Fremtidens politi avhenger av dere

Vi er inne i en viktig tid for norsk politi. Kriminalitetsbildet endrer seg, kravene til politiet endrer seg og ny teknologi gir store muligheter, men også utfordringer. Et av svarene er nærpolitireformen som nå rulles ut over hele landet.                        

Politiet skal få den strukturen og det innholdet det trenger for å gjøre en best mulig jobb.

Dette er en praktisk innrettet reform som skal ruste oss for fremtiden basert på analyser og innspill fra mange av dere, og ikke en reform som først og fremst er drevet frem av politisk ideologi eller teori.                        

Klart behov for reform

Gjørv-kommisjonen og Stortingets oppfølging av denne, og redegjørelser holdt for Stortinget etter terrorangrepene i 2011, synliggjorde behovet for en gjennomgang av norsk politi. Underveis er det klargjort at det er en rekke andre forhold som også legitimerer en større endring av politiet. Politiet har vært teknologisk utdatert, ressurser har blitt brukt lite effektivt, mye har gått til administrasjon og det har vært behov for et kvalitetsløft av etterforskningen.                        

Det er viktig å understreke at politiet leverer godt i dag, særlig fordi vi har så mange dedikerte medarbeidere. Likevel må vi gjøre vårt beste for å løse oppdraget enda bedre, og da må vi være villige til å foreta endringer.                        

Målene for nærpolitireformen er ambisiøse. Etterforskningen skal løftes og det skal blant annet etableres særskilte fagmiljøer i hvert politidistrikt. Spesialkompetanse på vold og overgrep mot barn, vold i nære relasjoner, voldtekt, organisert kriminalitet, menneskehandel og økonomisk kriminalitet skal på plass i alle politidistrikt. Handlingsplanen for etterforskningsløftet vil gi oss et reelt løft når den nå iverksettes. Planen skal være dynamisk, og nye tiltak skal utvikles og iverksettes. Her trenger vi innspill fra alle som kan bidra. Politiarbeid på stedet rulles ut i disse dager.                        

Gjennom reformen skal vi frigjøre administrative stillinger for å styrke både forebygging, etterforskning og beredskap, og vi skal ha en nettovekst på nye politifolk med om lag 350 i året. Responstidskravene vi innførte i 2015 skal forbedres i årene som kommer.                        

Dialogen med kommunene skal intensiveres og forbedres. Forebyggingsarbeid i fellesskap står helt sentralt og forebygging skal være et klart formål med politiets arbeid. Bedre samarbeid med partnere som for eksempel kommuner vil gi viktige synergieffekter som målretter forebyggingsarbeidet enda mer.                        

Kritikken tas på alvor

Nærpolitireformen har, som alle store reformer, møtt kritikk. Blant de kritiske punktene som har vært tatt opp er blant annet klager på at reformen implementeres for raskt, kritikk mot manglende tilskudd for å gjennomføre reformen og bekymringer for et mer sentralisert politi. Dette er synspunkter som vi tar på alvor. Særlig viktig er det å lytte til innspill fra dere som kjenner endringene i hverdagen.                        

Samtidig er det viktig å se på Nærpolitireformen som det den er: En enorm mulighet til å påvirke din arbeidsplass og publikumstilbudet for fremtiden. Aktiv deltakelse, dialog, vise frem muligheter og «best practice» og samtidig som vi er tydelige i budskapet inn mot samarbeidet om gjennomføringen, er avgjørende for å lande dette riktig.                        

Det er riktig at vi har satt opp en stram tidsplan. Likevel er det lagt opp til en grundig prosess. Både tjenestemannsorganisasjoner og kommuner får tid til å uttale seg, og endringer i tjenestestedstrukturen kan klages til Justis- og beredskapsdepartementet i siste instans.                        

Det er også krevende for en organisasjon å «sitte fast» i en reform over tid, derfor er gjennomføringshastighet viktig, samtidig som en sikrer grundighet i prosessen. Ikke minst av hensyn til ansatte som har krav på en raskest mulig avklaring av egen arbeidssituasjon og innplassering. Selv om mange peker på at det er litt dårlig tid, er også mange i politi-Norge utålmodighet med å få på plass en ny struktur.                        

Det er viktig å holde fremdriften oppe for å begrense perioden med usikkerhet for de ansatte.  Samtidig skal tjenestenivået opprettholdes underveis. Det er av den grunn bevilget om lag 400 millioner kroner i årene 2015 og 2016 til gjennomføring av nærpolitireformen og samlokalisering av nødmeldingssentralene for brann og politi. Det er viktig i årene fremover å bidra til at reformarbeidet ikke går ut over tjenesteproduksjonen.                        

For så vidt gjelder sentraliseringsfrykten, vil jeg nevne at det er satt i gang en rekke tiltak for å unngå en for sterk sentralisering. Krav til responstid gjør at politimesterne må kanalisere ressurser slik at de når ut til publikum, også i distriktene. Vi innfører en egen ordning med politikontakt for kommunene, som sikrer en aktiv deltakelse fra politiet i lokalsamfunnene. Det skal videre utformes ordninger for å stimulere til at polititjenestemenn bosetter seg spredt.  I tillegg vil oppbemanningen vi legger opp til sørge for at det vil bli bedre politidekning.                        

Sammen om et bedre politi

Nærpolitireformens suksess avhenger imidlertid i stor grad av fagforeningenes medvirkning. Jeg er utrolig stolt av det arbeidet fagforeningene har bidratt med under utarbeidelsen av reformen. Nærpolitireformen ville sett annerledes ut hvis ikke også fagorganisasjonene kjente på eierskapet til den.                        

Det har vært og er fortsatt god dialog med Politiets Fellesforbund. Jeg er veldig fornøyd med at Sigve Bolstad gir klar melding når ting er i ferd med å utvikle seg i gal retning, for da kan vi gjøre noe med det i fellesskap.                        

Det er allerede gjort veldig mye bra i oppfølgingen av nærpolitireformen og mer er under gjennomføring.  Nærpolitireformen er en kvalitetsreform, ikke en sparereform. Reformen skal bidra til å effektivisere de administrative funksjonene og frigjøre politikraft.                        

Det arbeides hardt i politidistriktene med tjenestestedsstrukturen. Det er et krevende arbeid og det engasjerer mange. Samarbeidet med kommunene ser ut til å gå ganske bra. Jeg har hatt møte med KS som nå kan fortelle at de får tilbakemeldinger om gode prosesser. Det er også viktig at vi lytter til egne ansatte i prosessen og at en tar lokale hensyn.                        

Vi må imidlertid huske at det er ikke lett å løse fremtidens politioppgaver på tjenestesteder med fem ansatte eller færre. Vi har om lag 120 tjenestesteder som er så små. Det gjøres en flott jobb av de som tjenestegjør på disse stedene, men vi må se om ikke en del av disse ressursene kan gi bedre politikraft gjennom en alternativ organisering. Mange steder vil det fortsatt være både små tjenestesteder og reservetjeneste, men den gjennomgangen vi nå får blir et spennende og avgjørende element i suksessoppskriften for fremtidens politi.                        

Jeg har forståelse for at situasjonen under reformen er krevende for alle som jobber i politiet. Mye må gjøres fremover for å opprettholde trykket. Derfor har regjeringen lagt frem et budsjettforslag med stor satsning på politiet, men det vil fortsatt være trangt og økonomien i 2017 kommer også til å være krevende. Vi er på rett vei, men vi klarer bare ett skritt om gangen for å dekke inn etterslepet som er opparbeidet over mange år.                        

Står vi sammen om arbeidet for et bedre politi, kommer vi til å lykkes!