Norsk beredskap blir stadig bedre

Riksrevisjonens rapport fikk mye oppmerksomhet i forrige uke. Den ble fremstilt som en rapport som omhandler norsk beredskap i stort. Det er ikke riktig. Riksrevisjonen har gjennomgått en begrenset del av myndighetenes samordningsarbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder etatsstyringen av direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, og deres styring av fylkesmennenes beredskapsarbeid. Det er et viktig område.

Undersøkelsen spenner fra 2011 til høsten 2014. Undersøkelsen er en grundig og viktig vurdering som bygger opp under en del av de funn vi selv har gjort og som er avdekket ved tilsyn av departementet. Derfor har vi også igangsatt en rekke tiltak for å bedre situasjonen i god tid før Riksrevisjonen publiserte sin rapport. Disse tiltakene er kort omtalt i rapporten, men de har ikke virket lenge nok til at Riksrevisjonen tilla det vekt ved sin konklusjon. Det er forståelig.

Riksrevisjonens rapport omhandler ikke politiets beredskap, samarbeid med Forsvaret, samarbeid mellom nødetatene, sikringsarbeid, ledelse og det vi ofte forbinder med beredskap både forebyggende og dersom noe rammer oss. Siden mange nok følte utrygghet når det ble sagt at intet var forbedret siden terrorangrepet 22/7 2011, så vil jeg skrive noen ord om noe av det arbeidet denne regjeringen har gjort på dette området, som altså faller utenfor Riksrevisjonens rapport.

Det er bevilget penger til 700 nye politistillinger. Vi har styrket den skarpeste enden i politidistriktene, såkalte UEH-mannskaper med ca. 320 personer. Samlet er det nå 980 UEH-mannskaper i politidistriktene. Vi har styrket Beredskapstroppen med 13 stillinger. Det er innført krav til politiets responstid for første gang. Alle politidistrikt har tilgang på minst ett pansret kjøretøy. Ny riksalarm er iverksatt. Helikopterberedskapen er bedret ved at responstiden er redusert fra to til en time. Det er laget helt ny nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold (det som før ble omtalt som «skyting pågår»). Politiet er sikret prioritet i mobilnettet fra juli 2014.

PST er styrket med om lag 205 millioner kroner siden regjeringsskiftet, hvis Stortinget vedtar regjeringens forslag til revidert budsjett. Felles kontraterrorsenter ble opprettet i 2014 for å styrke samarbeidet mellom PST og E-tjenesten. Vi har fått i gang et døgnbemannet situasjonssenter i Justis- og beredskapsdepartementet for å bedre ivareta koordineringsrollen og støttefunksjonen ved store hendelser. Hovedredningssentralene er styrket. Sivilforsvaret har fått mer til utstyrsinvesteringer. Alle såkalte skjermingsverdige objekter i justis- og beredskapssektoren er nå blitt sikret i samsvar med sikkerhetsloven. Flere tiltak er gjennomført for å bedre departementets lederfunksjon ved større hendelser.

Jeg etablerte høsten 2013 faste månedlige møter mellom Sjef PST og meg, og mellom politidirektøren og meg. Det er faste møter hver annen måned mellom meg og sjefene i NSM og DSB. Formålet er å sikre god dialog og mulighet til direkte å oppklare spørsmål og fokusere på relevante saker. I tillegg har vi ukentlige fellesmøter mellom meg som statsråd, POD, PST, NSM, DSB og HRS for felles oppdatering.

Redningstjenesten er forsterket og vi har bestilt 16 nye redningshelikoptre – de første kommer i 2017. Innføringen av nødnett vil være gjennomført innen utgangen av året og vil være en avgjørende infrastruktur for alt norsk beredskapsarbeid. Det er etablert nye rutiner for anmodning om bistand fra Forsvaret til politiet. Og Kripos har fra januar 2014 hatt rollen som nasjonalt kontaktpunkt for meldinger om bombekjemikalier.

Vi har revidert det sentrale sivile krisehåndteringsplanverket Sivilt Beredskapssystem (SBS). Det er også gjort for Forsvarets vedkommende (oppdatert Beredskapssystem for Forsvaret). Vi arbeider med ny samordningsresolusjon for samfunnssikkerhet og beredskap for å klargjøre og forbedre den.

Også før regjeringsskiftet høsten 2013 ble det gjennomført en del tiltak. Jeg vil trekke frem to viktige tiltak som ble iverksatt før regjeringsskiftet og som har betydning for håndteringsevnen til politiet. Det er innført minstebemanning på politiets operasjonssentraler som tilsier at det aldri skal være kun en person på jobb. Det ble også innført økte krav til øvelse for polititjenestemenn og kvinner, som nå øver 48 timer i året, mens det før var 40.

Regjeringen har også arbeidet forebyggende gjennom blant annet tiltak for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Det er ansatt syv dedikerte forebyggingskoordinatorer rundt om i Norge som skal jobbe med forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Flere forskningsprosjekter er igangsatt og veiledere laget og distribuert. Det er etablert rutiner for varsling til kommunene om hjemvendte fremmedkrigere og PST har fått ekstra midler til 30 nye stillinger hvor det ansettes personell som kun skal jobbe med problematikken knyttet til fremmedkrigere.

Så tilbake til Riksrevisjonens rapport. Den peker kun på hvordan samordningsvirkemidler utnyttes, hva man har lært av hendelser og øvelser, styringen av DSB, samt fylkesmennenes oppfølging på beredskapsområdet. Altså ikke noen av de ovennevnte tiltakene, som i høyeste grad også omhandler sikkerhet og beredskap. Men også på de områdene Riksrevisjonen peker på er det gjort mye. La meg omtale noen av endringene.

Det er foretatt en omorganisering i Justis- og beredskapsdepartementet for å styrke styringsdialogen med DSB. Vi har redusert mål og styringsparameter dramatisk for å forenkle og forbedre fokus og prioritering. Vi har endret tilsynene med de andre departementene slik at en tydeliggjør hva som er brudd på krav, og tilsynet blir ikke avsluttet før feilen er rettet. Alle tilsyn rapporteres til regjeringen. Vi vurderer å innføre noe av det samme etter evaluering av øvelser. DSB har gjennomgått øvelser fra de siste ti årene for å finne ut hva som går igjen av feil og læringspunkter. Nå skal vi følge dette videre for å sikre at disse tingene blir utbedret. Vi har forbedret og forsterket styringsdialogen med DSB, som igjen har gjort det samme i sin styring av fylkesmanssembetenes samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. Vi utarbeider ny instruks til fylkesmennene som skal tydeliggjøre deres ansvarsområder, og den er planlagt satt i kraft i løpet av året.

Jeg synes også det er viktig å trekke frem Regjeringens Sikkerhetsutvalg (RSU) som nå har fått en ny form med ny regjering. Det avholdes møter i RSU minst én gang hver måned. Det er et av de aller viktigste koordinerende organ vi har, hvor de ulike tjenestene fra sivil og militær side er til stede. Det er statsministeren selv som leder RSU og de faste medlemmene av RSU har grundige og gode diskusjoner og konkrete oppfølgingspunkter av saker som også har stor betydning for samordning og koordinering av regjeringens samlede samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid.

Samordning er helt essensielt i arbeidet med samfunnssikkerhet for alle departementenes ansvarsområder. Derfor har også hele regjeringen jevnlige møter hvor samfunnssikkerhet og beredskap drøftes særskilt.

Trygghet i hverdagen og styrket beredskap er ett av regjeringens viktigste satsingsområder. Vi har gjort mye, men det gjenstår fortsatt en del. Det er også slik at arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap ikke er et arbeid som kan avsluttes på et gitt tidspunkt. For å henge med i utviklingen er vi avhengig av å utbedre og oppdatere rutiner og systemer kontinuerlig.  Trygghet er avgjørende for den grunnleggende friheten til store og små. Det er et stort og viktig politisk ansvar. Det ansvaret hviler på meg, men det er også et ansvar alle politiske beslutningstakere må ta del i.