Norge i front mot radikalisering

Hva er det som får unge nordmenn til å reise ut og delta i de mest brutale overgrepene i vår tid? Hva får tilsynelatende fredelige norske menn og kvinner til å endre retning i livet og oppsøke voldelige miljøer? Og hva kan vi som samfunn gjøre for å stanse det?

Det er klart for den femte nasjonale radikaliseringskonferansen. Årets tema er propaganda og sårbarhet, og på programmet står IS’ bruk av propaganda, militante høyreekstreme, og radikaliseringens psykologi.

Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme ble lagt frem for over et år siden. Forebygging på tvers av sektorer og tidlig innsats styrkes gjennom 30 tiltak. Planen er dynamisk – tiltakene kan justeres og nye kan legges til. Det er utviklet flere nye tiltak, blant annet tilskuddsordninger for forebygging av radikalisering. Både kommunesektorens organisasjon KS og ordførere har etterlyst midler og regjeringen foreslo i år 17, 5 millioner kroner til lokalt arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme, og fikk Stortingets tilslutning.

De mange gode søknadene som kom inn viser at tilskuddsordningen imøtekommer et behov ute i kommunene. Erfaringer fra prosjektene skal gjøres tilgjengelig for andre kommuner og vil også utgjøre et grunnlag for utvikling av tiltak på nasjonalt nivå.

Den nasjonale veilederen for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme ble lansert 15. april. Målgruppen er personer som gjennom sitt arbeid i førstelinjen kommer i kontakt med utsatte personer. Veilederen gir råd om hvordan man skal gå frem når man er bekymret for om en person er i ferd med å bli radikalisert. Så langt har vi fått positive tilbakemeldinger på veilederen.

Kunnskap er avgjørende i kampen mot radikalisering. Vi må vite mer. I samarbeid med KS har Justis- og beredskapsdepartementet igangsatt et forskningsprosjekt for å kartlegge arbeidet med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme i utvalgte kommuner. Dette prosjektet bidrar til at totalt 30 norske kommuner kan dele viktige erfaringer og bli bedre i sitt forebyggingsarbeid.

Regjeringen er opptatt av å finne gode tiltak for å forebygge terrorisme og spredning av høyreekstremisme. Derfor styrker vi forskningen på området, blant annet gjennom å opprette et senter for forskning på høyreekstremisme og lignende fagfelt. Forskningen bør sees i sammenheng med annen relevant forskning på ekstremisme, radikalisering, terrorisme og hatkriminalitet. Bevilgningen vil fra og med 2016 utgjøre 10 millioner kroner årlig. Pengene skal forvaltes av Norges forskningsråd.

Justis- og beredskapsdepartementet har nylig utlyst to nye forskningsprosjekter. Et på forebygging av hatefulle ytringer og hatkriminalitet på internett og sosiale medier; og et på utviklingstrekk og forebyggingsstrategier knyttet til høyreekstremisme og konspirasjonsteorier i Norge.

Det lokale forebyggingsarbeidet trenger støtte. Det er ansatt dedikerte forebyggingskontakter i syv politidistrikt, og i dag har alle politidistrikt et kontaktpunkt for lokale aktører ved bekymring om radikalisering. Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) skal informere og gi råd til forebyggingskontaktene i politidistriktene og øvrige aktører.

Noe av radikaliseringen skjer også i fengsler, og flere tiltak i handlingsplanen retter seg mot kriminalomsorgen. Det arbeides med å etablere livssynsmedarbeidere i kriminalomsorgen, det utvikles veiledningsmateriell for mentor- og exitordninger, og Kriminalomsorgens utdanningssenter skal gi studentene kunnskap om feltet. Det arbeides også med å forberede mottak av fremmedkrigere som kommer hjem og som skal inn i norske fengsler.

Rekruttering og reisevirksomhet til krigs- og konfliktområder er bekymringsfullt. PST anslår at i overkant av 80 personer har reist fra Norge til Syria. Det er utfordrende å forebygge slik reisevirksomhet, samt håndtere personene når de returnerer til Norge. PST har etablert rutiner for varsling til hjemkommunene når personer som har deltatt som fremmedkrigere returnerer. Dermed kan kommunene vurdere om det er aktuelt å tilby særskilt oppfølging.

Tiltakene er mange, og jeg har tro på at de har en effekt. Det bør hjelpe.

Men vi må ikke tro at trusselen er bortfalt.

Radikaliseringskonferansen, og alt det gode arbeidet som gjøres nasjonalt og lokalt, er viktigere enn noensinne. Konferansen skal bidra til økt kunnskap, stimulere til samarbeid og legge til rette for nettverksbygging, samt bidra til økt oppmerksomhet på feltet.

For det farligste vi kan gjøre i møte med disse kreftene, er å undervurdere dem. Vi må fortsette å stille de vanskelige spørsmålene, og vi må fortsette å se etter gode svar.