forebygging, blir det færre personer som utgjør en fremtidig trussel mot norske interesser.

Angår oss alle

Jeg mener at vi må føre en bred debatt om hvilken retning vi skal ta beredskapen i. Derfor er jeg glad for at Norges Offisersforbund har etablert denne nye arenaen for å diskutere spørsmål relatert til trygghet. Dette er noe som angår oss alle – politikere, fagfolk både på sivil og militær side og vanlige borgere.

Det er viktig at alle stemmer blir hørt.

(Kronikken er tidligere publisert på forsvarslinjer.no.)