Bommer grovt

Avisen legger vekt på at det er regjeringen og min iver som skal være grunnen til at saken om Mahad Adib Mahamud har fått vedtak fra Utlendingsdirektoratet om at hans statsborgerskap skal trekkes tilbake. Dette er feil. Saken hans startet allerede lenge før jeg ble innvandrings- og integreringsminister.

Selv om avisen går langt i å hevde at regjeringen mangler sunn fornuft, er det slik at en bred enighet i Stortinget fra 2005 har ligget fast i denne typen saker. Det har ikke vært regelendringer på dette området, og det eneste denne regjeringen har gjort i disse sakene, er å håndheve norsk lov. Det mener jeg er både rettferdig og fornuftig. Jeg som statsråd kan selvsagt ikke gå inn i enkeltsaker.

Regjeringen mener det skal være tydelige regler for de som lyver seg til opphold og statsborgerskap i Norge. Dersom vi lemper på kravene og sier at det er greit at man lyver til norske myndigheter, vil det være et tydelig signal til resten av verden om at det er bare å lyve seg til norsk statsborgerskap - trenerer man saken lenge nok, vil man få amnesti. Det er både grunnleggende urettferdig, og ikke minst går det utover reelle flyktninger som flykter fra krig og konflikt og trenger beskyttelse.

Jeg mener juks og bedrag overfor myndighetene skal få konsekvenser. Utlendingsmyndighetene gjør grundige vurderinger i denne typen saker, og selv om det har fremstått i flere medier som om de etter eget forgodtbefinnende setter i gang slike saker, er det på ingen måte slik. En rekke forhold vurderes nøye, og rettssikkerheten er god. Vedkommende kan både ta saken til Utlendingsnemnda og til domstolene.

Det kan ikke være slik at vi ender opp med en politikk som belønner juks og løgn. Det ville vært et enormt paradoks overfor alle de vi ønsker å hjelpe ved å få beskyttelse i Norge, eller som vi hjelper direkte i nærområdene. Jeg håper Fædrelandsvennen ved neste anledning ikke bare baserer lederartikkelen på følelser, men også på sunn fornuft.