Styrket beredskap

Statsministerens kontor skal styrkes for å gi økt oppmerksomhet på sikkerhets- og beredskapsarbeid.

For Høyre-Frp-regjeringen er det en prioritert oppgave å styrke tryggheten for norske innbyggere. For å sikre regjeringens samlede oppfølging på sikkerhets- og beredskapsområdet må alle statsrådene og statsministeren være oppdatert og engasjert i disse spørsmålene. Smertelige erfaringer fra forholdene før terrorangrepet mot Norge i 2011 gjør det særlig viktig å sikre et slikt fokus også på statsministernivå.

Justis- og beredskapsdepartementet har en generell samordningsrolle for samfunnssikkerhet og beredskap. Det enkelte departement har ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap innenfor egen sektor.

Det fritar ikke statsministeren for ansvaret med å lede regjeringens arbeid.

Må se totalbildet

Statsministeren må se totalbildet, foreta vurderinger og støtte justis- og beredskapsministerens arbeid med å løfte beredskapen samlet sett. Derfor er Statsministerens kontor (SMK) styrket med henblikk på å gi statsministeren bedre oversikt og innsikt i utfordringer og muligheter i norsk beredskap. Det er med andre ord feil når Arbeiderpartiet forsøker å skape inntrykk av at ansvar eller myndighet er flyttet i forhold til den endrede struktur vedtatt av den forrige regjeringen i juni 2012.

Tidligere statsminister Jens Stoltenberg har gitt uttrykk for at han kunne hatt høyere bevissthet om risiko og beredskap forut for 22. juli. Dette har vi lyttet til.

SMK er nå organisert for at vi skal få mer kunnskap om risiko og beredskap.

Styrkingen av sikkerhets- og beredskapsarbeidet på SMK inkluderer så langt:

• Oppmerksomheten rundt beredskap er økt både hos statsministeren og resten av regjeringskollegiet. Beredskap som tema drøftes hyppigere blant statsrådene.
• Det er utnevnt en statssekretær ved SMK som skal ha særskilt oppmerksomhet på sikkerhets- og beredskapsarbeidet innenfor alle departementenes områder. Statssekretæren skal bistå statsministeren som leder av regjeringskollegiet, herunder sikre at statsrådene løfter opp viktige beredskapssaker i sine departement til behandling i Regjeringens sikkerhetsutvalg og i regjeringen. Dette gir statsministeren det beste utgangspunktet for å få god politisk rådgivning og ha god dialog i sikkerhets- og beredskapsspørsmål.
• Sentrale fagpersoner fra ulike departementer og etater skal ha korttidsengasjementer ved SMK for å øke vår bevissthet om ulike aspekter ved norsk beredskap ytterligere. Disse engasjementene flytter ikke på ansvar, men bidrar til kunnskapsoppbygging- og deling.
• Statsministeren vil hele tiden vurdere hvordan man styrker rådgivningstjenesten på SMK for å få best mulig oversikt.

I lys av den styrkingen av SMK som Høyre-FrP-regjeringen har foretatt, har Arbeiderpartiet stilt spørsmål om hvem som har ansvar for hva. La oss derfor presisere ansvarsfordelingen overfor partiet som nylig har hatt regjeringsmakt i åtte år og som burde kjenne godt til dette.

• All god krisehåndtering bygger på de grunnleggende beredskapsprinsippene om nærhet, likhet, ansvar og samvirke. Disse prinsippene har alle partiene på Stortinget sluttet seg til.
• I disse prinsippene ligger at det operative ansvaret for å koordinere hendelser skal gjøres av dem som er nærmest krisen. Det er selvsagt hverken justis- og beredskapsdepartementet eller SMK som skal ha det operative ansvaret for å håndtere kriser. Branner skal håndteres av brannvesenet, ordensproblemer av politiet etc.
• Justis- og beredskapsdepartementet har en generell samordningsrolle for samfunnssikkerhet og beredskap, men hvert enkelt departement har ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap innenfor egen sektor.
• Justis- og beredskapsdepartementet er fast lederdepartement ved nasjonale kriser, med mindre annet besluttes særskilt.

Rolle- og ansvarsfordelingen på beredskapsområdet er ikke unik, men tvert imot lik den arbeidsdeling som gjelder mellom fagdepartement og statsministeren på andre områder.

For eksempel er statsministeren sterkt involvert i arbeidet med statsbudsjettet, og har et sterkt rådgiverapparat på SMK for å understøtte det arbeidet. Det rokker likevel ikke ved finansministerens konstitusjonelle ansvar og koordinerende rolle overfor departementene.

Det er spesielt viktig å ha en helhetlig oversikt på sikkerhets- og beredskapsområdet, fordi det berører så mange og spenner vidt.

Mangelfull koordinering

22.juli-kommisjonen påpekte at evnen til å erkjenne risiko har vært for liten, og det har vært mangelfull koordinering og samhandling. Denne problembeskrivelsen har vi grepet tak i, og styrket SMK for å øke bevisstheten og kunnskap rundt beredskapsspørsmål.

I forbindelse med de tragiske brannene i Lærdal og Flatanger så vi at norsk beredskap i all hovedsak fungerer godt. Da vi møtte de lokale beredskapsetatene sa de likevel at de alltid etterstreber å bli bedre. Det mener regjeringen er et prinsipp alt beredskapsarbeid bør bygge på.

Vi vet at vi ikke i tilstrekkelig grad har klart å lære av større øvelser og hendelser. Ved at vi nå får mer kunnskap om disse spørsmålene på SMK kan statsministeren i samarbeid med resten av regjeringskollegiet og særskilt justis- og beredskapsministeren treffe tiltak for å styrke beredskapen samlet sett.

For Høyre-FrP-regjeringen er det en prioritert oppgave å styrke tryggheten for innbyggere i Norge.