Mangler Tajik grunnleggende kunnskap?

Lederen av Stortingets justiskomité, Hadia Tajik, skrev på vg.no på lørdag om «arven etter Anundsen». Det er sikkert en spennende retorisk øvelse. Innholdsmessig avslører det imidlertid enten en uforklarlig mangel på faktakunnskap hos justiskomite-lederen, alternativt et ønske om å villede det norske folk. 

Jeg skal avstå fra personkarakteristikker, men en skal lytte når Arbeiderpartiet snakker om arv og beredskap. Ingen regjering har tidligere høstet lignende samlet kritikk for manglende oppfølging av beredskapen i landet vårt. Kanskje det er derfor Ap forsøker å tåkelegge.

Det nasjonale beredskapssenteret burde vært på plass og klart til åpning neste år. Det ble først aktualisert i 2003. Deretter fikk det igjen fokus i 2008. Som politisk rådgiver i Justisdepartementet eller politisk rådgiver hos statsministeren, kunne Hadia Tajik tatt tak i denne problemstillingen og fulgt den opp politisk. Da ville vi kanskje ha kommet lenger. Det gjorde hun ikke. Først i 2011 begynte hennes regjering et nytt arbeid, men da så hastverkspreget at kvaliteten var for svak til å bygge videre på. Det er alvorlig svikt i den politiske oppfølgingen av denne saken under forrige regjering som har ført til utsettelsene. Solberg-regjeringen har gjort det Stoltenberg-regjeringen burde ha gjort. Nå er det et bedre konsept, raskere bygging – og det til en billigere penge enn prosjektet Tajik mener burde vært gjennomført.

Det er riktig at vi ikke gjennomfører Arbeiderpartiets nasjonale beredskapssenter, for det ville aldri blitt realisert. Det var urealistisk, både konseptuelt, arealmessig og kostnadsmessig. En dårligere løsning til mer enn 800 millioner kroner mer enn et av de to prosjektene vi nå arbeider med – ifølge uavhengige kvalitetssikrere, ikke politiske vektede spekulasjoner.

Den nasjonale skalerbare operasjonssentralen er lagt vekk av Stortinget. Det ble egentlig lagt vekk av Arbeiderpartiet i Innst. 167 S (2015-2016) om politiets rolle i den nasjonale kriseledelsen også. Der viser Ap kun til Gjørv-kommisjonens forslag, men det uttrykker ikke lenger støtte til et slikt syn og de fremmer ingen forslag i saken. Derfor fremstår det nå som om det bare er Hadia Tajik selv som mener det fortsatt er en god idé.

Jeg kan ikke forholde meg til hva Tajik mener er god beredskap, når et samlet beredskapsmiljø mener noe annet, særlig ikke med den arven hun etterlot seg som del av Stoltenbergs regjeringsapparat siden 2006.

Vi har under gjennomføring en av tidenes største endringer av norsk politi. Vi har ikke 27 politidistrikt som vi hadde da Gjørv-kommisjonen avla sin rapport. Nå har vi tolv. I tillegg skal to av de tolv operasjonssentralene rustes til å håndtere store hendelser og bistand til politidistrikter ved behov. Det reduserer sårbarhet, bedrer håndteringsevne og sikrer oss langt bedre enn en nasjonal skalerbar operasjonssentral. 

I tillegg har Politidirektoratet opprettet et døgnbemannet situasjonssenter etter samme mønster som vi har gjort i departementet. Beredskapen er på et dramatisk høyere nivå nå enn noen gang tidligere, og en nasjonal skalerbar operasjonssentral ville ikke hatt noen betydning for vår evne til å håndtere en nasjonal krise i dag.

Arbeidet med holdninger, kultur og ledelse har høyeste prioritet i departementet og i politiet. Påstander om det motsatte, som det heller ikke fremmes noen støtteargumenter for, faller på sin egen urimelighet. Hva mener Tajik konkret skulle vært annerledes? Tom og innholdsløs kritikk er ikke et bidrag til bedre beredskap. Alle kan si at jorden er flat, men en kan med enkelhet fastslå at det er tøv. På samme måte kan det enkelt fastslås at arbeidet med kultur, holdninger og ledelse i politiet er i endring, men det er selvsagt ikke mulig å gjøre det med et knips eller to. Det er et pågående arbeid som krever utholdenhet.

Det er mer enn 1500 flere ansatte i norsk politi nå enn da Tajiks parti ledet departementet. Siden 2012 er det ansatt om lag 100 flere i Politidirektoratet, som en direkte konsekvens av Gjørv-kommisjonens kritikk for PODs manglende kapasitet og kompetanse til å utvikle og lede norsk politi. Her er tydeligvis ikke Tajik opptatt av å følge kommisjonens anbefalinger. Beredskapstroppen er 40 prosent større nå enn under Ap. Den spisseste beredskapen i politidistriktene (UEH-mannskaper) er det snart dobbelt så mange av. Nye rutiner for oppfølging og samarbeid mellom nødetatene er på plass. Det er også bedre helikopterberedskap. Eksemplene er for mange til å få plass her.  

Heldigvis er ikke Tajik eneste stemme i Arbeiderpartiet på justisfeltet. Hennes fag er kritikk for kritikkens skyld. 

Da er det befriende å høre Jan Bøhlers konstruktive tilnærming til konkrete utfordringer. Jeg tror vi har mye å tjene på saklig debatt om innhold, mens det er lite å hente på historieforfalskning og nedsettende karakteristikker.