Tiltakene må gjennomføres

Én av regjeringens viktigste oppgaver er å sørge for at Norge er rustet til å håndtere fremtidige kriser. Da må vi se hele samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet under ett og sørge for at politiske vedtak omsettes i handling.

Både 22. juli-kommisjonens rapport og politianalysen påviste alvorlige mangler ved beredskapen. For å gjøre noe med disse manglene, er det ikke nok med gode intensjoner og pengebevilgninger. De politiske vedtakene må gjennomføres og få konsekvenser for oppgaveløsningen. Det handler om å gjenreise gjennomføringskraften.

Mulighetsrom

En utfordring innen beredskapsområdet har vært at en i for stor grad har tenkt fragmentert og etatene hver for seg. Skal en forbedre beredskapen tilstrekkelig må en se på større helheter. Vi har et stort potensiale i å tenke mer helhetlig ved å se politianalysen og brannstudien i sammenheng. Samtidig må vi trekke inn frivillige og Forsvaret for å se på potensialet for å samhandle og dra nytte av eksisterende og fremtidige teknologiske løsninger, infrastruktur og øvingsfasiliteter.

I dette arbeidet skal vi ikke først og fremst tegne et nytt kart over hvordan geografien i politi- og beredskaps-Norge skal se ut, men vi skal fokusere på hva som skal leveres og deretter se på hvilken struktur som best er egnet til å gi slik leveranse. Formålet er å frigjøre kapasitet til oppgaveløsningen.

Grunnbemanningen

Grunnbemanning er et avgjørende fundament for å sikre at politiet kan levere gode tjenester i hele landet. I tillegg til operativ tjeneste, skal politiet forebygge og etterforske. Regjeringen vil arbeide for å øke politidekningen vesentlig frem til 2020 og mener vi da bør ha to politifolk pr. 1 000 innbyggere.

Det er et ambisiøst mål, som krever at vi sørger for at nyutdannede politifolk får jobb i politiet om de ønsker det. Samtidig har vi iverksatt seniortiltak som skal bidra til at politifolk som ønsker å stå lenger i tjeneste skal få muligheten til det uten å tape for mye økonomisk.

I 2014 bruker vi 264 millioner kroner mer enn i 2013 på å øke grunnbemanningen og politikraften. Det er viktig for å sikre både beredskap og tilstrekkelig fokus på politiets etterforskning og forebygging.

Beredskapstroppen som nasjonal ressurs ble styrket med 13 stillinger i fjor. Vi øker bemanningen med ytterligere 13 stillinger i år. Det vil gi oss en mer robust styrke og øker beredskapstroppens evne til å håndtere flere alvorlige situasjoner samtidig.

Jeg vil også arbeide for tilstrekkelig transportstøtte, slik at beredskapstroppens operative evne kan forflyttes raskere enn i dag til områder utenfor osloregionen. I dag er det et nært og godt samarbeid med Forsvaret som transportstøtte gjennom Bell-helikoptrene. Samtidig arbeides det med en ny helikopterstudie for politiets vedkommende.  

Samarbeid med Forsvaret

Samarbeidet mellom politiet og Forsvaret utfordres stadig. Det er avgjørende for vår totale sivile beredskap at det samarbeidet er så knirkefritt som mulig. Det er skjedd mye positivt de siste årene, men fortsatt er det forbedringspotensial. Regjeringen ønsker å fortsette å styrke og utvikle samarbeidet mellom politiet og Forsvaret. Arbeidet med en lovfesting av bistandsinstruksen er kommet godt i gang igjen.

Det viktigste er imidlertid klar forventningsavklaring om hva slags bistand Forsvaret kan yte. Vi må vite hva Forsvaret kan tilby i de ulike politidistriktene. Samtidig må politiet erkjenne at det er bedre å anmode om for mye og for ofte bistand, enn å bomme de gangene det virkelig teller. Videreutvikling av samarbeidet mellom politiet og Forsvaret er derfor viktig for å få mer ut av våre totale beredskapsressurser.

Selv om vi har gode bistandsressurser, må vi uansett ha et politi som er rustet for å håndtere sine oppgaver i akuttfasen. Det er det lokale politiet som utgjør grunnberedskapen vår. Når en stor hendelse finner sted, er det lokalpolitiet som må reagere først – innen rimelig tid.

Responstid skal måles

Responstid har vært et tema for politiet over lang tid. Det har vært sterk motstand mot å måle politiets responstid, men nå i år starter den konkrete måling av responstid. Samtidig registreres responskvalitet gjennom de ordinære rapporteringsmetodene i politiet. Ved at alle distrikter bruker samme metode for å måle responstid, får vi også bedre kunnskapsgrunnlag for å sette responskrav.

Slike krav vil komme, og vil variere fra distrikt til distrikt. Norge er et land med svært variert geografi og varierte bosettingsmønstre. Det er viktig for oss å være tydelige på hva borgerne kan vente av politiet. Jeg tror nok at mange forventer betydelig mer av politiet enn det som faktisk kan leveres på enkelte områder. Derfor er det viktig for politiet å være tydelige på hva som kan leveres hvor. Dette vil også bli en viktig del av diskusjonen rundt fremtidens politiorganisering.

Mange må spille sammen

En av utfordringene i det totale beredskapsbildet er at det er mange aktører som ivaretar ulike deler av beredskapen. Det vil det også være i fremtiden. Samtidig er det tatt viktige grep for å sikre en mer helhetlig tenkning på beredskap. Det er nødetatene, Sivilforsvaret, fylkesmannen, kommunene, fylkeskommunene, frivillige organisasjoner, Forsvaret og flere. I tillegg vil alltid den enkelte borger være en viktig bidragsyter ved store hendelser. Det så vi for eksempel under storbrannen i Lærdal nylig. Samhandlingen mellom disse aktørene må sikres.  

Utfordringen med mange aktører er at det er ofte mye ulik informasjon fra mange hold under en nasjonal krise. Den forrige regjeringen gjorde to viktige grep for å bidra til koordinering. Det ene var å opprette et eget sivilt situasjonssenter i Justis- og beredskapsdepartementet. Det andre var å gi Justis- og beredskapsdepartementet lederdepartementsrollen i alle nasjonale kriser om ikke noe annet særskilt blir bestemt. Det var viktige og riktige grep, men det sivile situasjonssenteret var bare bemannet i kontortiden. Fra 1. april i år har den nye regjeringen sikret at det vil ha døgnbemanning. På den måten blir informasjon fra alle involverte i en nasjonal krise koordinert samlet for å gi beslutningstakere politisk et riktig overblikk over situasjonen, uavhengig av når en krise inntreffer.

Sivilforsvaret er en viktig forsterkningsressurs når en krise oppstår – men det er en ressurs som mange har glemt litt. Inntrykket hos mange er at Sivilforsvaret er en gammeldags ressurs beregnet for å bistå under eventuell invasjon fra Russland. Det er helt feil. Sivilforsvaret er en moderne og fremtidsrettet ressurs som ofte har avgjørende betydning som støttefunksjon til nødetatene. Det gjelder både ved store og små hendelser. Fortsatt sliter de med dårlig utstyr og regjeringen foreslo 5,4 ekstra millioner kroner til utstyrsinvesteringer i år.

Bevilgningen til Hovedredningssentralen ble også foreslått styrket ytterligere av FrP/H-regjeringen med ni millioner kroner. Det vil styrke Hovedredningssentralen operative evne til å lede og koordinere redningsaksjoner og ivareta de viktige samvirkeoppgavene.

Nye redningshelikoptre

Beredskap handler mye om ledelse, organisering og bemanning, men også om ressurser og skikkelig utstyr. Rett før jul nådde vi en viktig milepæl i arbeidet med å styrke beredskapen i Norge, da vi undertegnet kontrakten for anskaffelse av nye redningshelikoptre.

Denne anskaffelsen vil ha stor betydning de neste 30 til 40 årene, og vil vesentlig forbedre vår evne til søk og redning i Norge. Det vil også bidra til en vesentlig forbedring av muligheten til transport av nasjonale ressurser ved store hendelser.

Sea King har vært et symbol på sikkerhet langs kysten i to generasjoner. Nå anskaffer vi et nytt helikopter – AW101 – som skal bli det nye symbolet på sikkerhet for de neste to generasjonene. Det nye helikopteret har mye større rekkevidde, bedre allværsevne og større hastighet enn Sea King. Det vil gi mer sikkerhet for folk på sjøen og i hele landet, ikke minst de mer grisgrendte delene.

De første helikoptrene skal etter planen ankomme i løpet 2017, og alle Sea King-ene vil være erstattet innen utløpet av 2020.

Utålmodig

Jeg er opptatt av å være en justis- og beredskapsminister som er handlekraftig og løser politiske utfordringer, uten å skyve oppgaver foran seg. Fordi jeg er en utålmodig sjel, ønsker jeg å se resultater raskt. Samtidig er det viktig også å være tålmodig og finne den rette kombinasjonen av langsiktig strategisk tenkning med håndfaste og gode resultater underveis. 

Det er en viktig ambisjon for denne regjeringen.