Likhet for loven

Men vi kan vel ikke ha det slik at det er om vi liker en person som skal avgjøre om man fratar statsborgerskap eller ikke?

Misbruk. Et grunnleggende prinsipp i Norge er likhet for loven. Det skal ikke være forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker. Da blir det spesielt om man skal ha egne lover og regler for de som integrerer seg godt, mot de som ikke er like ressurssterke.

Jeg mener det er grunnleggende for norsk asylpolitikk at de som har jukset seg til opphold og statsborgerskap, skal avdekkes og få dette fratatt. Grunnen til dette er at de har misbrukt systemet vårt, og er med på å gjøre det vanskeligere for reelle flyktninger som trenger beskyttelse og som vi er forpliktet til å gi beskyttelse.

Sikre legitimitet. I forbindelse med tilbakekall av statsborgerskap gjør utlendingsmyndighetene grundige vurderinger etter et lovverk som et bredt flertall i Stortinget vedtok i 2005. Regjeringen skal håndheve loven, og det har vi gjort ved å sette ressurser til å avdekke denne typen saker. Det er viktig både for å sikre legitimiteten til asylinstituttet og sørge for folk flest sin tillit til asylpolitikken og systemet vi har i dag.

God rettssikkerhet. Rettssikkerheten i Norge er god, og det er først Utlendingsdirektoratet (UDI) som gjennomfører grundige vurderinger, etterfulgt av at den som får statsborgerskapet tilbakekalt kan ta saken videre både i Utlendingsnemnda og for domstolene. Dette er alvorlige saker hverken jeg, UDI eller noen andre tar lett på. Vi må ha et system som avdekker de som jukser seg til opphold og statsborgerskap i Norge. Alternativet er tross alt ikke holdbart om vi skal føre en ansvarlig asylpolitikk.

Dersom man skulle gi et frislipp til personer som har jukset og løyet til norske myndigheter, vil det kunne bidra til at flere kommer nettopp for å misbruke vårt sjenerøse system.

Norge er et attraktivt land, og vi bør ikke lage politikk ut av enkeltsaker - vi må ha et system som både er ansvarlig og langsiktig.