Dataavlesing vil gjøre hverdagen tryggere

Med dette er et stort lovprosjekt ved veis ende. Regjeringen har, sammen med flertallet på Stortinget, gitt politiet og PST en moderne og viktig metode som lenge har vært etterspurt.

Politiet skal oppfylle sitt samfunnsoppdrag og beskytte borgerne i en situasjon med et annet trusselbilde enn vi har vært vant med. Terrorfaren har økt, og annen alvorlig og organisert kriminalitet brer om seg. Behovet for bedre verktøy har vært prekært. Sist gang politiet fikk styrket sine skjulte politimetoder, var i 2005. Mye har skjedd siden den gang.

Store etterretningshull

Tilgangen til enkle krypteringsprogrammer og kommunikasjonsløsninger har ført til at politiet ikke har tilgang til informasjon de før kunne få gjennom kommunikasjonsavlytting. Det skaper store etterretningshull og gjør at kriminelle og terrorister lettere kan kommunisere uten at politi og PST kan hente inn informasjon.

Ved dataavlesing flytter man tvangsmiddelbruken nærmere den mistenkte. Det betyr at myndighetene får tilgang direkte til den mistenktes kommunikasjonsutstyr i stedet for å gripe inn på linjen mellom flere parter, som ved kommunikasjonsavlytting (fordi informasjonen er kryptert). Politiet gis dessuten adgang til å følge med på mistenktes bruk av et datasystem over noe tid, i motsetning til ved ransaking.

Det er egentlig få prinsipielle skiller mellom dataavlesing og enkelte av de øvrige politimetodene. Både hemmelig ransaking, telefon- og romavlytting er inntreden i den private sfære. Allerede i dag kan svært sensitiv informasjon, som private notater og dagbøker, beslaglegges.

Ikke mer utfordrende for personvernet

Likevel er det naturlig at forslaget skaper debatt. Spørsmålet er imidlertid om denne forsiktige endringen er av prinsipiell karakter og om den reelt sett er særlig mer utfordrende for personvernet enn andre metoder.

Jeg mener det ikke er tilfellet. Det innføres ikke overvåking i stor skala. Denne metoden er rettet mot enkeltindivider det er grunn til å mistenke for alvorlige lovbrudd, eller den kan benyttes for å avverge eller forebygge. Dette handler ikke om overvåking av folk flest. Dette er personer politiet og PST har konkrete grunner til å holde øye med.

Rettssikkerheten ivaretas

Strenge grunnvilkår må være oppfylt for å iverksette dataavlesing. Hovedregelen er strafferamme på minst ti år, men det kan også benyttes i særskilte tilfeller av alvorlig kriminalitet der strafferammen er under ti år. Disse konkrete lovhjemlene er ramset opp i lovteksten.

Samtidig skal kontrollhensyn og rettssikkerheten ivaretas. Dataavlesing vil, i likhet med andre metoder, underlegges domstolskontroll og etterfølgende, ekstern kontroll ved Kommunikasjonskontrollutvalget. For å styrke den tekniske og juridiske kompetansen slik at kontrollen blir effektiv, vil de økonomiske overføringene til utvalget økes vesentlig.

Det er også krav om at metodebruken må være forholdsmessig og nødvendig. I tillegg oppnevnes en særskilt advokat for å ivareta den mistenktes rettigheter ved domstolens behandling av saken. Det vil også være begrensninger for bruken av dataavlesing dersom utstyret er tilgjengelig for et større antall personer eller tilhører grupper som erfaringsmessig fører samtaler av fortrolig art, som advokater, leger og journalister. Dette vil bidra til å beskytte pressefriheten og uskyldige tredjepersoner.

Hverdagen blir tryggere

Nye metoder for å bekjempe kriminalitet vil alltid skape debatt. Hensynet til borgernes trygghet og politiets behov for metoder for å sikre denne tryggheten, må veies nøye opp mot mistenktes rett til privatliv. Denne avveiningen er krevende, og jeg er fornøyd med at Stortinget, med et par endringer, har sluttet seg til Regjeringens forslag. Nå settes endringen i kraft og politiet og PST har fått et nytt og viktig verktøy i kampen mot alvorlig kriminalitet. Det gjør hverdagen tryggere!