Norden går sammen mot ekstremisme

De nordiske landene er frie, åpne og demokratiske samfunn, og det skal de fortsatt være. Men de tragiske terrorhandlingene i Paris og København er dessverre bare to av mange eksempler på krefter som ønsker å vende ryggen til våre grunnleggende verdier.

Disse kreftene skal vi bekjempe. Ved å slå hardt ned på de som angriper oss. Men minst like viktig - ved å forebygge før det kommer så langt.

Bruker vi hverandres kunnskap og erfaringer står vi sterkere. Derfor har vi, fire nordiske ministre, skrevet under på en avtale om et tettere nordisk samarbeid om forebygging av ekstremisme.

Vi skal gjøre hverandre smartere

Selv om det er forskjeller mellom de ekstremistiske miljøene i våre land, er det også mange likheter. Vi kjemper mot de samme grunnleggende utfordringene:

Spredning av ekstremistisk propaganda på sosiale medier i jakten på nye tilhengere. Forbrytelser rettet mot religiøse minoritetsgrupper. Og et voksende antall unge som reiser til utlandet for å kjempe i væpnede konflikter, for så å vende tilbake som en trussel mot våre samfunn. 

Dette er utfordringer vi er nødt til å finne en løsning på. Her vil en ny avtale om et felles nordisk nettverk om forebygging mot ekstremisme hjelpe oss til å dele vår viten langt mer systematisk.

Som ministre får vi et forum hvor vi kan diskutere hvilke tiltak som fungerer. Våre fagfolk vil kunne utveksle de beste metodene og forskningsresultatene til felles gavn. Og sammen kan vi være oppmerksomme på nye tendenser og sørge for å utvikle og tilpasse vårt forebyggingsarbeid, slik at det er rettet inn mot et trusselbilde i stadig forandring.

Et fortsatt fritt og trygt samfunn forutsetter at våre barn og unge forstår og respekterer grunnleggende demokratiske prinsipper og verdier. Verdier som blant annet innebærer aksept og respekt for hverandre - uansett tro og kulturell identitet. Samtidig er det viktig at vi konfronterer antidemokratiske utsagn og at vi utfordrer fiendebilder og unyanserte verdenssyn.

Vi skal strekke ut en hånd til dem som er kommet på feil spor og tilby dem en vei tilbake til våre samfunn.

Her har Danmark gode erfaringer med å koble en mentor til unge som står i fare for å bli rekruttert til ekstremistiske miljøer. Sverige inspirerer med sitt exit-senter for tidligere høyreradikale, Fryshuset. Kommunenes rolle i forebyggingsarbeidet er avgjørende – derfor har Norge igangsatt et toårig forskningsprosjekt som skal bidra til mer kunnskap om hvordan man lokalt i kommunene kan bli bedre til å se og hjelpe unge med utfordringer før de blir radikalisert. En rekke kommuner har arrangert lokale dialogmøter med utgangspunkt i den norske regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Skal gjennomskue propagandaen

Vi skal marginalisere innflytelsen fra de som misbruker internettets grenseløse rom til å spre hat og ideologisk propaganda. Våre barn og unge skal være i stand til å gjennomskue propagandateknikkene. Samtidig skal vi ta til motmæle og være tydelig på hva som er konsekvensene om man velger å sette ekstremistiske miljøers budskap og oppfordringer til kamp ut i livet.

Her arbeider Finland intenst med å skape motfortellinger på nettet. Og siden 2011 har en politienhet i Helsinki arbeidet med å forebygge radikalisering, ved å kombinere kunnskap fra Finlands virtuelle politi med vanlig politiarbeid.

Å forebygge ekstremisme er en stor og kompleks oppgave. Og vi kan aldri sikre oss 100 prosent. Men vi kan sørge for å bruke vår felles kunnskap og erfaringer til å bli enda bedre. Slik at vi sammen kan stanse de kreftene som truer våre frie, åpne og demokratiske samfunn.

(Päivi Räsänen, innenriksminister i Finland,
Anders Anundsen, justis- og beredskapsminister i Norge,
Alice Bah Kuhnke, kultur- og demokratiminister i Sverige og Manu Sareen, sosialminister i Danmark.