Replikk til Hege Ulstein

Hege Ulstein og jeg har en liten prat gående. Hun understreker med rette at vi ikke er enige i hva som er viktig i integreringspolitikken. Jeg respekterer at hun har et annet syn enn meg, men ikke at hun holder tilbake informasjon vi har sendt henne, og på kommentarplass unndrar det faktum at vi har fortalt hvor jeg har hentet eksemplene mine fra.

Ulstein skrev i sitt innlegg «En alvorsprat» at departementet ikke har kunnet fremlegge eksempler som underbygger mine påstander om at enkelte innvandrere for eksempel har sagt nei til å servere øl og svinekjøtt. Det er tydelig at Ulstein ikke har fått det med seg på egen hånd, men blant annet har Dagbladet og Sykepleien skrevet om dette. Da Ulstein etterspurte eksempler, ble hun tilsendt Dagbladets artikkel.

En som derimot selv er kjent med dette, er Amal Aden. Da hun nylig skrev om denne problemstillingen, fikk hun i etterkant over 300 trusler. I det lyset fremstår det noe merkelig at Ulstein avkrever eksempler fra meg for å akseptere at dette faktisk er en problemstilling. Hun burde ikke tåkelegge det faktum at enkelte sier nei til å utføre arbeid som å servere svin til beboere i kommunehelsetjenesten, og burde ikke tåkelegge det faktum at det er en utfordring for det norske samfunnet.
Ja, jeg er redd for at Hege Ulstein ikke tar innover seg realitetene når det kommer til utfordringene det norske samfunnet står overfor. En ting er å ikke ta inn over seg realitetene, en annen ting er å late som du ikke er blitt gjort kjent med dem. Selv om noe er innhyllet i tåke, så blir det ikke borte av den grunn.