Meroffentlighet vil ødelegge for rekruttering av høyesterettsjustitiarius

Regjeringen har hatt et ønske om en så åpen prosess som mulig: Søkerlisten har vært offentlig, og det har vært åpenhet rundt oppnevnelsen av Regjeringens rådgivere og deres mandat. Rådgiverne har redegjort for hvordan de har arbeidet. Det ble innhentet uttalelser fra sittende justitiarius, Riksadvokaten, Advokatforeningen og Domstoladministrasjonen. Disse er også offentlige. Mediene har fått innsyn i disse dokumentene.

Utnevnelsen av justitiarius er ikke nærmere regulert i domstolloven. Det er i forarbeidene lagt til grunn at regjeringen bør «stå noe friere enn i forhold til andre dommerutnevnelser».

Ryddig prosess  

Det har tidligere vært gjort på en meget uformell måte. Dette har jeg endret. Det er viktig å sikre en ryddig prosess med notoritet, og det jeg har lagt opp til ligner mer på en vanlig rekrutteringsprosess enn tidligere.

Det er viktig å få rett person til embetet. Derfor besluttet departementet å oppnevne tre rådgivere som skulle utarbeide en vurdering til Regjeringen. Rådgiverne avga sin vurdering i desember 2015. I en pressemelding 6. oktober i fjor opplyste vi om denne prosessen.

Rådgivernes vurdering inneholder en gjennomgang av den enkelte kandidat, informasjon fra søkernes referanser og vurderinger av hver enkelt søker.

Her kommer de generelle hensyn for å unnta slike vurderinger etter offentleglova § 25 første ledd - unntak for tilsettingssaker - inn, herunder søkernes forventninger om fortrolighet og alminnelige personvernhensyn.

At vi har lovhjemmel for å unnta rapporten er klart. Debatten som nå pågår, ser ut til å dreie seg om meroffentlighet - det bør tilsi at rapporten offentliggjøres, mener noen.

Nødvendig å nekte innsyn  

Departementet har vurdert dette. Men rapporten inneholder vurderinger av en slik karakter at det er nødvendig å nekte innsyn. Dette er i tråd med hvordan søknader, intervju og vurderinger av søkerne til andre ledende stillinger i det offentlige, herunder andre dommerutnevnelser, behandles.

Jeg vil også legge til at meroffentlighet her vil være ødeleggende for fremtidige rekrutteringsprosesser. Dette hensynet har vært bagatellisert i debatten siden dette er en utnevnelse som skjer «så sjelden». Dette argumentet er jeg ikke enig i. Det er viktig at vi også i fremtiden får gode søkere til slike stillinger, at referansepersonene kan uttale seg i fortrolighet og at regjeringen får et så fullstendig grunnlag som mulig for å kunne fatte sin avgjørelse.

Jeg legger også opp til å konferere både med sittende justitiarius og med Stortingets presidentskap. Det gir både den dømmende og den lovgivende og bevilgende statsmakt mulighet til å gi innspill i prosessen.

Jeg vil gjerne delta i en diskusjon rundt hvordan justitiarius i Høyesterett bør utnevnes i fremtiden, og gjerne også om dette bør lovfestes. Det mener jeg er en annen diskusjon enn spørsmålet om innsyn i rådgivernes rapport - i en prosess vi ellers har redegjort for så langt det er mulig.

Det er nødvendig å nekte innsyn i vurderingen av søkerne til embetet som ny høyesterettsjustitiarius, skriver justisminister Anders Anundsen.